Debatt ● Trine Johansen Meza og Morten Irgens

Dagens akkrediteringskrav har gått ut på dato

Kriteriene for universitetsakkreditering tilhører en forgangen tid.

Vi ser at dagens akkrediteringskrav ikke lenger virker etter sin hensikt, skriver rektor Trine Johansen Meza og prorektor Morten Irgens ved Høgskolen i Kristiania.

Trine Johansen Meza
Rektor Trine Johansen Meza
Morten Irgens
Prorektor Morten Irgens
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Tirsdag 1. november hadde vi et innlegg i Khrono der vi presenterte ti forslag til konkrete endringer i kravene til universitetsakkreditering. Hvorfor trenger vi de ti endringene vi foreslo? Her er vår begrunnelse, også disse i ti punkter.

Med kvalitetsreformen for snart 20 år siden startet Norge utviklingen av et system som tok politikken ut av universitetsakkrediteringsprosessen. I stedet fikk vi et system der man kan bli universitet basert på faglig utvikling og kvalitetskriterier. Det er et prinsipp og et system som har tjent Norge godt og som vi ikke bør skrote. Men systemet må forbedres. Tiden har løpt fra kriteriene av følgende årsaker:

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

1: Kriteriene setter Norge i utakt med resten av verden. Skal vi følge internasjonale forståelser av begrepet «universitet», har høgskolene som nå arbeider for å oppnå universitetsakkreditering vært universiteter i mange år.

2: Kriteriene hemmer vår posisjon i utlandet. Høgskolene som har utviklet seg til å møte internasjonale forventinger til begrepet universitet ville, om de bar universitetstittelen, enklere kunne bygge internasjonale relasjoner og konkurrere internasjonalt om talenter og prosjekter. Med det vil de også kunne bidra sterkere til samfunns- og næringslivet i sine regioner.

3: Kriteriene innebærer unødvendig mye byråkrati. En institusjon som har kommet til det punktet der den kan søke akkreditering om å bli universitet, har allerede gjennomgått omfattende administrative og faglige vurderinger av NOKUT og dets ekspertkomiteer når de en rekke ganger har blitt akkreditert for sitt kvalitetssystem og sine master- og doktorgradsprogrammer.

4: Kriteriene er unødvendig kostbare. Kravet om antall doktorgradsprogrammer og produksjonsvolumet fra disse, kombinert med statistikken for frafall og gjennomføringstid, fører til at hvert universitet gjerne må ha hundre doktorgradsstudenter gående på programmene til enhver tid. Kostnaden for dette ligger mellom ett- og tohundre millioner kroner, når vi antar at disse primært er stipendiatstillinger, og institusjonens drifts- og veiledningskostnader er regnet med.

5: De dyreste kriteriene er kvantitetskrav, ikke kvalitetskrav. Det gjelder spesielt kravene om at man skal ha fire doktorgradsprogrammer, og at de alle skal ha et stort antall studenter og ikke drives i samarbeid med andre universiteter. En institusjon med fire doktorgradsprogrammer har ikke nødvendigvis lavere kvalitet enn en med fem.

6: Målet med kvantitetskravene er ikke lenger gyldige. Hensikten bak disse var i en periode å motivere til en strukturrasjonalisering av sektoren. Men nå kan sektoren antakelig ikke oppnå flere sammenslåinger og bør da vurdere om det har en hensikt å beholde kvantitetskravene slik de er. Kriteriene fungerer heller ikke som utviklingsinspirasjon for de gjenværende høyskolene, siden de er for omfattende og dyre til at de anses som forsvarlige å bruke store ressurser på.

7: Kriteriene undergraver økonomien til universitetene. Akkrediteringskriteriene er ikke bare viktige for høyskoler med ambisjon om å bli universitet, men også for eksisterende universiteter. Om et universitet ikke klarer å opprettholde aktiviteten som akkrediteringen kreves, står det i fare for å miste den. Siden hovedutfordringen er den unødvendige høye og utarmende kostnaden som kravene påfører institusjonene, vil eventuelle framtidige reduksjoner over statsbudsjettet kunne sette noen universitetsakkrediteringer i fare. Dette er helt unødvendig, da disse kravene hverken reflekterer hva det vil si å være et universitet eller kvaliteten til universitetene.

8: Kriteriene er sentraliserende. De tunge kvantitetskravene i dagens regelverk belønner de store, eldste og best finansierte utdanningsinstitusjonene i byene og i liten grad de spesialiserte utdanningsinstitusjonene og profesjonsrettede høyskolene og universitetene som vi gjerne finner i distriktene. Kriteriene hindrer disse institusjonene i å utvikle seg i tråd med egne faglige vurderinger og samfunnets behov. En satsing på å utvikle høyskolene til å bli universitet er en kvalitets- og læringsmiljømessig effektiv måte å nå målet om desentralisert og fleksibel utdanning på. Imidlertid hindrer dagens system oss i dette.

9: Kriteriene hemmer faglig, kvalitetsutviklende samarbeid. Kravet om at alle doktorgradsprogrammene skal være på egen kjøl er negativt for utvikling av faglig samarbeid, effektiv ressursutnyttelse og utvikling av rikere fagmiljøer. Vi har nå enkelte steder nokså like programmer i gangavstand fra hverandre fordi regelverket ikke teller samarbeidsprogrammer i kvantitetskravene sine. Kravene gir dermed fattigere fagmiljøer, dårligere ressursutnyttelse, mindre samarbeid og mindre verdiskaping.

10: Kriteriene svekker mangfold. De tilgodeser en viss type universiteter; de som har størst forskningsvolum. Kriteriene ensretter institusjonene og begrenser dem i å finne sin egenart, differensierer seg fra hverandre, og utvikle seg i tråd med faglige vurderinger og samfunnets behov. Dette er svært beklagelig siden bredde i kunnskap og tenkemåter er viktig for å kunne møte utfordrende tider og stå mer robust rustet i møte med uventede utfordringer.

I sum ser vi et system som ikke lenger virker etter sin hensikt.

akkreditering trine johansen meza morten irgens høgskolen kristiania akkrediteringskrav debatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS