Prorektor for utdanning på Norges Handelshøyskole (NHH), Linda Nøstbakken. Foto Eivind Senneset/NHH
Prorektor for utdanning på Norges Handelshøyskole (NHH), Linda Nøstbakken. Foto Eivind Senneset/NHH

Flere studenter drar på utveksling. En høgskole skiller seg spesielt ut.

Utveksling. I 2018 var det 7283 studenter som dro på utveksling, det er 446 flere enn året før, og en svak økning målt i forhold til totalt antall registrerte studenter.

Publisert   Sist oppdatert

(Oppdatert med nye tall for andel studenter som drar på utveksling av de uteksaminerte basert på 2018-tallene. Kilde: NSD/Kunnskapsdepartementet)

Totalt sett er det svært liten endring i andelen av norske studenter som er på utvekslingsopphold årlig. Ferske tall viser at i 2018 var det 7283 studenter som dro på utveksling, i 2014 var tallet 6470.

Andelen av studenter på utveksling totalt sett var i 2014 på 2,58 prosent, mens andelen i 2018 var på 2,64 prosent.

Når man ser på andelen av alle uteksaminerte studenter som faktisk har vært på et utvekslingsopphold, altså har hatt et opphold med varighet tre måneder eller mer, øker prosentandelen ganske betraktelig. Nye tall viser at 16 prosent av de utekasminerte studentene, 2018.tall inkludert, hadde vært på utveksling. Det betyr at hver sjette student drar på et utvekslingsopphold på tre måneder eller mer.

Antall studenter på utveksling

År Antall %*
201464702,58
201564642,48
201668892,56
201768372,50
201872832,64

*Prosent av totalt antall registrerte studenter. Kilde: DBH/NSD

Regjeringen og statsråd Iselin Nybø jobber med en Stortingsmelding om mobilitet og økt utveksling. De ønsker at normalen skal være at studentene drar ut og målet er at hele 50 prosent skal dra på utveksling.

Per i dag er det bare den statlige vitenskapelige høgskolen, Norges handelshøyskole (NHH), som klarer dette målet.

Les også: Ber Nybø vurdere virtuell utveksling og godta kortere utenlandsopphold

NHH: — Vi gjør mye for å få studentene til å reise ut

Prorektor for utdanning ved NHH, Linda Nøstbakken, er svært fornøyd med at de fortsatt er best i andel studenter som reiser ut.

— Dere må jo gjøre noe riktig. Hva er det?

Vi har også jobbet mye med å tilpasse studieprogrammene slik at det er enkelt å reise ut.
Linda Nøstbakken
Prorektor for utdanning, NHH

— Vi synes selv at vi gjør ganske mye. Utveksling er tema på informasjonsmøter allerede i studentenes første uke på studiet. Dessuten snakker vi stadig om temaer som viser viktigheten av internasjonal erfaring, for eksempel ved å fortelle studentene at verden endrer seg raskt og stadig blir mindre og at vi må lære å samarbeide med folk med andre bakgrunner, sier Nøstbakken til Khrono.

— Vi har også jobbet mye med å tilpasse studieprogrammene slik at det er enkelt å reise ut. Vi vil gjøre vårt for at det skal være godt tilrettelagt og at det ikke skal være noen store praktiske hindre som gjør det vanskelig å dra ut, legger hun til.

Ett semester spesielt tilrettelagt for utveksling

Antall studenter totalt på utveksling, universiteter og statlige høgskoler, rangert etter 2018-tall

Institusjon 2014 2016 2018
NTNU100012451370
UiO91010651095
UiB680740715
UiA355405425
OsloMet**470360380
HVL*****345370375
UiT175220275
UiS165225260
USN***225245260
Innlandet****195180200
NMBU130180150
Volda90110115
Østfold6510090
Nord*707580

*I 2014 Universitetet i Nordland ** 2014 og 2016 som HiOA ***2014 og 2016 Høgskolene Buskerud Vestfold og Telemark ****2014 og 2016 Høgskolene i Lillehammer og Hedmark *****2014 og 2016 Høgskolene Bergen, Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund. Kilde: DBH/NSD

På NHH har de lagt opp ett semester på bachelorgraden hvor det er spesielt tilrettelagt for utveksling, og mange reiser nettopp da.

