journalistikk

Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri

Cecilie Hellestveit vil ikke bruke ordet «boikott», men sier at hun «vurderer å slutte å yte en tjeneste» for media dersom hun må fortsette å bruke tid på å forsvare titler og analyser som er avledet av noe hun selv har sagt.

Cecilie Hellestveit, her fotografert under et foredrag i Trondheim i 2022, smeller til i en Facebook-kommentar. Overfor Khrono innrømmer hun at hun var irritert da hun skrev innlegget.
Joar Hystad
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Da forrige uke gikk mot slutten, fant samfunnsviter og folkerettsjurist Cecilie Hellestveit veien til tastaturet og gav flere medier det glatte lag i et lengre Facebook-innlegg på sin egen åpne profil.

— Det er (mer) nedslående at presumptivt seriøse aviser ser seg nødt til å drive med klikkhoreri, skriver Hellestveit blant annet.

Hovedessensen i innlegget hennes er en påstand om at ulike avisredaksjoner går for langt når de lager sine egne titler på meningsinnlegg som Hellestveit har på trykk.

— I vår digitale samtid er det avisredaksjonene selv som gjerne lager titlene. Det gjør de normalt for å generere klikk. Derfor er titler i økende grad tabloid klikkbait, skriver Hellestveit, før hun drar fram et eksempel fra Aftenposten.

— I forrige uke i Aftenposten fikk et leserinnlegg skrevet av meg og to andre følgende tittel: «Det er ikke forsvarlig å konkludere med brudd på folkeretten på Gaza». Jeg har aldri sagt dette, jeg har ikke skrevet det, og har heller ikke ment det etter oktober i 2023. Det er Aftenpostens debattredaksjon som har laget tittelen (og dermed påstanden). Den siste uken har imidlertid mange henvist til denne tittelen som min påstand. Det er feil, misvisende og ugreit, skriver hun.

Dagbladet skrev om denne saken først.

— Koker suppe

Hellestveit, som ble kåret til Årets navn i akademia i 2021, stiller seg også kritisk til — og kommer med eksempel — fra to andre medier, nemlig Klassekampen og Dag og Tid.

Hellestveit mener blant annet at Klassekampen har sitert henne på noe de har funnet i en tittel i et debattinnlegg som hun skrev i Dag og Tid.

Tittelen hun viser til er «Oppørarane i Syria kan ikkje velte Assad-regimet», som ifølge Hellestveit ikke er hennes analyse, men en tittel satt av redaksjonen i Dag og Tid.

— I går ringte så Klassekampen meg opp fordi de ønsket at jeg skulle kommentere påstanden, og forklare hvorfor jeg bommet på analysen om Syria, skriver Hellestveit.

Hun melder videre at hun «naturligvis synes det er synd at hennes egne titler ikke brukes».

— Det fullstendig uakseptabelt at avisredaksjoner koker suppe på andre avisredaksjoners klikkbart og deretter konfronterer en med utsagn som (de jo må vite) ikke er ens egne analyser eller påstander.

Støtte og kritikk

I kommentarfeltet får Hellestveit mye støtte, men flere er også kritiske til folkerettsjuristens utspill.

Blant dem finner vi diplomat, tidligere ambassadør og statsviter, Tore Nedrebø, som også har uttalt seg til Dagbladet.

— Jeg har stor respekt for Hellestveit, og det som skjedde i Syria kom som en overraskelse på de fleste, tydeligvis også henne. Det bør hun ikke prøve å bortforklare, sier Nedrebø.

En annen som reagerer er forsvarsanalytiker Sven G. Holtsmark. I kommentarfeltet på Facebook kaller han Hellestveits innlegg for noe av det rareste han har sett. Overfor Dagbladet undrer Holtsmark seg over om grunnen til at Hellestveit også har fått mye støtte på Facebook, kan ha noe med kjendisfaktoren å gjøre.

Avis tar selvkritikk

I Dagbladets artikkel fremkommer det at Dag og Tid tar selvkritikk.

— I en nedkorting av brødteksten ble ett av synspunktene hennes spisset mer enn det var grunnlag for. Deretter ble det løftet fram i tittelen. Det beklager vi, sier ansvarlig redaktør Svein Gjerdåker.

Aftenposten og debattredaktør Erik Tornes tar derimot ikke selvkritikk.

—Jeg kjenner meg ikke igjen i at tittelen vår var noe klikkhoreri. Det er helt misforstått.

Var ganske irritert

Cecilie Hellestveit sier til Dagbladet at «det er like før hun slutter med medier».

Til Khrono sier hun at hun var ganske irritert da hun skrev innlegget på Facebook, og at det er grunnen til at hun av noen kan ha blitt oppfattet som «litt vel hard i tonen».

— Målet mitt er ikke å kritisere mediene for å endre titler og vinkle sakene for å generere klikk. Jeg ser at de behovene ofte er der. Problemet er når noen aviser tar de endrede titlene videre og gjengir det som om det var mine direkte sitater, forklarer Hellestveit.

Hun poengterer at hun i perioder bruker mye tid på sitatsjekk for å sørge for at innholdet skal bli presist.

— Jeg intervjues også ofte om ting som journalister ikke vet så mye om. Når desken selv snekrer titler, som deretter siteres av andre, må jeg tidvis bruke dagevis på å rydde opp, sier Hellestveit.

— Har ikke tid til det

På spørsmål om hun vurderer å boikotte media, reagerer hun med å understreke at ordet «boikott» blir helt feil å bruke.

— Det handler mer om å slutte å yte en tjeneste. Vi får bare den offentligheten vi selv fortjener. Dersom det stilles krav til meg om at jeg skal forsvare titler og analyser som er avledet av noe jeg har sagt, så blir det rett og slett for mye støy.

— Hvis det er slik det skal være, så kan jeg ikke prioritere det lenger. Jeg har ikke tid til det, slutter Cecilie Hellestveit.

dagbladet nyheter cecilie hellestveit journalistikk
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS