God utdanning er viktig, gode rangeringer hyggelig

NHOs Nina Solli vrir debatten fra rangeringer til utdanning av morgendagens arbeidskraft. Det er bra, men en god utdanning i realfag og teknologi handler om mye mer enn næringslivets behov

Det er ikke vanskelig å være enig med regiondirektør Nina Solli i NHO Oslo og Akershus om at Universitetet i Oslo (UiO) bør søke å komme høyere på internasjonale rangeringer.  Det er heller ikke vanskelig å forstå at NHO vil fremheve rangeringer av universiteter som vektlegger kvalitet i utdanning og samarbeid med arbeidslivet. Vi må imidlertid vurdere hele spekteret av de internasjonale rangeringene, forstå hva disse rangeringene betyr, forstå deres svakheter, og sist men ikke minst bruke disse rangeringene med omhu. Vi vil imidlertid gjenta det Svein Stølen skrev i sin kronikk den 28. juli. UiO gjør det generelt bra på internasjonale rangeringer, men det betyr ikke at vi sitter stille og ikke arbeider hardt og intenst for å bli bedre på de oppgaver samfunnet har gitt oss.  

Universitetet i Oslo ligger jevnt høyt på internasjonale rangeringene og er nummer 18 i Europa på den mest forskningstunge rangeringen (Shanghai). Dette er bra. Det er også hyggelig at UiO kommer godt ut på rangeringer som favner bredere, ikke minst på et område som innovasjon der vi nylig, som eneste universitet i Norge, kom blant de 100 beste i Europa på en rangering utført av Thomson Reuter. At vi nylig også fikk en god rangering der formidling står sentralt er også hyggelig. Disse rangeringen styrer ikke våre prioriteringer, men det er hyggelig å observere at hardt arbeid og kloke valg blant våre forskere (og lærere) gir uttelling.

Mer interessant enn kommentaren til rangeringer er imidlertid følgende avsnitt i Nina Sollis svar til Svein Stølen: «For å gi studentene best mulig grunnlag for en framtid i arbeidslivet, er det nødvendig at universitetene og arbeidslivet utnytter potensialet bedre for et bredt samarbeid. Her har også UiO en del å gå på. NHO mener et tettere samarbeid mellom universiteter og næringslivet vil gjøre utdanningene bedre».

Dette er interessant, men før vi kommenterer dette direkte er det viktig å forstå hvordan vi arbeider med utviklingen av våre utdanninger i realfag og teknologi ved UiO. Det faglige innholdet i utdanningen er tuftet på en balansert vurdering av hva samfunnet, herunder næringslivet, etterspør i dag og hva vi tror samfunnet vil etterspørre av kunnskap og kompetanse i fremtiden.

Videre er vi opptatt av at utdanningen skal utvikle kreative, samhandlende og lærende individer. Etisk refleksjon og dannelse er også viktige gjennomgående komponenter i vår utdanning. Vi har også et bredt utdanningstilbud innen innovasjon og entreprenørskap.

Hvordan fanger vi opp samfunnets behov og  hvordan samhandler vi spesielt med næringslivet i utviklingen av utdanningene i realfag og teknologi ved UiO? Dette skjer på mange vis. Følgende er noen hovedpunkter:

• Vi følger med på hva som rører seg i samfunnet, herunder hva organisasjoner som NHO mener er viktig kunnskap og kompetanse for fremtiden. Arbeidsgiverundersøkelser og kandidatundersøkelser gir også viktig bidrag i utviklingen av vår utdanning.
• Vår utdanning er forskningsbasert og forskningsnær, dvs. utdanningen påvirkes av den forskningen vi driver. Når anslagsvis 60 prosent av denne forskningen finansieres av eksterne kilder og mange av disse prosjektene utføres i samarbeid med bedrifter og enheter i offentlig forvaltning, påvirker dette samarbeidet utdanningen, både direkte og indirekte.  Sist vi så på omfanget av dette samarbeidet var anslagsvis 200 bedrifter og enheter i offentlig sektor involvert i forskningsprosjekter innen realfag og teknologi ved UiO.  Samhandling med næringsklynger som Oslo Cancer Cluster, Oslo Medtech og Subsea Valley gir også viktige innspill til virksomheten generelt og utdanningen spesielt.
• Vi bruker også over 100 lærere, primært i 20 prosent stilling, fra næringslivet, enheter i offentlig forvaltning og instituttsektoren. Mange master- og PhD-studenter har også medveileder(e) fra næringslivet og instituttsektoren, og vi får stadig flere nærings-PhDer med nasjonal og internasjonal finansiering.

Videre har vi etablert et arbeidslivsråd med representanter fra næringslivet og enheter i offentlig sektor. Dette rådet har så langt gitt oss flere innspill til vår utdanning og vi er svært fornøyd med de rådene vi har fått så langt, bl.a. har vi fått gode innspill knyttet til en fremtidig etablering av et systematisk opplegg der grupper av studenter mot slutten av bachelorstudiet skal utføre en prosjektoppgave i bedrift.  

Vi får mange innspill fra samfunnet rundt oss, også fra næringslivet, om hvordan vår utdanning bør være. Vi ønsker ikke her å ta frem eksempler, men svært mange av disse innspillene skal vi faktisk ikke lytte til. Men vi får også mange gode innspill, og her er det på sin plass å gi en organisasjon som NHO litt skryt. På dette området oppfatter vi NHO som en organisasjon som viser forståelse for universitets egenart, dvs. at den frie uavhengige forskningen er viktig og at vi tar på oss et bredt samfunnsansvar i utdanningen av morgendagens arbeidskraft.  

Relevans, som tydeliggjort i et av våre blogginnlegg tidligere i sommer, er mye mer enn økonomisk nytteverdi. Vi er derfor glade for at brorparten av aktørene i samfunnet, enten de kommer fra næringslivet eller offentlig sektor, har ett klart og entydig råd som gjentas gang på gang: Gi studentene en grunnleggende god skolering i matematikk, naturvitenskap og teknologi. Og det gjør vi!

En viktig oppgave for et universitet er å se langt fremover, dvs. drive forskning med tilhørende utdanning på områder som samfunnet per i dag ikke etterspør. Vi kan ta frem en rekke slike områder, men et tidsaktuelt eksempel på et slikt område er det som refereres til som «big data».

At UiO i dag er et internasjonalt ledende universitet innen «big data» skyldes at kloke forskere (og lærere) ved UiO for mange år siden så at dette kom til å bli et område med stor etterspørsel etter forskning og kompetent arbeidskraft. Som alle vet har denne etterspørselen eksplodert de siste 4-5 årene.

I dag har UiO to Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen «big data», det ene i samarbeid med Norsk Regnesentral. Over 20 bedrifter og enheter i offentlig sektor deltar i disse to SFIene, og unge mennesker strømmer til utdanninger som gir god skolering for håndtering av «big data». UiO har flere slike utdanninger.

Gjennom mange års samarbeid med NHO vet vi at NHO både forstår og setter stor pris på at universitetene tar på seg oppgaven å se langt inn i fremtiden.

Nina Solli har rett i at vi har en del å gå på når det gjelder å utvikle, herunder forbedre, samarbeidet med næringslivet. Det handler imidlertid om å balansere ulike hensyn. Vi tror at vi, innen realfag og teknologi, ikke er så langt unna et godt fungerende og balansert samarbeid med arbeidslivet. 

Les også:

•  Rangeres ikke Universitetet i Oslo høyt nok?
• Nei, Universitetet i Oslo rangeres ikke høyt nok