Professor i historie ved Universitetet i Oslo, Einar Lie, skal lede arbeidsgruppen som skal se på mulige tiltak for små humaniorafag i Norge. Gruppen får med seg signaler om blant annet å skjele til Danmark og ordningen de har bygget opp der. foto: Ketil Blom Haugstulen
Professor i historie ved Universitetet i Oslo, Einar Lie, skal lede arbeidsgruppen som skal se på mulige tiltak for små humaniorafag i Norge. Gruppen får med seg signaler om blant annet å skjele til Danmark og ordningen de har bygget opp der. foto: Ketil Blom Haugstulen

Skal utrede tiltak for små og utsatte humaniorafag

Humaniora. En ekspertgruppe skal utrede tiltak for små fag i humaniora. Det henvises blant annet til en dansk løsning. Professor Einar Lie skal lede arbeidet.

Publisert   Sist oppdatert

Regjeringen vil nedsette en ekspertgruppe som skal undersøke situasjonen for små og utsatte humaniorafag. Gruppen skal vurdere om det bør opprettes en finansieringsordning som sikrer at nasjonale behov blir ivaretatt.

Fakta

Små humaniorafag

En ekspertgruppe skal utrede tiltak for små og såkalt utsatte humaniorafag.

  • Einar Lie, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, skal lede gruppen.

For øvrig består gruppen av

  • Kjersti Fløttum, professor i fransk språk ved Universitetet i Bergen
  • Julie Sommerlund, prodekan for omverdensrelasjoner, Københavns universitet
  • Kjetil Hellang, økonomidirektør ved Universitetet i Agder

Utvalget skal levere sin innstilling til Kunnskapsdepartementet innen 16. september 2019.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

— Vi må ha et tilbud av humaniorafag ved norske universiteter og høgskoler som samlet sett dekker det behovet vi har som nasjon. Vi kan ikke overlate til tilfeldighetene hvilke humaniorafag som overlever eller ikke, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Ville ha robuste miljøer

Departementet med politisk ledelse i spissen har under regimet til Isaksen og Haugstad vært opptatt av at det skal skapes robuste miljøer. De satte en grense ved at det burde være minst 20 studenter knyttet til et fag for at det skulle ha livets rett.

Les også: Flere hundre masterfag i fare

I dagens pressemelding blir dette igjen understreket. Departementet skriver at når det er få studenter som søker seg inn på et fag, vil det være vanskelig å opprettholde fagmiljøet og studietilbudet gjennom ordinær finansiering. Slike fag kan for eksempel være smale språkfag eller kunstfag med få søkere.

Vi kan ikke overlate til tilfeldighetene hvilke humaniorafag som overlever eller ikke.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

— Ofte kan det være riktig å legge et fag ned for å tenke nytt. Men det er i dag også en risiko for at det legges ned humaniorafag til tross for at samfunnet trenger at faget tilbys i det minste ett sted i landet, sier Nybø.

Gleder seg til arbeidet

Einar Lie er professor i økonomisk historie på Universitet i Oslo. Han små, og kanskje utrydningstruede vil noen si, humaniorafag.

— Jeg har i løpet av dagen fått mange henvendelser fra interesserte akademikere som sitter i fagmiljøer de føler kan falle inn under ekspertgruppens arbeidsområde. Det er spennende at arbeidet interesserer, men det er viktig for meg å understreke at vi skal komme med forslag til en generell finansieringsordning. Hvordan den så skal brukes, hvilke fag som skal høre inn under den og etter hvilke kriterier, er ikke vårt mandat, understreker Lie overfor Khrono.

— Dere skal se spesielt til Danmark?

— Ja, det står også i mandatet at vi i arbeidet blant annet skal vurdere om den danske «småfagsordningen» kan være en egnet modell. Vi har også med oss Julie Sommerlund, prodekan for omverdensrelasjoner ved Københavns universitet. Hun kjenner jo denne ordningen godt, sier Lie.

I pressemeldingen skriver departementet at «småfagsordningen» innebærer at danske myndigheter utlyser særskilte midler for å opprettholde et lite antall små fag som anses viktige for samfunnet (etter bestemte kriterier). Utlysningene er basert på konkurranse, frivillighet og medfinansiering-ansvar for institusjonene. En eventuell ordning i Norge må tilpasses det norske finansieringssystemet, styringsprinsippene og institusjonsstrukturen.

Fakta

Småfagsordningen i Danmark

Fra 2011 har det eksistert en ordning i Danmark der små humanistiske fag som bare tilbys ett sted i landet, gis en tilleggsbevilgning på ca. DKK 1,25 mill. per år.

Typisk dreier det seg om fag med mindre enn 20 studenter; eksempler er eskimologi, koreansk og moderne indisk.

De fleste tilbys ved Københavns Universitet; noen også ved Syddansk Universitet og Aarhus Universitet.

Fagene velges ut av myndighetene ut fra en kulturell eller nytteorientert begrunnelse.

En kommende nasjonal språkstrategi ventes å legge føringer for utvalget videre. Ordningen evalueres hvert tredje år.

