Ja til kompetansekrav, også på barnetrinnet

Geir Allan Stava i Skolenes landsforbund er bekymret for at innføring av kompetansekrav i flere fag kan føre til dårlige tilbud til elevene og til at det blir vanskelig å rekruttere lærere i fulle stillinger. Dette ifølge en kronikk her i Khrono fredag 8. november.

Dette er en bekymring vi i Creo – forbundet for kunst og kultur ikke deler. Tvert imot er vi bekymret for hva det fører til om elevene ikke får undervisning av kvalifiserte lærere, og da spesielt i de praktiske og estetiske fagene.

Både i musikkfaget og i kunst- og håndverksfaget ser vi en bekymringsfull tendens til at skoleeier og rektor nedprioriterer å ansette lærere med relevant kompetanse. I dag er det for mange lærere uten eller med for lav kompetanse i skoleverket.

Kun tre av fem lærere som underviser i musikk på grunnskolen har faglig fordypning, to av fem har ingen faglig fordypning målt i studiepoeng. Bare en av fire musikklærere har kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng eller mer. De som har fordypning i faget tilsvarende 30-59 og 1-29 studiepoeng, utgjør henholdsvis 19 og 17 prosent av de som underviser i faget.

En av fem lærere i kunst og håndverk har minst 60 studiepoeng, og like stor andel har 30-59 studiepoeng fordypning i faget. I alt har over halvparten (56 prosent) av lærere som underviser i kunst og håndverk fordypning i faget. De kvinnelige lærerne har i større grad fordypning i faget enn de mannlige lærerne, 58 mot 45 prosent.

Det er dette som er bekymringsfullt. Grunnlaget for fremtidens kunst- og kulturliv, både det profesjonelle og det frivillige, legges tidlig. De fleste kunstnere, og spesielt gjelder dette musikere og dansere, må starte sin opplæring tidlig, gjerne i 6- til 8-årsalderen.

Det er derfor avgjørende at det finnes dyktige og kompetente lærere over hele landet, i alle kommuner, som kan lære opp, motivere og rettlede de som har vilje og talent til å lære seg et kunstfag. Ikke alle av disse vil bli profesjonelle utøvere, men mange av dem vil bli verdifulle aktører i det frivillige kulturlivet, og mange av dem vil også bli framtidens kompetente og interesserte publikum. Slik opplæring kan ikke overlates til lærere uten relevant faglig kompetanse.

Alt for mange av våre barn og unge blir undervist i musikk og i kunst og håndverk av lærere som selv ikke har vært i befatning med disse fagene siden de selv gikk i ungdomsskolen. I andre fag ville dette vært alarmerende. Jeg tror ikke noen ville godtatt at barna deres ble undervist i matematikk av noen som ikke har løst en ligning siden niende klasse.

Skolenes landsforbund er også bekymret for at dette vil føre til flere deltidsstillinger. Det er etter Creos syn ikke nødvendigvis en naturlig konsekvens. Vi er også for heltidsstillinger, og arbeider aktivt for dette. Derfor har vi i våre innspill pekt på at et stort bidrag til å styrke kompetansen i estetiske fag i grunnskolen kan være å benytte den kompetansen som kommunenes kulturskolelærere innehar.

Læreplanverket for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskolene og kulturskolen i fagene musikk og kunst og håndverk. Kulturskolens lærere kan være en viktig ressurs for grunnskolens undervisning gjennom for eksempel felles prosjekter og bidra til å styrke kunst- og kulturopplæringen i grunnskolen.

Statistikk fra 2008 viser at 15,6 prosent av kulturskolelærerne underviser i grunnskolen og i den videregående skole. Det er grunn til å tro at det er disse lærerne som innehar best kompetanse og holder det høyeste nivået på undervisningen i musikkfaget og i kunst- og håndverksfaget i grunnskolen.

En kulturskolelærer har typisk bakgrunn fra eget kunstfag og egen kunstfaglig utdanning. De fleste har i dag også bakgrunn fra egen tid som elev ved en kulturskole. Dette betyr at de aller fleste har bedrevet faget sitt siden tidlig i barneårene. De aller fleste utøver også sitt fag utenfor kulturskolehverdagen, enten som profesjonelle kunstnere eller som viktige bidragsytere i det lokale, frivillige kulturlivet.

Også når det gjelder den formelle bakgrunnen ser vi en helt annen kompetanseprofil blant disse lærerne. Dessverre er ikke denne gruppen inkludert i «Kompetanseprofiler i grunnskolen» - noe de burde ha vært – men det finnes tall likevel, blant annet fra Kulturskoleutvalgets rapport fra 2010.

Inkludert i denne rapporten finnes en undersøkelse, der 75 prosent av alle kulturskolene svarte. Der oppgis at 22 prosent av kulturskolelærerne har mastergrad eller hovedfag (300 eller 360 studiepoeng), 47 prosent har bachelorgrad (180 studiepoeng) og 17 prosent har annen relevant fagutdanning. 14 prosent oppgir å ikke ha formell kompetanse. Dette er for en stor del eldre folkemusikere, jazzmusikere og andre kunstnere innenfor sjangre der formelle utdanningstilbud har manglet før i de siste 20 til 30 årene.

Så mens bare en av fire musikklærere og en av fem kunst- og håndverkslærere har over 60 studiepoeng, har nesten syv av ti (69 prosent) av kulturskolelærerne over 180 studiepoeng, og nesten ni av ti (89 prosent) relevant fagutdanning.

Siden mulighetene til å ta utdanning i stadig flere sjangre har blitt betydelig bedre med årene, og siden det nå er ni år siden denne undersøkelsen ble gjennomført, er det grunn til å anta tallene for kulturskolelærere nå er enda høyere.

Det finnes over 4.000 kulturskolelærere rundt om i de norske kommunene. Disse kan bli en betydelig ressurs i arbeidet med å øke andelen lærere med kompetanse i de praktisk-estetiske fagene. Ved å tenke litt bredere i den enkelte kommune, ved å utlyse kombinerte stillinger, ved å innføre kompetansekrav også for å undervise i de praktisk-estetiske fagene på barnetrinnet, og ved å utvikle samarbeidet mellom grunnskole og kulturskole, er jeg sikker på at vi både får bedre opplæring, flere kvalifiserte lærere og flere som blir ansatt i heltidsstillinger.