Direktør for digitalisering og infrastruktur ved OsloMet, Asbjørn Seim, får få av høringsinstansene med på at satellitter rundt i byen er en god campusutvikling. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Direktør for digitalisering og infrastruktur ved OsloMet, Asbjørn Seim, får få av høringsinstansene med på at satellitter rundt i byen er en god campusutvikling. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Stor motstand mot ny campusmodell på OsloMet

Campusutvikling. Forslaget om at OsloMet skal ha satellitter rundt i byen møter mye motbør i en høringsrunde, men OsloMet-direktør avdramatiserer planene.

Publisert

Alle de statlige universitetene og høgskolene har i tildelingsbrevet for 2019 fått beskjed om at de må lage campusutviklingsplaner. OsloMet har laget planen «Framtidig campus Oslo», med fem konsepter for hvordan OsloMet kan utvikle sin campus i Oslo sentrum fram mot 2035.

OsloMet-ledelsens anbefalte konsept innebærer at OsloMet etablerer strategisk plasserte satellitter andre steder i byen, i stedet for å utvide rundt gamle Frydenlund bryggeri i Pilestredet, der Campus Oslo ligger i dag.

Satellittene kan huse ulike fagmiljøer, gjerne i samspill med eksterne aktører, og de skal samlet ikke overstige 20 prosent av virksomheten, går det fram av utredningen.

Satellitter er sårbare og kan hindre at godt kvalifisert personale søker seg dit, da disse opprettes og nedlegges etter etterspørsel.
Forskerforbundet ved OsloMet

Kritiske til satellitter

Planen har vært på høring og høringssvarene viser at det er stor motstand mot å lage OsloMet-satellitter rundt i byen.

Fakta

Campusutvikling

Ifølge regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning skal statlige universiteter og høgskoler ha campusutviklingsplaner.

13 av 21 statlige institusjoner har slike planer i dag, for en eller flere av sine campuser.

Campusutviklingsplanene er overordnede planer for utvikling av bygningsmassen og effektiv bruk av eksisterende og nye campuser.

Gjennom planene skal institusjonene identifisere hvilke endringer og investeringer som er nødvendige for å tilpasse campus som et godt verktøy for forskning, utdanning og formidling.

Selvforvaltende institusjoner skal også ha langtidsplaner for verdibevarende vedlikehold og oppgraderinger med tilhørende årlige budsjettavsetninger.

Effektiv utnyttelse og endring i eksisterende lokaler skal alltid vurderes som alternativ til nybygg.

Kilde: Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019 –2028

Alle fagforeningene som har svart, Forskerforbundet, Akademikerne og Parat, synes det er en dårlig idé med satellitter.

På fakultetene er meningene litt delte, men tre av fire er skeptiske til å spre virksomheten på flere steder rundt i byen.

Ikke noe «big deal»

Direktør for digitalisering og infrastruktur, Asbjørn Seim, mener at skepsisen til satellitter må skyldes at konseptet er for dårlig forklart.

— Vi skal ikke etablere oss noe annet sted og speile campus i Pilestredet. Dette dreier seg om noen få tiltak i tidsavgrensede perioder, når situasjonen krever det og det er gode faglige grunner til det. Hovedbølet skal fortsatt være ved Frydenlund, sier Seim.

— Dette er ikke noe big deal, i forhold til dagens situasjon, men en konsekvens av at vi ønsker å være tett på byen og arbeidslivet, sier han.

Viser til dårlige erfaringer

Hovedtillitsvalgt Liv Ingunn Bråten og nestleder Anne Elin Færestrand i Parat er sterkt kritisk til oppretting av satellitter, går det fram av høringen.

Dette dreier seg om noen få tiltak i tidsavgrensede perioder, når situasjonen krever det og det er gode faglige grunner til det. Hovedbølet skal fortsatt være ved Frydenlund.
Asbjørn Seim
Direktør for disitalisering og infrastruktur

«Erfaringene med studiested Sandvika som nå er planlagt lagt ned fra høsten 2021 tilsier at dette bør man ikke satse videre på. Det er lite hensiktsmessig og svært kostnadskrevende å ha mange satellitter», skriver de.

Parat viser til at satellitter begrunnes med nærhet til arbeids- og samfunnsliv, men at erfaringene viser at OsloMet ikke har vært flinke nok til å utnytte dette potensialet i dag, i forhold til forskningsmiljøene på Kjeller, men også i Sandvika og i Pilestredet.

Frykter oppsplitting

Forskerforbundet ved OsloMet er også skeptisk til satsing på satellitter, og sier at OsloMet heller bør prioritere å konsentrere Campus Oslo, der den er i dag.

OsloMets campus Oslo ligger på og i nærheten av gamle Frydenlund bryggeri med adresse Pilestredet. Foto: Skjermdump Google Maps 3D
OsloMets campus Oslo ligger på og i nærheten av gamle Frydenlund bryggeri med adresse Pilestredet. Foto: Skjermdump Google Maps 3D

«Satellitter er sårbare og kan hindre at godt kvalifisert personale søker seg dit, da disse opprettes og nedlegges etter etterspørsel. Vi ser også at de andre universitetene vurderer nedleggelse av små enheter, og det samme kan skje med satellitter som opprettes», skriver Forskerforbundet.

