Nektet støtte til oversettelse. Begrunnelse: Open Access

I 2017 ga Frode Ulvund, professor i historie ved Universitetet i Bergen (UiB), ut boken «Nasjonens antiborgere. Forestillinger om religiøse minoriteter som samfunnsfiender i Norge, ca. 1814-1964».

Ulvunds kollega, professor Christhard Hoffmann, er en av redaktørene for den akademiske serien «Religious Minorities in the North: History, Politics and Culture». Han var av den oppfatning at Ulvunds bok ville passe godt inn i denne serien, og det tyske forlaget De Gruyter, som er et akademisk forlag på nivå 2, ville gi ut boken på engelsk.

Men for å få oversatt boken, kreves det penger. Det tyske forlaget tok derfor kontakt med Senter for norsk litteratur i utlandet (Norla) og søkte om støtte. Men Norla sa nei.

Begrunnet avslaget med open access

— Norla hadde lagt ut på sine nettsider at alle bøker som ble oversatt til tysk eller engelsk kunne få minst femti prosent støtte. Dette ble gjort på grunn av den store bokmessen i Frankfurt, sier Ulvund.

Boken skulle bli gitt ut i et begrenset trykt opplag, og i tillegg som open access-publikasjon som skulle være digitalt tilgjengelig for alle. Overraskelsen var derfor stor da avslaget fra Norla kom. Begrunnelsen var at man ikke ville støtte en open access-utgivelse.

«(…) the board did not wish to prioritize support for publication via open access distribution», skriver Norla i avslagsbrevet til forlaget. Da forlaget ba om utdyping av svaret, var beskjeden at «members of the board had objections to the principal of open access».

— Ved å publisere boken som open access blir det interessant for lesere i hele verden, sier Hoffmann.

Han viser til at open access er noe forskere ellers må forholde seg til i stadig sterkere grad, gjennom Plan S.

— En prinsipiell motstand, som Norla gir uttrykk for her, er i strid med den norske forskningspolitikken, og viser at det er mangel på koordinering mellom forsknings- og kulturpolitikk, sier professoren.

Norla er finansiert av Kulturdepartementet.

— Slike monografier, som blir trykt i et begrenset opplag, blir veldig dyre for kjøperne. Men gjennom å publisere i en kanal som er åpent tilgjengelig får man spredt forskningen til mange, sier Ulvund.

De to forskerne peker også på betydningen av bøker i formidlingen av humanistisk forskning, som er kulturelt- og kontekstbasert .

— Denne boken hadde jeg også bygd ut noe, nettopp for at den kunne passe et bredere publikum, sier Ulvund.

Mener det er vesensforskjell

— Nå er det ikke sikkert det blir noe av utgivelsen, sier Hoffmann.

Oversettelsen, inkludert avgift for å gjøre boken åpent tilgjengelig i digitalt format, var regnet til å koste mellom 200.000 og 250.000 kroner.

Men Norlas ordninger skal ikke gjelde bøker som dette. Det mener Kjell Lars Berge. Han er professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo, og sitter i Norlas faglige råd for faglitteratur.

— Forskere har en urealistisk oppfatning av hva som er realitetene. De må lære seg at det er en vesensforskjell mellom allmenn litteratur og spesialistlitteratur, sier Berge.

Han sitter i Kulturrådets sakprosautvalg og har tidligere vært styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og sier at tidligere kunne forskere få støtte fra Forskningsrådet til å få oversatt vitenskapelig litteratur. Slik er det ikke lenger.

— Det finnes ingen politikk for kunnskapslitteratur. Man må søke egen institusjon om støtte til oversetting. Jeg gjør også det, blant annet for å gjennomføre språkvask når jeg skriver artikler på engelsk, sier Berge.

— Ivaretas av andre

Berge sier at Norla må gjøre en prioritering, og at de prioriterer prosjekter som når ut til et bredt publikum. Det samme sier Per Øystein Roland. Han er seniorrådgiver hos Norla.

— Vi fikk 49 søknader, om til sammen 2,2 millioner kroner. Vi hadde 750.000 kroner til rådighet, sier Roland.

— Er det fattet et vedtak om at dere ikke dekker open access-publisering?

— Nei, det er ikke det. Men normalt gir ikke Norla støtte til e-bøker, bortsett fra helt unntaksvis til land der ebokomsetningen er stor, vi prioriterer papir.

— Hvorfor får ikke e-bøker støtte?

— Oversettelsesstøtten skal bidra til best mulig distribusjon i utlandet for bøkene. Generelt er det slik at det uavhengige rådet som fordeler støtten tenker at dersom forlaget ikke investerer i å gi ut boken på papir – hvor stor tro har de da på boken, sier Roland, og viser til at e-bøker er billigere i innkjøp enn de tradisjonelle billigbøkene i pocket-format.

— Men digital forskningslitteratur er annerledes enn andre e-bøker. Vi mener likevel at å gi støtte til forskningslitteratur ivaretas av andre.

Kunne gått ut over bok om jødiske Kathe

Som Ulvund sa, hadde den engelske utgaven av boken blitt dyr. Prisen er også noe av grunnen til at Norla sa nei, sier Roland.

— Norla har gradvis fått flere søknader, uten at vi har fått mer midler, og rådet må prioritere. Det allmenne markedet er viktig å nå, og rådet ser også på opplaget når de vurderer søknadene. I dette tilfellet var det svært lavt.

Papirutgaven av den engelske versjonen av «Nasjonens antiborgere» skulle ha et opplag på 150 bøker. Oversettelseskostnaden var på 14 000 euro, og det ble søkt om at Norla skulle dekke 75 prosent av kostnadene.

— Lovet dere alle støtte til oversettelse til engelsk eller tysk?

— Vi lovet at de som fikk støtte, skulle få minst femti prosent av søknadssummen. Men dersom rådet skulle støttet dette prosjektet, ville det bli 100 000 kroner mindre til de andre oversettelsene, og kanskje de for eksempel ikke kunnet ha støttet Espen Søbyes: «Kathe, alltid vært i Norge» (boken om en jødisk jente som ble sendt til konsentrasjonsleir og døde der, journ.anm) til engelsk, sier Roland.

• Les også: Khronos samlesider om Open Access