Det er mye som stjeler tid for vitenskapelig ansatte. Tegning: Øivind Hovland
Det er mye som stjeler tid for vitenskapelig ansatte. Tegning: Øivind Hovland

Dagene ble slukt av møter. Da innførte de møtefrie uker for hele forskningsgruppa.

Tid. Møtefrie uker? — Ja, alle elsker det, sier Heidi Rehm ved Broad Institute.

Publisert

Brussel (Khrono): Møter tar tid. En sak er selve møtene, så kan vi legge til forberedelser og reising. I desember satte den amerikanske forskeren Heidi Rehm seg ned for å telle over hvor mange timer hun faktisk hadde brukt på møter og konferansesamtaler det siste kvartalet.

Resultatet var svimlende åtte og en halv time i snitt om dagen.

Blokker kalenderen så tidlig som mulig og arbeid for å finne nye datoer eller avlys det som allerede er der.

Heidi Rehm

Rehm er sjef for genomikk ved Massachusetts General Hospital og medisinsk direktør ved Broad Institute's Clinical Research Sequencing Platform. Dagene er delt mellom akademisk og klinisk arbeid. Så hvordan går ting rundt med åtte og en halv time med møter? Med jobbing kvelder og helger.

Høres det kjent ut?

Sier presset er blitt større

Det er i et innlegg i tidsskriftet Nature hun nylig beskrev hvordan dagene slukes av møter. I en verden av konstant interaksjon har dessuten presset for å delta i møter og andre ting som ligger utenfor kjernevirksomheten i det akademiske arbeidet, blitt større, sier hun til Khrono.

Den amerikanske forskeren bestemte seg for å rydde rom. Hun pekte seg ut fire uker i 2020, én hvert kvartal, som skal være blottet for møter. Disse møtefrie ukene gjelder dessuten ikke bare henne, men hele forskningsgruppa hun leder.

Det var nødvendig «for å komme i rute med alt som hoper seg opp ha lenger strekk til å gjøre større prosjekter», sier hun til Khrono. Men har det lyktes?

— Ja, alle elsker det, og får gjort så mye arbeid uforstyrret, hevder hun.

Rehm er ikke alene om å tynges av hyppig møtevirksomhet. De møtefrie ukene har åpenbart truffet en nerve, en rekke andre forskningsgrupper har innført det samme.

— Jeg forsøker å holde oversikt, men det er ærlig talt blitt så populært at jeg ikke klarer det, sier hun til Khrono og forteller at MIT- og Harvard-tilknyttede Broad Institute nå vurderer å rulle det ut som praksis i hele organisasjonen.

Omfavnes av forskere

I forbindelse med innlegget fra Rehm gjennomførte Nature en uhøytidelig måling på egen nettside. Blant 488 forskere som har svart på målingen omfavnes ideen om møtefrie uker.

Tre av fire svarer at de definitivt ville ha ønsket dette velkommen, en av fem svarer kanskje, men at det vil bli vanskelig å gjennomføre. Sju prosent svarer at nei, møtene er en verdifull del av arbeidet deres.

Nature har også spurt hvor mye tid de bruker på møter og brutt det ned på hvor forskerne er i karriereløpet. Halvparten av forskerne som er tidlig i karrieren svarer at de bruker 20 prosent av arbeidstiden på møter. Blant seniorforskerne svarer derimot 40 prosent at de bruker mer enn 80 prosent av arbeidstiden på møter.

Vil ha møtefri tid globalt

Rehm vedgår at møter ikke er et onde. Tvert imot.

— De fleste møtene jeg har er ekstremt verdifulle. Jeg har over 40 timer med møter i uka, og er avhengig av dem for suksess i det meste av arbeidet mitt, sier hun og legger til:

— Jeg er likevel ikke overbevist om at det vil være hemmende for noen av disse prosjektene å verne fire uker i året.

Hun vedgår også at det ikke bare er enkelt, men mener det lar seg gjøre.

— Blokker kalenderen så tidlig som mulig og arbeid for å finne nye datoer eller avlys det som allerede er der, sier hun. Det er spesielt det siste hun mener kan være en utfordring.

— Det er mye arbeid å lage møtefrie uker når ikke alle er om bord.

Det siste vil hun gjøre noe med. I Nature tar hun til orde for «en internasjonal koordinert innsats på tvers av programmer og institusjoner» for å finne fire uker med møtefri tid globalt.