OsloMets campus Oslo ligger på og i nærheten av gamle Frydenlund bryggeri med adresse Pilestredet. Foto: Skjermdump Google Maps 3D
OsloMets campus Oslo ligger på og i nærheten av gamle Frydenlund bryggeri med adresse Pilestredet. Foto: Skjermdump Google Maps 3D

Anbefaler OsloMet å lage satellitter rundt i byen

Campus. OsloMet vil holde seg i et geografisk område ved Frydenlund i Oslo sentrum fram mot 2035, men opprette mindre satelitter andre steder i byen. Nå skal den nye campus-planen på høring.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert med at høringsfristen er 21. januar)

Alle de statlige universitetene og høgskolene har i tildelingsbrevet for 2019 som ble sendt ut rett før jul fått beskjed om at de må lage campusutviklingsplaner.

Disse skal legge grunnlag for prioritering av oppgraderings- og byggeprosjekter på den enkelte institusjon. I dag er det kun 13 av 21 statlige universiteter og høgskoler som har slike planer, går det fram av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Vårt primære mål er å konsolidere og utvikle campus i Pilestredet og hvis vi skal utvide, så blir det i form av satellitter andre steder i byen
Asbjørn Seim
Direktør for digitalisering og infrastruktur, OsloMet

OsloMet er en av dem som har manglet en campusutviklingsplan, men nå foreligger planen «Framtidig campus Oslo», med fem konsepter for hvordan OsloMet kan utvikle sin campus i Oslo sentrum fram mot 2035. Planen er sendt på høring internt på universitetet med frist 21. januar, og vil bli vedtatt etter dette.

OsloMet har campus på og rundt gamle Frydenlund bryggeri på Bislett i Oslo sentrum, samt på Kjeller og dessuten et mindre studiested i Sandvika, men den nye planen tar kun for seg campus i Oslo sentrum.

Bli i Pilestredet, med satellitter

Fakta

Campusutvikling

Ifølge regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning skal statlige universiteter og høgskoler ha campusutviklingsplaner.

13 av 21 statlige institusjoner har slike planer i dag, for en eller flere av sine campuser.

Campusutviklingsplanene er overordnede planer for utvikling av bygningsmassen ig effektiv bruk av eksisterende og nye campuser.

Gjennom planene skal institusjonene identifisere hvilke endringer og investeringer som er nødvendige for å tilpasse campus som et godt verktøy for forskning, utdanning og formidling.

Selvforvaltende institusjoner skal også ha langtidsplaner for verdibevarende vedlikehold og oppgraderinger med tilhørende årlige budsjettavsetninger.

Effektiv utnyttelse og endring i eksisterende lokaler skal alltid vurderes som alternativ til nybygg.

Kilde: Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019 –2028

Anbefalingen fra ledelsen er konseptet som kalles K2, og som går ut på at OsloMets framtidige campus i Oslo i hovedsak skal konsentreres der den ligger i dag, men at det kan etableres satellitter andre steder i byen. Satellittene kan huse ulike fagmiljøer, gjerne i samspill med eksterne aktører, og de skal samlet ikke overstige 20 prosent av virksomheten, går det fram av utredningen.

Direktør for digitalisering og infrastruktur, Asbjørn Seim, sier at universiteter og høgskoler underlegges stadig strengere krav til effektiv arealutnyttelse.

Direktør Asbjørn Seim anbefaler at OsloMet holder seg på Frydenlund, men med satellitter rundt i byen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Direktør Asbjørn Seim anbefaler at OsloMet holder seg på Frydenlund, men med satellitter rundt i byen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Vårt primære mål er å konsolidere og utvikle campus i Pilestredet og hvis vi skal utvide, så blir det i form av satellitter andre steder i byen. I dette ligger også et krav om bedre utnyttelse av byggene vi allerede har i Pilestredet, sier han.

Han understreker at det skal gode faglige begrunnelser til for å opprette satellitter, og at de er tenkt å være tidsbegrenset.

— Vi tenker at satellittene skal løse konkrete oppgaver, innen forskning og utdanning, tett på arbeidslivet. De skal ikke være noen mini-OsloMet, men være spisset mot konkrete oppgaver, sier han.

For eksempel Simula

Seim ønsker ikke å trekke fram konkrete eksempler på hva disse satellittene skal inneholde eller hvor de skal ligge.

— Men vi tenker at de skal være i Oslo sentrum, sier han.

— Forskningssenteret Simula ønsker å flytte fra Fornebu og inn til Oslo sentrum. Kan det være aktuelt å danne en satellitt med miljøer fra OsloMet sammen med Simula?

— Ja, det kan godt være et eksempel på hva vi ser for oss, sier Seim.

Forslaget om å etablere satellitter rundt i byen harmonerer med en tanke rektor Curt Rice har om å etablere «universitetsbydeler» i Oslo. Rice presenterte idéen i et innlegg i Khrono i november.

— Tanken er å etablere tettere samarbeid mellom OsloMet og et utvalg bydeler med ulik profil. Et nært forhold til for eksempel skole, helsetjenester og entreprenørvirksomhet i disse bydelene, kan gi dem et tryggere kunnskapsgrunnlag for utvikling av tilbud og oppstart av nye prosjekter. De kan bestille nødvendig forskning av oss, og vi kan bistå med å tette «kunnskapshull»med fagkompetanse, utdanning, og studenter i praksis. Da vil vi være tett på samfunnet, og oppnå en vinn-vinn situasjon for arbeidslivet, studenter og fagmiljøer, skriver han.

