Inviterer til nytenking i EU

PublisertMandag, 17. april 2017 - 17:55-OppdatertMandag, 24. april 2017 - 1:53
Denne uka kommer lederen av EUs program for innovasjon og forskning til Oslo. Ledere ved Universitetet i Bergen, med rektor Dag Rune Olsen i spissen, benytter anledningen til å rette et kritisk søkelys på programmet.
Rektor, Universitetet i Bergen
Prodekan, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiB
Dekan, Det humanistiske fakultet, UiB
Dekan, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Bergen
Meninger · H2020. En forskningsbasert kunnskap om samfunnet må ha en helt sentral plass når de store samfunnsutfordringene adresseres i en urolig tid, skriver ledere ved Universitetet i Bergen og retter kritikk mot EUs program for innovasjon og forskning.

Våre samfunn utfordres. Globalt og nasjonalt. Forståelsen av samfunnsutfordringene Europa står overfor må baseres på grunnleggende samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse. En forskningsbasert kunnskap om samfunnet må ha en helt sentral plass når de store samfunnsutfordringene adresseres.

Samfunnsutfordringene står helt sentralt i EUs program for innovasjon og forskning. Programmet er det største av sitt slag i verden. Onsdag den 19. april besøker øverste leder for programmet, Robert Jan Smith, Oslo for å delta på en konferanse i regi av Norges Forskningsråd og Kunnskapsdepartementet.

Konferansen tar for seg perspektiver og prioriteringer for EUs neste forsknings- og innovasjonsprogram. Utformingen av dette programmet er av stor betydning, ikke bare for norske universitets- og forskningsmiljøer. Programmet vil være viktig for sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle forhold når det gjelder Europas fremtid. Det vil legge premisser for å utvikle kunnskap som former fremtidens Europa. EUs investering i denne forskningen, til en verdi av 7-8 milliarder Euro, vil også gi kunnskap av stor betydning langt utover Europa.

En betydelig del av EUs nåværende forskningsprogram, Horizon 2020 (H2020), har fokus på de store samfunnsutfordringene («Societal Challenges») og har vært utformet med tverrfaglige intensjoner. I utgangspunktet er dette svært positivt for samfunnsvitenskapene og de humanistiske fagene (SSH). Invitasjonen i programmet for «Societal Challenges» har vært tydelig rettet mot SSH-fagene for at disse skulle bidra med grunnleggende innsikter på alle felt. Utfordringer knyttet til klima, teknologi, helse fordrer forståelse av samfunn og kulturelle forhold.

Nettopp derfor vektlegger programmet samfunnsdimensjonen i disse utfordringene. Det er ikke isolert sett nyttig med innovasjon innenfor teknologi og helse om det ikke finnes samfunnsmessig aksept for nye oppfinnelser og løsninger. Videre er det ikke mulig for et samfunn som ikke har en velfungerende offentlig samtale – et demokrati bygget tillit og integrering – å håndtere de store utfordringene knyttet til klima, helse, migrasjon, arbeidsledighet og synkende sosial deltagelse osv.

H2020-programmet har vært en suksess på mange forskingsområder, ikke minst prestisjeprogrammet styrt av ERC (European Research Council), som tydelig har vektlagt fremragende grunnforskning. Innenfor denne pilaren i H2020 har alle fagområder hatt stort rom for dristig nytenkning, og SSH-fagene (Soscial sciences and humanities) har hatt stort gjennomslag.

Likevel, erfaringene med det nåværende EU-programmet H2020 har også vært skuffende. Til tross for programmets tydelige ambisjoner om tverrfaglighet og forskningsbasert kunnskap om samfunnet har tverrfagligheten og SSH-kunnskap fått liten plass i programmet. Dette må endres i det kommende programmet. Det viktige spørsmålet vi må stille når utforming av EUs neste rammeprogram nå er i gang, er følgende: Hva er det som gjør at SSH-fagene har blitt for lite integrert i forskningsprosjektene til tross for at intensjonene har vært reell deltagelse av samfunnsvitere og humanister i alle del-program?

Svaret er dessverre enkelt, men også svært alvorlig: SSH-forskerne har i manglende grad fått bidra med premisser og grunnkompetanse. Derimot har SSH-forskere i stor grad fått en pliktskyldig «tilleggsrolle». Vinklingen på forskingen har ofte vært styrt fra de andre vitenskapene. H2020-programmet har altså i stor grad unnlatt å inkludere reell samfunnsvitenskapelig og humanistisk kompetanse. Tallenes tale er tydelig: Til tross for ambisjoner om det motsatte er SSH-fagenes andel av det 8. rammeprogrammet (H2020) redusert med mer enn en tredjedel sammenlignet med det forrige rammeprogrammet. Dette er et slående paradoks: I forskningsprogrammet H2020, som i så stor grad vektlegger betydningen av SSH-kompetanse, er andelen samfunnsvitere og humanister involvert i forskning om de store samfunnsutfordringene betydelig redusert.

Dette er ikke bare kritisk for samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskningsmiljøer. Det er også svært alvorlig for den kunnskapen som produseres. Eller, riktigere, for den kunnskapen vi ikke produserer og dermed går glipp av. For eksempel: Vi lever i en tid hvor det digitale og det virtuelle har stor innvirkning på sosiale relasjoner. Ny forståelse av hva som ligger i samhandling oppstår for eksempel gjennom bruk av sosiale medier, teknologi og digitale plattformer. Dette redefinerer ikke bare den offentlige sfære, men også våre forståelseshorisonter. Grunnleggende sett redefineres virkelighetsforståelse (jfr. «fake news»-debatten), forståelse av hva arbeid er, hva produksjon er, og – ikke minst – hva et menneske er (jfr kunstig intelligens). Dette er nettopp sentrale og grunnleggende humanistiske og samfunnsvitenskapelige spørsmål: Hva er et menneske, hva er et samfunn, og hvordan kan teknologi, klimatrusler, og ny forståelse av kropp og helse (jfr bioteknologi) utfordre nettopp slike grunnlagsproblemer. Forståelse og nytenkning om slike utfordringer kan ikke møtes med teknologiske løsninger. De må integreres i grunnleggende kunnskap hvor SSH-fagene gjennom sine perspektiv på menneske, samfunn og kultur setter premissene.

Hvilke implikasjoner bør så erfaringene fra H2020 brutte ambisjoner få? Vi mener det neste rammeprogrammet i EU må utformes på en ny måte. For det første må kunnskap om samfunn og kultur stå sentralt, og integreringen av SSH-fagene må være reell. Dette kan best sikres ved at SSH-forskere er med på å utforme problemstillingene i mye større grad enn i dagens H2020-program.

For det andre må fagfeller med SSH-kompetanse i større grad være integrert i evaluering av hvilke prosjekter som skal få tilslag.

For det tredje må det kommende rammeprogrammet bygge på en egen og tydeligere SSH-drevet pilar. Denne pilaren bør invitere til nytenkning av grunnlagsproblemer som er sentrale i en europeisk samtid preget av stor politisk uro og store sosiale og kulturelle spenninger.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Har du fått med deg?