Humaniora er en underutnyttet ressurs i møtet med store samfunnsutfordringer, skriver statssekretær Bjørn Haugstad. Foto: Siri Ø. Eriksen
Humaniora er en underutnyttet ressurs i møtet med store samfunnsutfordringer, skriver statssekretær Bjørn Haugstad. Foto: Siri Ø. Eriksen

Humaniora for et bedre samfunn

Humaniora skal være synlig i programplaner som selvstendig bidragsyter og ikke hovedsakelig som hjelpedisiplin, mener statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet.

Publisert   Sist oppdatert

Meldingen «Humaniora i Norge» er det første politiske dokumentet der det foretas en helhetlig gjennomgang av humaniorafeltet i Norge. Ett mål er å bidra til at potensialet i de humanistiske fagene utløses fullt ut i møtet med vår tids store spørsmål.

I en kronikk roser Camilla Serck-Hanssen, Terje Lohndal og Gunn Elisabeth Birkelund i Det Norske Videnskaps-Akademi meldingen. Men de har også noen kritiske merknader som fortjener en kommentar.

Kronikkforfatterne hevder at tiltakene i meldingen «handler om å utrede og vurdere, ikke direkte om satsing på humaniora». Det er en viss sannhet i det. Meldingen inneholder ingen store tiltak som utløser friske midler i stort omfang – og det er helt bevisst. Naturligvis kunne vi satt av små summer til rene humaniorasatsinger, men det ville forsterket den en tendens vi prøver å motvirke med meldingen, nemlig at humaniora-forskning ofte skjer separat fra annen forskning. Vi vil tvert i mot integrere humaniora.

Det viktige grepet er derfor å lede humaniora til de store pengestrømmene som allerede finnes. Tematiske og utfordringsdrevne forskningsprogrammer skal utformes slik at de er reelt åpne for humanistiske forskningsprosjekter, for historiske perspektiver og for kvalitative metoder. Humaniora skal være synlig i programplaner som selvstendig bidragsyter og ikke hovedsakelig som hjelpedisiplin.

Grunnen til at vi gjør dette, er at vi mener at humaniora er en underutnyttet ressurs i møtet med store samfunnsutfordringer. Kronikkforfattere mener dette er å felle en «hard dom».  Det er ikke ment slik – ingen er satt på tiltalebenken. Derimot ønsker vi å se flere humanistiske perspektiver i den utfordringsdrevne forskningen.

Det viktige grepet er derfor å lede humaniora til de store penge-strømmene som allerede
finnes.

Bjørn Haugstad
Statssekretær, Kunnskapsdept.

I arbeidet med meldingen fikk vi mange innspill om utfordringer som kaller på humanistisk kunnskap og kompetanse. De klareste behovene er uttrykt på områdene integrering, migrasjon og konflikter; de store teknologiskiftene; og klima, miljø og bærekraft.

Kronikkforfatterne mener at også humanistisk forskning utenfor disse områdene må gis gode vekstvilkår. Det er jeg enig i. Det er blant annet derfor vi har styrket Fripro, det åpne programmet i Forskningsrådet der forskere kan få finansiering til selvvalgte prosjekter, med 170 millioner kroner.

Humanistisk forskning og utdanning er mest nyttig når den får virke på egne premisser. Gitt et fags egenart og styrker, hvilket bidrag kan det gi til samfunnsutviklingen? Det spørsmålet ønsker vi at humanistiske forskere skal svare på. Og vi forventer at de i sterkere grad leter etter faglig spennende problemstillinger som også kan hjelpe oss med å skape et bedre samfunn.