De andre konseptene

Fakta

5 konsepter for utvikling av Campus Oslo

K0+: Organisk utvikling,

Bygningsmassen utvides ved behov og når det er økonomi til det, uten en overordnet plan

K1: Fortetting rundt Frydenlund

Campus Oslo konsentreres i Frydenlund-området. Bygningsmassen vil dels bestå av dagens areal, pluss strategiske tilpasninger i området

K2: Satellitter

OsloMet samles i hovedsak i Frydenlund-området, som i dag, men med satellitter strategisk lokalisert i andre deler av byen.

K3: Spredt campus

Campus Oslo er ikke samlet på ett sted, men strategisk spredt rundt i byen. Kjernevirksomheten foregår på flere steder.

K4: Ny campus

OsloMet flytter inn i helt nye bygninger konsentrert i et geografisk område. Gir en kompakt campus med alt på ett sted. Den nye campusen vil ligge lenger fra bykjernen enn i dag.

Kilde: Framtidig campus Oslo

Et av de andre konseptene, K4, er å flytte hele OsloMet til et nytt sted med helt nye bygninger på et avgrenset geografisk område. Siden OsloMet har betydelig behov for arealer, så vil dette stedet måtte være utenfor bykjernen, går det fram av utredningen.

Professor Gunnar Gundersen ved Institutt for produktdesign på Kjeller foreslo i 2016 å flytte hele OsloMet til flyplassen på Kjeller, som gradvis skal legges ned fram mot 2023.

Professor Gunnar H. Gundersen ved OsloMet foreslo i 2016 å flytte hele universitetet til flyplassen på Kjeller, som er under nedlegging. Foto: Nicklas Knudsen
Professor Gunnar H. Gundersen ved OsloMet foreslo i 2016 å flytte hele universitetet til flyplassen på Kjeller, som er under nedlegging. Foto: Nicklas Knudsen

— Her kan vi ta et overordnet grep og få en komplett campus bygget opp fra «scratch» med plass til 25.000-30.000 studenter og med alle fasiliteter som hører til et universitet, inkludert studentboliger, idrettsanlegg, restauranter, og boliger for besøkende akademikere. Her er det masse plass, og det er sentralt, like ved Lillestrøm sentrum, sa Gundersen.

Løsningen ble avvist av rektor Curt Rice den gangen og blir avvist igjen i utredningen «Framtidig campus Oslo».

— Å flytte hele OsloMet til Kjeller ville jo passe dårlig med OsloMets vedtatte profil som storbyuniversitet, sier Seim.

Ifølge utredningen ville denne løsningen vært det nest dyreste av alternativene. Konseptet har det laveste arealbehovet, men den høyeste husleien, og flyttekostnadene ville blitt store.

Kompakt campus

Et annet av konseptene, K1, kalles «Fortetting rundt Frydenlund». I dette konseptet konsentreres bygningsmassen i Frydenlund-området, der store deler av campus ligger i dag. Målet er en kompakt campus med mer formålstjenlige lokaler enn i dag og med en tydelig og synlig profil i bybildet, som det heter i utredningen.

Ifølge beskrivelsen av dette konseptet, skal enkelte bygg som er dårlig egnet fases ut, og hvis man skal skaffe nye lokaler skal det være basert på en overordnet campusutviklinsgplan, og ikke på hva som er tilgjengelig i markedet på kort sikt.

Utredningen viser at dette alternativet vil gi mindre samspill med arbeids- og samfunnsliv enn satellit-alternativet.

Dette konseptet skiller seg litt fra konseptet K0+, som innebærer at OsloMet fortsetter å utvikle seg som universitetet har gjort til nå, det vil si uten en overordnet plan for utvikling av campus, men at man leier mer lokaler når det blir noe ledig i nærheten og man har økonomi til å leie mer.

Spredt campus dyrest

Det siste konseptet er K3, som kalles «Spredt campus». Her ligger ikke campus Oslo samlet på ett sted, men er spredt rundt i byen og kjernevirksomheten foregår flere steder. Fakultetene lokaliseres der de finner det mest hensiktsmessig, uavhengig av hverandre, eller de kan løses opp og ulike fagmiljøer samlokaliseres på tvers av fakultetene.

Ifølge utredningen er dette dyreste alternativet og dessuten vil spredt campus svekke samhandling, arealeffektiviteten blir mindre, identiteten til OsloMet svekkes og fleksibiliteten blir mindre.

Vil unngå lokaliseringsdebatter

Asbjørn Seim sier at noe av det OsloMet-ledelsen ønsker å oppnå med denne campusplanen er å unngå stadige diskusjoner om hvor OsloMet bør etablere seg, for eksempel har det blitt diskutert å etablere seg på Ulven eller på den snart fraflyttede veterinærhøgskolen på Adamstuen . St. Olavs plass er også nevnt.

— Fordelen med å ha en campusutviklingsplan, er at da skal alt forankres i denne planen og vi kan utelukke alternativer og unngå stadig støy rundt hvor vi skal være, sier Seim.

—Planen gjelder bare campus i Oslo sentrum, men hvorfor ikke Kjeller også?

— De samme prinspippene vil gjelde også for Kjeller, så hvis vi går for løsningen med å effektivisere arealbruken på campus og heller etablere satellitter, så vil det gjelde for Kjeller også, sier han.

Framtiden til campus Kjeller er ennå ikke avklart, og OsloMet er i sluttforhandlinger med gårdeier Hemfosa om en ny leiekontrakt.