— I tillegg snakker vi mye om utveksling og internasjonalisering. Alle snakker om det. Mye. Både studenter og ansatte. Det har blitt en kultur for å reise ut her, sier hun.

Nøstbakken sier at de jobber med internasjonalisering på mange måter og at utveksling kun er ett av verktøyene.

— Vi teller de som reiser ut, men er også opptatt av internasjonalisering hjemme. De som ikke har mulighet til å reise ut skal også få noe av denne gevinsten, sier hun.

For noen år siden la NHH om til «enhetlig ledelse» og erstattet mange utvalg med ett utdanningutvalg. I det nye utvalget er internasjonalisering tema og seksjonsleder for internasjonale relasjoner, Astrid Foldal, er fast medlem.

— Hun sørger for at vi hele tiden tenker internasjonalisering. Dette er ikke lenger et tema for en gruppe på siden.

— Hva kan andre utdanningsinstitusjoner lære av dere?

— Jeg tror det er en del ting som gjør dette lettere for oss. Alle våre studenter fordeler seg på få studieprogrammer innenfor økonomi. Det finnes lignende studier over hele verden og vi har mange gode partnere, som gjør at vi kan sikre kvalitet og trygghet for studentene, sier Nøstbakken.

— Jeg er overrasket over hvor godt den interne omleggingen fungerte. Å ha ekspertene med i diskusjonene har vært viktig. Det viktigste er å gjøre det enkelt for studentene å reise ut, avslutter hun.

Nedgang på OsloMet de siste fire årene

På OsloMet har det vært en betydelig nedgang i antall studenter som drar på utveksling, hvis man måler ferske tall fra 2018 opp mot utvekslingstallene fra 2014 (daværende Høgskolen i Oslo og Akershus).

I 2018 reiste 380 studenter fra Oslomet ut, mens i 2014 var det 470 som dro på utveksling, viser helt ferske tall i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH/NSD).

OsloMet er den tredje største utdanningsinstitusjonen i Norge, men ligger i dag på femteplass når antall studenter som drar på utveksling måles.

Utveksling, statlige vitenskaplige høgskoler, rangert etter 2018-tall

Institusjon 2014 2016 2018
Norges handelshøyskole535480535
Norges idrettshøgskole404045
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo304535
Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk253525
Norges musikkhøgskole151525

Hvis man ser på andelen av uteksaminerte studenter som har vært på utveksling topper Norges Handelshøyskole denne listen med hele 57 prosent, mens tallene fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i utdanning (Diku) viser at det kun er 11 prosent fra OsloMet som drar på utveksling.

Lærerstudenter: Føler det ikke passer å dra på utveksling

Khrono møtte tre OsloMet-studenter for å høre hva de mener om utveksling: Charlotte Leirvik (25), Martha Bakksaas (25) og Elise Tørring (24). De har alle gått grunnskolelærerutdanningen og går nå siste året på master i skolerettet utdanningsvitenskap.

Ingen av dem har vært på utveksling i løpet av tiden på OsloMet.

— Nå er det jo litt sent for det, sier Tørring

Leirvik sier at hun var på utveksling på videregående og at hun ikke følte behov for mer utveksling på OsloMet.

— Dessuten passet det ikke veldig godt med studieprogrammet vårt å dra på utveksling, legger hun til.

Lærerstudenter, OsloMet, Charlotte Leirvik (25), Martha Bakksaas (25) og Elise Tørring (24). Foto: Eva Tønnessen
Lærerstudenter, OsloMet, Charlotte Leirvik (25), Martha Bakksaas (25) og Elise Tørring (24). Foto: Eva Tønnessen

— Ja, utveksling passet ikke helt inn med fagene. Og så er det andre ting, som jobb og andre prosjekter, som har gjort at jeg har prioritert å være her, sier Tørring.