(Kilde: Boks 3.3, Humaniorameldingen)

Trenger bedre kunnskapsgrunnlag

Lie trekker fram at det jo har vært en debatt i sektoren i ganske lang tid om hvordan man kan sikre at fag som har en overordnet samfunnsmessig viktighet i seg, ikke blir lagt ned, men at man sikrer noen fag på nasjonalt nivå.

— Vi hadde jo denne SAK-prosessen (SAK= Samarbeid , Abeidsdeling, Konsentrasjon. Red.mrk.) der noe av formålet jo var å få til en arbeidsdeling i sektoren, men mange har vel opplevd at arbeidet gjennom SAK har vært tidkrevende og dyrt og ikke båret så mange frukter, legger Lie til.

Ekspertgruppen skal også lage en beskrivelse av hvilke utfordringer utsatte humaniorafag står overfor, vurdere hva som skal til for at et lite fagmiljø kan være bærekraftig over tid, og drøfte hvilke samfunnshensyn som eventuelt kan legitimere særfinansiering.

— Vi ønsker å få et faglig grunnlag for å vurdere hvordan en eventuell ordning kan innrettes. Ekspertgruppen skal ikke ta stilling til hvilke konkrete fag som eventuelt skal omfattes av ordningen, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Eget kapittel i humaniorameldingen

I Humaniorameldingen fra 2017 heter det at det er behov for å sikre små og utsatte fag gjennom arbeidsdeling på nasjonalt eller nordisk nivå eller gjennom mekanismer for særfinansiering.

Se også: Humaniorameldingen - «Humaniora i Norge»

I meldingen trekkes det fram at selv om man generelt har etablert et ønske om at alle fag minst skal ha 20 studenter som grunnlag, så vil det være mange fag i denne kategorien som ikke vil tilfredsstille disse kravene, og at det nødvendigvis ikke betyr at fagene får dårligere faglig kvalitet.

Og det understrekes at mange fag er nødvendige av ulike grunner. Man trekker fram at loven eksempelvis påbyr alle kommuner å tilby valgfag i språkene fransk, russisk, spansk eller tysk og dette må man jo ha lærere til.

Det heter i meldingen at det er nokså opplagt at også Norge bør ha kompetanse – og dermed minst ett universitet med studietilbud og tilhørende forskningsmiljø – i latin og gresk, også fordi de som nevnt er redskapsfag i andre utdanninger. Men hva med f.eks. sanskrit eller gammelegyptisk, aztekisk arkitektur eller urfolksreligioner i Amazonas, spør man i meldingen.

Russisk og navnefag

I andre tilfeller er behovet artikulert av ulike samfunnsaktører. NHO har for eksempel vært klare på nødvendigheten av tyskkunnskaper i næringslivet. Utenrikstjenesten trenger medarbeidere som behersker mange ulike språk. Bedriftene i Finnmark trenger kunnskaper i russisk.

Et annet eksempel på behov som følger av lov, er kunnskap om stedsnavn. Stedsnavn forteller om tidligere tiders liv og virke og er sikret vern gjennom lov om stadnamn. Forvaltning av loven, som også har direkte betydning for eiendomsregistrering og vedlikehold av kartdata, er avhengig av spesialisert språkvitenskapelig kompetanse. Å finne denne kompetansen har blitt en utfordring da det utdannes få mastergradskandidater innenfor navnefag og tilgrensende områder. Norge har forpliktelser på dette området etter UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven.

Forslag fra nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fag

Ifølge Humaniorameldingen, som ble lansert i mars 2017, har Nasjonalt fakultetsmøte for humanistiske fag tatt til orde for en støtteordning for frivillige samarbeidsopplegg for å sikre små og utsatte fag.

Det finnes en rekke eksempler på samarbeid om humanistiske fag. UiO og NTNU har inngått en intensjonsavtale på rektornivå og er i ferd med å utrede flere bilaterale studieprogrammer.

NTNU samarbeider også med Universitetet i Bergen om å tilby tysk og fransk og med UiT Norges arktiske universitet om spansk. På nordisk nivå samarbeider NTNU med universitetene i København,

Nordisk ministerråd har et eget program for «Nordic Masters».

Trekker fram utviklingsavtalene

Kunnskapsdepartementet skriver i humaniorameldingen at de mener at i prinsippet bør slike samarbeidstiltak kunne finansieres innenfor eksisterende rammer og programmer, men at de vil vurdere spørsmålet nærmere i forbindelse med aktuelle utviklingsavtaler.

Fakultetsmøtet foreslår i tillegg å etablere nasjonale studieprogrammer etter mønster av nasjonale forskerskoler, selv om dette fordrer et mer omfattende og integrert samarbeid om hele studieprogrammet. Møtet peker på at det kan tenkes ulike modeller (fellesgrad med et felles vitnemål, samarbeidsgrad med delt vitnemål ol.).

I meldingen poengteres det at forslaget må eventuelt konkretiseres nærmere.

Et tredje forslag som skal ha vært fremmet, er at en institusjon kan (med)finansiere en stilling hos en annen mot at den som tilsettes, også underviser hos dem. På den måten kan en ivareta både ønsket om et sterkere, samlet fagmiljø og muligheten til å gi undervisning i faget på mer enn ett sted. Institusjonene står fritt til å avtale slike ordninger seg imellom, men de kan eventuelt også tas inn i og støttes gjennom utviklingsavtalene, heter det i humaniorameldingen.