Skandaløs prosess rundt fordeling av stipendiater

I forbindelse med kriterier og tildeling av stipendiatstillinger 2016 er det viktig at det samlede fagmiljø på Høgskolen i Oslo og Akershus er klar over hva som har skjedd.

1. Stipendiene ble utlyst i konkurranse på tvers av alle disipliner, fag og profesjoner på hele høyskolen, noe som gjorde det umulig ta hensyn til faglige og profesjonsspesifikke fagtradisjoner og tilnærmingsmåter i kvalitetsvurderingene, som om kvalitet kan måles etter samme mal for alle. Det blir som å sammenligne hummer og kanari. Kriteriene var i tillegg veldig uklare og søknadsskjemaet var uryddig og mer fokusert på tall og statistikk enn faglig innhold i prosjektet
2. Stipendiene ble utlyst direkte til fakultetsgodkjente FoU-grupper og andre forskergrupper, noe som gjorde at man fikk inn ca. 110 søknader. Den store mengden sammen med korte frister og tidspress gjorde i seg selv behandlingen uforsvarlig.
3. Det mest oppsiktsvekkende er at søknadene ble behandlet teknisk-elektronisk gjennom survey-svar som ble summert og kalkulert maskinelt, og rent administrativt ved at administrativt ansatte vurderte prosjektbeskrivelsene og et par andre punkter presumptivt rent søknadsteknisk, men ikke faglig.  Å ikke behandle denne typen søknader faglig er i seg selv høyst betenkelig og neppe forsvarlig i forhold til vanlig praksis i Norge. Dette skjedde ved en høgskole som har satt seg mål å bli universitet.
4. FoU-utvalget ved HiOA hadde veldig kort tid for å behandle dem. Utvalgsmedlemmene, som  fikk søknadene ferdig rangert av FoU-administrasjon ved HiOA,  hadde kun én dag til å gjøre seg kjent med innstillingen og søknadene.
5. Prosessen medførte at man ikke hadde noen styring med skjevfordeling mellom PhD-programmene. Resultatet ble da også at noen programmer fikk mange, mens andre fikk få eller ingen. Gjennom denne metoden fraskrev HiOAs sentrale FoU-utvalg seg ansvar for en balansert og faglig forsvarlig utvikling av alle egne PhD-programmer. De langsiktige konsekvensene av en slik ansvarsfraskrivelse er skjevutvikling uten styring av hele høyskolen.
6. I tillegg kan det reises velbegrunnet tvil om den faglige nøytraliteten i den såkalte søknadstekniske vurderingen. En slik søknadsteknisk vurdering vil ut fra egen indre logikk favorisere søknader fra bestemte fag og tilnærmingsmåter hvor stipendiatprosjekter er forhåndsdefinert som nisjeoppgaver inn i store pågående prosjekter, gjerne basert på laboratorievirksomhet og veldefinerte, tekniske oppgaver.

Konklusjon:

Vi mener at

1. Høgskolens/universitetets oppgave primært er profesjonsutdanning og –forskning. 
2. Undervisningen skal være forskningsbasert. 
3. For å kunne opprettholde utdanningenes master- og PhD-tilbud kreves et visst antall stillinger på førsteamanuensis- og professornivå.
4. PhD-stillinger er rekrutteringsstillinger som både skal sikre utdanningstilbudene \ utdanning av nye forskere på profesjonsfeltet og forskningen.
5. Hvis fakulteter og institutter ikke får tildelt PhD-stillinger, er det en fare for at de på litt sikt ikke har tilstrekkelig antall førstestillinger til å opprettholde utdanningene og forskningsmiljøet. Vi vil imidlertid understreke at tildelingen skal skje etter meget høye kvalitetskriterier, men kriteriene må tilpasses de forskjellige fags/profesjoners egenart.
6. Stipendiatstillinger bør tildeles fakulteter, som igjen kan tildele dem til institutter på en faglig forsvarlig måte.

Det er verdt å merke seg at tildelingsprinsippene ble endret av HiOAs FoU-utvalg høsten 2015 fordi den tidligere metoden hadde visse uheldige konsekvenser. Men innføringen av ny tildelingsordning i løpet av senhøsten 2015 og januar 2016 var beheftet med så mange prinsipielle, faglige - og prosessmessige svakheter (nevnt ovenfor) at denne ordningen må skrotes ved neste korsvei.

Hva mener dekaner og instituttledere? Vi regner også med at høgskolens rektor, Curt Rice, vurderer ordningen nøye. Vi tror heller ikke at departementet vil være tilfreds med at stipendiatstillinger fordeles etter rent teknisk-administrative prinsipper.