Carl Von Linné-benken

Bydel mener benk er eksklu­derende. Vil ha den fjernet

Bydelsutvalget i Gamle Oslo mener en benk dedikert til vitenskapmann Carl von Linné skaper en utrygg atmosfære i Botanisk hage. Nå vil de be Universitetet i Oslo om å vurdere å fjerne den.

Carl Von Linné-benken står i Botanisk hage i Oslo, til ære for den moderne systematikkens far — og den moderne rasismens far, ifølge SV-politiker.
Carl Von Linné-benken står i Botanisk hage i Oslo, til ære for den moderne systematikkens far — og den moderne rasismens far, ifølge SV-politiker.
Publisert Oppdatert

Torsdag vedtok bydelsutvalget i Gamle Oslo å støtte et forslag fra Gamle Oslo SV og Rødt.

Det skal nå sendes en oppfordring til Naturhistorisk museum (UiO) om å fjerne en benk tilegnet naturforskeren Carl von Linné. Politikerne mener nemlig benken kan forbindes med rasisme.

Universitas skrev først om forslaget, som senere ble vedtatt.

Carl von Linné var en svensk lege, zoolog og botaniker, som er mest kjent for å ha arbeidet med systematikk i biologien, og for å ha innført latinske navn på arter.

I Botanisk hage har han fått en benk oppkalt etter seg, og fra den kan man skue utover parkens vakre systematiske hage.

Forslagsstillerne mener imidlertid at et viktigere aspekt ved mannen, er at han «forbindes med oppstarten til biologisk rasisme».

— Den moderne rasismens far

— Jeg er fornøyd med at forslaget gikk gjennom. Dette er jo utenfor bydelsutvalgets mandat. Vi kan ikke legge føringer for hva Botanisk hage skal gjøre, men nå har vi gjort det vi kan gjøre, og det er opp til Universitetet i Oslo å ta saken videre, sier forslagsstiller Hasti Hamidi i Gamle Oslo SV til Khrono.

Hamidi håper dette kan bli starten på en større debatt om Carl von Linné og avkolonisering ved UiO.

— Det er viktig at studenter som lærer om han, også får med seg de andre sidene ved han, sier hun.

Et mindretall bestående av noen av representantene fra Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stemte mot forslaget, og for et mer moderat forslag om å be Naturhistorisk museum vurdere hensikten av benken, eller opplyse om flere sider ved Linnés virke.

For snart to år siden la Naturhistorisk museum ut et bilde på Instagram, der de fortalte publikum om benken. For fem uker siden oppsøkte Hasti Hamidi Instagram-posten og skrev følgende i en kommentar:

«Han er også far til den moderne rasismen. En stor del av Linnés vitenskapelige bidrag var å systematisere mennesker etter rase og farge»

Hasti Hamidi på Instagram

Hun fortsatte:

«Den internasjonale rasismeforskningen trekker han frem som en vesentlig rasistisk ideolog i historien, mens botaniske hage hyller han uten å engang nevne hans rasisme og hans bidrag til å legitimere kolonialisering og slavehandel. Han delte mennesker inn etter fire fargekategorier (hvit, rød, gul, svart) og tillegget kategoriene vesentlige trekk med menneskelig hierarki hvor hvite var på topp og svarte på bunn.»

Carl Von Linné-benken i Botanisk hage.
Carl Von Linné-benken i Botanisk hage.

Handler om avkolonisering

Linné-benken i Botanisk hage ble oppført til minne om von Linné i 2014.

—⁠ Metoden hans for systematisering av planter overførte han også på mennesker, som skapte et hierarki med hvite øverst og svarte nederst. Konsekvensene har for eksempel vært legitimering av slavehandel og kolonialisering, sier Hamidi til Universitas.

På bydelsutvalgsmøtet sa Hamidi at benken først og fremst er en hyllest, ikke formidling av kunnskap.

— Man kan argumentere for at han var en viktig botaniker, men jeg mener det ikke er viktigere enn hans rasisme og de enorme konsekvensene og lidelsene det har ført til, sa hun.

Hun mener og at Botanisk hage skal være et inkluderende sted, og at det derfor ikke er forenlig å bruke den til å hylle et menneske som har hatt en så sentral rolle i den vitenskapelige rasismen.

Viktig med nøytral historiefortelling

En av dem som stemte mot forslaget, og for et mer moderat forslag, er Jens Kristian Øvstebø (V). Han mener man ikke kan velge å se bort fra enkelte deler av historien.

— Spesielt er det viktig med en nøytral historiefortelling på det som er grunnen til Norges eldste universitet. Alle på møtet var enig i at man ikke skal dele mennesker inn «raser» på den måten Linné gjorde, men det går an å ha en benk som forteller om Linnés viktige bidrag i naturvitenskapen, samtidig som man informerer om det som var mindre bra, sier Øvstebø til Khrono.

— Benken er satt opp for å hedre Linnés system for botaniske vekster, ikke for å hedre hans menneskesyn, sa bydelsutvalgsmedlem fra Høyre Tjeran Tham Vinje på møtet.

Som kommentator i Aftenposten Therese Sollien har sagt — Vi må reflektere over fortidens ondskap igjen og igjen. Det er den beste vaksinen. Det blir feil å fjerne enhver ting man ikke liker, sa Vinje.

Hele møtet kan ses her (fra ca 2 timer inn kommer den relevante debatten).

— Et element av revisjonisme

Styremedlem i Naturhistorisk museum, Jørn Hurum, ler når Khrono spør han hva han synes om forslaget.

— Det vil jeg ikke si noe mer om, sier han.

Leder for Institutt for biovitenskap Rein Aasland sier til Universitas at dette er en kjent problematikk i faget, men at han ikke synes at det er noen god framgangsmåte å fjerne alle spor etter fortidens akademikere, selv om de hadde holdninger som i vår tid ikke er holdbare.

— Å ile til symbolhandlinger som dette har et element av revisjonisme i seg, sier han.

Kommunikasjonsrådgiver i Naturhistorisk museum, Tore Elgvin, skriver i en SMS til Khrono at de vil ta stilling til saken hvis de får en henvendelse fra bydelsutvalget i Gamle Oslo.

Endringslogg: 20.09.20 kl. 12.43 ble det lagt inn en setning som presiserte hva mindretallet i Bydelsutvalget stemte for.

Carl Von Linné har satt sin signatur på benken i Oslo. Blir benken fjernet?
Carl Von Linné har satt sin signatur på benken i Oslo. Blir benken fjernet?
Powered by Labrador CMS