Akademikerne er skeptisk til satellitter, blant annet fordi de frykter at det kan føre til oppsplitting av fagmiljøer, at samarbeidet mellom enhet/satellitt og OsloMet vil bli skadelidende, og at det er en risiko for at studentmiljøet blir skadelidende fordi studenter plasseres adskilt fra campus.

Både og på fakultetene

Fakta

5 konsepter for utvikling av Campus Oslo

K0+: Organisk utvikling,

Bygningsmassen utvides ved behov og når det er økonomi til det, uten en overordnet plan

K1: Fortetting rundt Frydenlund

Campus Oslo konsentreres i Frydenlund-området. Bygningsmassen vil dels bestå av dagens areal, pluss strategiske tilpasninger i området

K2: Satellitter

OsloMet samles i hovedsak i Frydenlund-området, som i dag, men med satellitter strategisk lokalisert i andre deler av byen.

K3: Spredt campus

Campus Oslo er ikke samlet på ett sted, men strategisk spredt rundt i byen. Kjernevirksomheten foregår på flere steder.

K4: Ny campus

OsloMet flytter inn i helt nye bygninger konsentrert i et geografisk område. Gir en kompakt campus med alt på ett sted. Den nye campusen vil ligge lenger fra bykjernen enn i dag.

Kilde: Framtidig campus Oslo

Verken Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM) eller Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) er særlig positive til forslaget om satellitter. Dekan Ann-Helén Bay på SAM, skriver riktignok at fakultetet ikke er negativ til satellitter, men tenker at satellitter, slik de er presentert i rapporten, ikke bør være det førende strategiske konseptet.

Samtidig mener fakultetet at satellitter bør være prosjektbaserte, primært tidsavgrensede og de bør kunne springe ut av et etablert fagmiljø.

Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD), påpeker at beliggenheten til OsloMet oppfattes som et betydelig gode for både studenter og ansatte, og sier at den begrenser institusjonens tidsbruk. TKD argumenterer derfor for en kompakt campus, men skriver likevel at fakultetet er «avventende positiv» til satellitter også.

«Forutsatt at målet og merverdi med satellitten tydeliggjøres, og at både studenter og ansatte er aktivt inkludert i planleggingen, så ser fakultetet at det kan finnes konsepter hvor etablering av satellitter er en god og foretrukket løsning.», skriver TKD.

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) savner informasjon om hva som kjennetegner satellitter og hva som skiller dem fra campus. I høringssvaret står det at LUI ikke er overbevist om at satellitter er riktig vei å gå, og at konseptet er uklart.

«Samtidig ser LUI at det kan være fornuftig med satellitter for spesielle formål, spesielle brukergrupper og for kontakt med viktige interessenter», står det i svaret.

Helsevitenskap mest positiv

Fakultet for helsevitenskap skiller seg ut i høringen og synes ideen med satellitter er interessant og kan være et godt grep og bidra til samarbeid med gode fagmiljøer og med arbeids-og samfunnsliv. Fakultetet har også noen idéer til satsinger der det kan være interessant å etablere satellitter, for eksempel universitetssykehjem, Rehabilitation Research Clinics og simuleringsenheter.

Avdeling for organisasjon og virksomhetsstyring i fellesadministrasjon har derimot ikke så mye til overs for forslaget om å etablere satellitter rundt i byen.

«Virkningen av disse satellittene er såpass usikre at vi ikke mener det oppveier for de andre potensielle ulempene ved å spre virksomheten», skriver avdelingen, som ledes av en av toppsjefene ved OsloMet, direktør for organisasjon- og virksomhetsstyring Tore Hansen.

Savner Kjeller i planen

Planen om framtidens Campus Oslo handler bare om Oslo, og OsloMets andre campus på Kjeller er ikke med. Det har fått flere i høringen til å reagere.

Fakultet for helsevitenskap er forundret over at det legges fram en utredning om campusutvikling som ikke berører campus Kjeller og ser utvikling av OsloMets campuser under ett.

Studentparlamentet ved OsloMet påpeker at tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet må leses slik at alle campus skal ha en utviklingsplan, særlig ved større oppgraderingsprosjekter, og at Kjeller også må være med.

«Vi forventer at ledelsen lager en egen plan for hvordan Kjeller skal utvikles, og vi setter dette som en forutsetning for å fortsette driften der.»

Parat er også blant dem mener at campusplanen må gjelde begge campus og det må legges opp til studentvekst og utvikling også på campus Kjeller.

Ikke helt i mål med Kjeller

Framtiden til Campus Kjeller er ennå ikke helt avklart. OsloMet er i ferd med å inngå en ny leieavtale med gårdeier Hemfosa, men innholdet i den gjøres ikke kjent før styrepapirene til OsloMet-styremøtet 7. mars legges ut.

— Hva er grunnen til at Kjeller ikke er med i campusplanen?

— Det skyldes at arbeidet med planen pågikk parallelt med at prosessen om lokalisering på Romerike, sier Seim.

Han sier videre at Kjeller vil bli integrert i planen når det er endelig avklart om OsloMet blir der.

— I høringen spørres det om det er meningen at Kjeller også skal ha satellitter. Skal den det, hvis dere blir på Kjeller?

— Vi tenker at samme konsept skal gjelde for Kjeller, i så fall, og det er mulig å tenke seg at et miljø, for eksempel innen helse- og velferdsteknologi kunne hatt en midlertidig satellitt i samarbeid med for eksempel Ahus eller kommunen, sier han.