— Er det noe OsloMet kunne gjort annerledes for å få dere til å dra på utveksling?

— Grunnskolelærerstudiet er veldig rettet mot norske forhold. Da er det vanskelig å få det til å passe med utenlandsstudier, sier Leirvik.

— Og så må vi ha 60 studiepoeng i hvert fag. Kanskje de kunne lagt bedre til rette for fleksibilitet her, men jeg opplever jo at de er på tilbudssiden og ønsker at vi skal reise ut, legger Tørring til.

— Mange måter å få internasjonal erfaring på

Leirvik mener at det sikkert hadde gått an å dra på utveksling om man virkelig ville. Bakksaas mener at man nok må være veldig motivert for å få det til.

— Jeg kjenner en som dro på utveksling, sier Leirvik.

— Hun tok engelsk og dro til USA, så da passet det godt å dra ut, legger hun til.

Bakksaas sier hun synes det er viktig med internasjonal erfaring, men at det ikke bør være så viktig hvordan man får den.

— Det er mange måter å få internasjonal erfaring på, det trenger ikke å være gjennom utveksling på høyere utdanning, sier hun.

Leirvik er enig, og mener det også er noen studier hvor det er mer relevant med utenlandserfaring enn andre.

— I noen yrker vil man for eksempel jobbe mer internasjonalt, men jeg tror ikke nødvendigvis utveksling gjør deg til en bedre arbeidstaker enn om man velger å bli hjemme, sier hun.

Waaler er ikke fornøyd

Prorektor for utdanning ved OsloMet, Nina Waaler, er ikke fornøyd med utvekslingstallene for OsloMet.

— Det jeg tenker generelt er at tallene er for lave, men det virker som om dette er en trend i mange land. Tallene viser en betydelig nedgang fra 2014, men de siste årene har tallene vært mer stabile, sier Waaler til Khrono.

Waaler sier at OsloMet har jobbet med å få opp utvekslingstallene over flere år, og at de har høye ambisjoner.

Fakta

Fersk rapport: Utveksling på universiteter og høgskoler

I en ny rapport gjennomgås tallene for utgående studentutveksling fra Norge.

Nærmere bestemt hvor mange av de studentene som ble uteksaminerte fra norske universiteter og høyskoler i 2015, 2016 og 2017, som hadde vært på utveksling i minst tre måneder i løpet av sin studietid.

Les også: Diku-rapporten - Norske studenter på utveksling Variasjoner mellom institusjoner og fagområder

— Vi må fortsette å jobbe for å finne tiltak som fungerer, og bygge ned barrierene for å dra på utveksling. I tillegg må vi klare å bygge opp motivasjonen hos studentene, sier hun.

— Vi vet vi har en del studenter som er på kortere utenlandsopphold, og det fanges ikke opp i disse tallene. Det er likevel ingen unnskyldning, legger hun til.

Waaler er positiv til signalene fra statsråd Iselin Nybø om å se på tre-måneders grensen for utveksling.

— Jeg håper dette blir fulgt opp i den nye stortingsmeldingen. Jeg mener også det ligger gode muligheter innenfor teknologien, som setter mobilitetsproblematikken i et spennende lys, sier hun.

Waaler sier ledelsen ved OsloMet har vært klare på at det skal være tilrettelagt for minimum ett utvekslingssemester ved alle studier både på bachelor- og på masternivå.

— Det jobbes med å få dette på plass på fakultetene, så det må vi bare følge opp, sier hun.

Diku-rapport med tall for andel på utveksling av de uteksaminerte

Mandag 28. januar publiserte Direktoratet for internasjonalisering og kvalitet i utdanningen (Diku) en rapport om utveksling.

I rapporten tar man for seg årene 2015-17 og har beregnet et gjennomsnitt av hvor mange av de uteksaminerte studentene som drar på utveksling i løpet av studietiden sin.

