Norske studenter, særlig på bachelornivå, forteller om lite omfang av internasjonalisering i studiehverdagen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

«Internasjonale studenter beriker ikke vår utdanning»

Norske studenter deltar i liten grad på faglige aktiviteter med internasjonale studenter og de svarer negativt på om internasjonale studenter beriker studiene. NOKUT tar forbehold om feilkilder.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I årets Studiebarometer er studentene spurt en rekke nye spørsmål om internasjonalisering. To av de tre spørsmålene på dette temaet, der studentene er mest negative, handler om deres kontakt med internasjonale studenter.

Studentene ble blant annet stilt spørsmål om «Internasjonale studenter beriker det faglige miljøet på studieprogrammet» og de ble spurt om de ofte deltar på faglige aktiviteter sammen med internasjonale studenter.

Her svarer studentene ofte «i liten grad». På en skala fra 1-5, der 5 er best, er gjennomsnittet på om internasjonale studenter beriker 2,3, mens snittsvaret på spørsmål om deltakelse på faglig aktivitet med internasjonale studenter er 1,7.

På spørsmålet om faglig aktivitet er det hele 61 prosent som svarer «I liten grad».

De som er mest negative til spørsmålet om internasjonale studenter beriker utdanningen er studenter som skal bli grunnskolelærere, barnehagelærere og politi.

De som er mest positive er studenter på geologi, geografi og fysikk.

NOKUT tar forbehold om svarene

Det er NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som har ansvaret for å gjennomføre Studiebarometeret. I 2016 er det gjort for fjerde gang.

Ifølge NOKUT kan de store utslagene på spørsmålene om internasjonale studenter egentlig heller være ment som at de ikke har internasjonale studenter rundt seg, og dermed burde svart «Vet ikke», istedenfor «I liten grad».

NOKUT trekker fram at dette kan gjelde alle spørsmålene i denne temagruppen.

Likevel trekker NOKUT fram i sin hovedrapport at de har fått 2600 fritekstsvar på området internasjonalisering, og her ser de utslag på at de som svarer på engelsk her, jevnt over er mer positive enn de som svarer på norsk, samt at det er en del klager på dårlig integrering av utenlandske studenter.

Møter ikke engang internasjonale studenter

Christine Adriane Svendsrud, internasjonalt ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO), mener at NOKUT har en jobb å gjøre med formuleringene på internasjonalisering:

— Det vi hovedsakelig legger merke til er at mange av dem som blir spurt ikke engang møter internasjonale studenter, sier hun og fortsetter:

— Vi ser en verdi i å finne ut av dette, men det er første året spørsmålene stilles og de kan godt utvikle måten spørsmålene stilles på.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold / NSO)

Svendsrud viser til at utdanningene som har de mest negative studentene er de som har lavest antall internasjonale studenter, mens de som svarer mest positivt er de som har flest. I tillegg til at hovedandelen av Studiebarometeret er bachelorstudenter, mens man har flest internasjonale studenter på masternivå.

— Dette maler et negativt bilde når hovedpoenget heller burde ligge på hvordan vi kan inkludere og se på internasjonale studenter som en større ressurs, sier hun.

Les også: A third do not interact with Norwegians

Opplever ikke at studiene er internasjonale

Det er første gang man i Studiebarometeret spør om internasjonalisering, derfor er det ingen tall å sammenligne med fra tidligere.

Og det er ikke bare på spørsmålene om kontakten med internasjonale studenter at spørsmålene rundt internasjonalisering skårer lavt:

Norske studenter opplever i liten grad at studiene deres er internasjonale. Det er liten bruk av engelsk i undervisning, og det er få forelesere som bruker engelsk eller et annet ikke-skandinavisk språk i undervisningen.

Ville belyse flere tema

Bolken om internasjonalisering belyser flere tema, skriver NOKUT: Både omfang av bruk av språk og gjesteforelesere, om internasjonale studenter beriker det faglige miljøet, og informasjon om utveksling.

Studentene ble spurt «I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene:»

(Dårligst 1 - best 5)

  • Engelsk (eller andre ikke-skandidaviske språk) brukes ofte som undervisningsspråk - snittsvar: 2,5
  • Studieprogrammet har ofte hatt utenlanske (gjeste)forelesere - snittsvar 2,1
  • Pensum er i hovedsak på engelsk (eller andre ikke-skandinaviske språk) - snittsvar 2,6
  • Internasjonale studenter beriker det faglige miljøet på studieprogrammet - snittsvar 2,3
  • Jeg deltar ofte på faglige aktiviteter med internasjonale studenter - snittsvar 1,7
  • Jeg er godt informert om mulighetene til utveksling i utlandet - snittsvar 2,8

Store generelle forskjeller på programmene

Når tallene fordeles på utdanningstype ser man stor variasjon.

NOKUT poengterer at svarforskjellene tyder på at forekomsten av internasjonalisering varierer mye mellom utdanningstyper, studieprogram og institusjoner.

Utdanningstypene med høyest grad av internasjonalisering er geologi, geografi og arkitektur.

Nederst havner politi, grunnskole, sykepleie, yrkesfaglærer og barnehage. Disse utdanningene er i stor grad rettet mot et norsk arbeidsmarked der norsk er språket som skal brukes, skriver NOKUT i sin hovedrapport.

    Avdekke forskjeller

    NOKUT skriver også i sin hovedrapport at hensikten med spørsmålene som retter seg mot internasjonalisering har vært å undersøke omfanget av enkelte elementer som innebærer internasjonalisering og avdekke eventuelle interessante forskjeller mellom studieprogram og utdanningstyper.

    NOKUT trekker også fram at av alle de internasjonale spørsmålene svarer studentene mest positivt om informasjon om utveksling. Men her er det stor variasjon. I fritekstsvarene er det også mange som klager på informasjon rundt utveksling.

    Masterstudentene forteller om større grad av internasjonalisering enn bachelorstudentene. Skillet mellom gradsnivåene er størst når det gjelder bruk av engelsk som undervisningsspråk, men det er også betydelig forskjell på om internasjonale studenter er til berikelse, skriver NOKUT i sin rapport.

    Tre nye spørsmålsområder

    Det er NOKUT (Nasjonal organ for kvalitet i utdanningene) som for fjerde gang presenterer resultatene fra Studiebarometeret mandag 6. februar. Det er studenter i tredje semester, både bachelor og på master, som blir spurt.

    I 2016 kom det tre nye områder med spørsmål. Det var:

    • Internasjonalisering
    • Digitalisering
    • Faglærernes forventninger
    Velkommen til vårt kommentarfelt
    Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

    Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
    Powered by Labrador CMS