For perioden 2015-17 er snittet for alle universiteter og høgskoler 15,5 prosent, det betyr at hver sjette student drar på et utvekslingsopphold på tre måneder eller mer.

Les også: Hver sjette student drar utenlands, men store sprik mellom lærestedene

Målet for 2020 er at 20 prosent skal ta seg et opphold i utlandet, mens i forbindelse med den nye stortingsmeldingen som er under arbeid om studentmobilitet diskuteres det å ha som mål at halvparten av alle studenter, 50 prosent, skal reise på utveksling.

Les også: Dette er svarene Nybø fikk da hun spurte universiteter og høgskoler om utveksling

Store variasjoner mellom lærestedene

Oversiktene i rapporten viser at det er store forskjeller mellom institusjoner og fagområder.

I sitt sammendrag skriver Diku at landsgjennomsnittet på 15,5 prosent skjuler en kompleksitet som må tas hensyn til, dersom man ønsker å øke studentmobiliteten.

På sju av institusjonene er det 20 prosent eller mer av studentene som i dag drar på utveksling. I den andre enden av skalaen finner man ni institusjoner med en mobilitetsdel under 10 prosent. Det er betydelige forskjeller mellom institusjoner og fagområder, men også internt på institusjonene og mellom samme type fag ved ulike institusjoner.

Uteksaminerte, med utveksling og andel. 2018.

Institusjon Andel i %
Norges handelshøyskole59
Universitetet i Bergen27
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet24
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo24
Universitetet i Oslo22
Norges idrettshøgskole21
Høgskulen i Volda20
Universitetet i Agder20
NTNU18
VID vitenskaplige høgskole18
Handelshøgskolen BI16
Lovisenberg diakonale høgskole16
Totalt/gjennomsnitt16
Høgskulen på Vestlandet14
Høgskulen på Vestlandet14
Kunsthøgskolen i Oslo13
Universitetet i Stavanger12
Norges musikkhøgskole12
Dronning Mauds Minne Høgskole11
OsloMet – storbyuniversitetet11
Høgskolen i Innlandet9
UiT - Norges arktiske universitet9
Universitetet i Sørøst-Norge9
Høgskolen i Østfold7
Høgskolen i Molde, vit. høgskole i logistikk6
Høyskolen Kristiania6
MF vitenskaplig høgskole6
NLA Høgskolen6
Nord universitet5

Kilde: Nye tall for 2018, oppdatert 24. februar 2019. NSD/DBH og Kunnskapsdepartementet. Institusjoner med mer enn 100 uteksaminerte. Total/gjennomsnitt omfatter også uteksaminerte fra mindre institusjoner.

Rapportskriverne mener tallene tyder på at nøkkelen til økt studentmobilitet ligger i organisering og gjennomføring av det enkelte studieprogrammet.

Les også: Diku-rapporten - Norske studenter på utveksling Variasjoner mellom institusjoner og fagområder

Best og dårligst

Norges handelshøyskole ruver suverent i toppen med mest utveksling. Hele 59 prosent av deres studenter som ble uteksaminert i 2017 hadde vært på utveksling. Snittet for de uteksaminerte fra bare året 2017 var på 15 prosent.

Universitetet i Bergen er nest best på 27 prosent, og deretter følger NMBU og Arkitekt og designhøgskolen med 24 prosent.

Nederst finner vi Nord universitet med kun 5 prosent, og Høgskolen i molde, MF vitenskaplige høgskole, Høyskolen Kristiania og NLA Høgskolen har alle 6 prosent.

Universitetet i Agder ligger litt over landsgjennomsnittet med sine 20 prosent utveksling, mens av listen ser man at universiteter og høgskoler som er store og «tunge» på profesjonsutdanninger med mye praksis, eksempelvis lærerutdanning og sykepleierutdanning, så som OsloMet, Høgskolen på Vestlandet og Innlandet ligger under landsgjennomsnittet.

Den samme tendensen kommer fram når man ser på fagområder og utveksling. Helsefagene har et snitt på 11 prosent og lærerutdanning og pedagogiske fag kun 6 prosents andel utveksling.

Ser en merkbar økning

Direktør i Diku, Harald Nybølet, synes det er positivt å se at utvekslingen fra Norge etter hans mening økte merkbart i 2018.

— Det er naturligvis langt fram til det langsiktige målet om 50 prosent, mens målet om 20 prosent utveksling er mer innen rekkevidde. Det er verd å merke seg at Erasmus-utvekslingen har økt fra drøyt 1600 til i over 2700 de siste fire årene, og dette er i tråd med de strategiske målene for norsk deltakelse i EUs utdanningsprogram Erasmus+, trekker Nybølet fram.

— Hvilke gode råd har Diku til universiteter og høgskoler for at de skal få fortgang på utvekslingsarbeidet?

— Diku har over flere år arbeidet for å støtte og gi råd til institusjonene i arbeidet med utveksling. Et hovedbudskap har vært at når det lages gode og spennende utvekslingsmuligheter, som har en tydelig plass i studieprogrammet og som formidles med engasjement og forventning til studentene – da vil studentene fatte interesse, sier Nybølet.

Han trekker fram at dette handler om å skape en kultur ikke bare for utveksling men for internasjonalisering, noe som vil være et sentralt tema i stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet som kommer tidlig neste år.

— Man ser kanskje særlig at de profesjonstunge utdanningsstedene, som er store eksempelvis på lærerutdanning og sykepeleierutdanning, sliter med lav andel utveksling. Hvordan kan man bake inn mer utveksling også her?

— Forskjellige utdanningstyper og fagområder står overfor temmelig ulike utfordringer. At profesjonsutdanningene gjennomgående har lite utveksling er det mange grunner til. Fagene har ofte en klarere nasjonal forankring og rammeplaner blir hyppig pekt på som en begrensning, svarer nyølet og fortsetter:

— I tillegg kan det være store forskjeller mellom studentene i ulike studier med tanke på alder, livssituasjon og ulike preferanser. For disse fagene handler det ikke bare om å finne plass i programmene og relevante studietilbud i utlandet, men også om økt bevissthet om hvordan utveksling og internasjonale perspektiv kan berike også disse tradisjonelt nasjonalt orienterte studiene.

Spurte om internasjonalisering i 2017

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) står bak Studiebaromteret. Omtrent tre fjerdedeler av spørsmålene og batteriene gjentas hvert år, men den siste fjerdedelen av spørreskjemaet er satt av til alternerende tema.

I 2017 ble denne delen av spørreskjemaet brukt til å dekke temaet internasjonalisering, mens overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning samt varslingssystemer for trakassering.

Bolken om internasjonalisering belyste flere tema, skriver NOKUT: Både omfang av bruk av språk og gjesteforelesere, om internasjonale studenter beriker det faglige miljøet, og informasjon om utveksling.

Ikke spesielt fornøyd med informasjon

Les også: «Internasjonale studenter beriker ikke vår utdanning»

Studentene ble spurt «I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene:»

På ens kala fra 1-5 der 1 er dårligst svarte studentene i 2017 følgende på dusse spørsmålene:

  • Engelsk (eller andre ikke-skandinaviske språk) brukes ofte som undervisningsspråk - snittsvar: 2,5
  • Studieprogrammet har ofte hatt utenlanske (gjeste)forelesere - snittsvar 2,1
  • Pensum er i hovedsak på engelsk (eller andre ikke-skandinaviske språk) - snittsvar 2,6
  • Internasjonale studenter beriker det faglige miljøet på studieprogrammet - snittsvar 2,3
  • Jeg deltar ofte på faglige aktiviteter med internasjonale studenter - snittsvar 1,7
  • Jeg er godt informert om mulighetene til utveksling i utlandet - snittsvar 2,8