Psykolog og psykomotorisk fysioterapeut Berit Heir Bunkan fylte 90 år i sommer. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Psykolog og psykomotorisk fysioterapeut Berit Heir Bunkan fylte 90 år i sommer. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Berit Heir Bunkan 90 år

Hilsen. Hun er på et vis for norsk psykoterapi det den fransk-kinesiske chellisten Yo Yo Ma er for musikken, hilser en rekke kollegaer til Berit Heir Bunkan.

Publisert   Sist oppdatert

Professor emerita Berit Heir Bunkan fylte 90 år 17. juli 2019. I de sjarmerende lokalene til Fagsenter for Seniorer ved OsloMet jobber hun i fullt vigør. Hun forfatter en engelskspråklig bok om prosess- og kroppsorientert psykoterapi. Hun planlegger sommeruniversitet, kurs og kongressreiser utenlands. Berit elsker faget og arbeidet sitt, og øser dedikert av sin kompetanse, til tross for at hørselen tidvis svikter og stavekontrollen krangler.

Berit er en høyt verdsatt fagfrend og et varmt og godt medmenneske.
Venner og kollegaer

Berit ble utdannet fysioterapeut i 1949 og psykolog i 1982. Hun utarbeidet store deler av det teoretiske og praktiske grunnlaget for Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF), som innebærer psykoterapeutisk samtale i kombinasjon med bevegelse, massasje og berøring. I NPMF står økt forståelse for helheten mellom kropp, åndedrett og følelsesliv sentralt. NPMF bygger i utgangspunktet på den østerrikske psykoanalytikeren Wilhelm Reichs tenkning om kroppsterapi. Psykiateren og psykoanalytikeren Trygve Braatøy og fysioterapeuten Aadel Bülow Hansen utviklet fagområdet videre, og Berit gikk i lære hos sistnevnte.

Berit skrev den første læreboken på fagområdet, og utviklet en omfattende kroppsundersøkelse til nytte i forskning og klinikk. Berit har hatt stilling som førsteamanuensis og seniorforsker ved OsloMet, har forfattet et mangfold av artikler og skrevet 24 bøker innen skjæringsfeltet mellom fysioterapi og psykologi.

Berit har aldri latt begrepet «pensjonsalder» hindre henne. I en alder av 74 år avla hun dr.philos.- graden ved Medisinsk fakultet på Universitetet i Oslo. To år etter utnevnte Kongen henne til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for hennes banebrytende innsats innen fysioterapi. På kongressen til European Association for Body Psychotherapy (EABP) i Berlin i 2018, ble hun hyllet med trampeklapp for sin rolle i utviklingen av kroppsorientert psykoterapi internasjonalt.

Berit er på et vis for norsk psykoterapi det den fransk-kinesiske chellisten Yo Yo Ma er for musikken. Yo Yo Ma har søkt eklektiske og eksperimentelle musikksamarbeid og vist at sjangerskjær kan skape inspirasjon og felleskap, fremfor konflikt og fiendtlighet.

Berit kunne også gjort det enklere for seg selv. Holdt seg til ett fag. Forholdt seg mer tafatt til de faglige tradisjonene og deres begrensende terminologi, modeller og teorier. Kanskje snakket lavere eller stått mindre opp. Men, hennes åpensinnethet, nysgjerrighet og nitidige ønske om å tilby funksjonell helsehjelp ville det annerledes.

Berit trosset tidlig dualismen mellom kropp og sinn som i stor grad har preget norske helsefag. For å forstå det kompliserte mennesket, snuste hun på det som for andre var mer radikalt og liberalt. Akademisk fordypning supplert av en bred interesse for andre kunnskapstradisjoner gav erkjennelser og forståelser som har kommet både flerfaglig utvikling og kompetanseheving av yrkesutøvere til gode.

Trygt forankret i både fysioterapi og psykologi har Berit evnet å formidle veier til mer integrert og helhetlig psykisk helsehjelp til fysioterapeuter, leger, psykologer og andre helsefaglige, på tvers av landegrenser, språk, kulturer, profesjonsdisipliner og hierarkier.

Berit er en høyt verdsatt fagfrend og et varmt og godt medmenneske. Hun er kunnskapsrik, engasjert, raus, inkluderende, støttende og motiverende. Hun spiller kollegaer gode, sprer idéer og pågangsmot. «Dyktig i faget ja, men også et pokkers kvinnfolk som vet å suge kraften av torskens ben», kan sies.

Etter mange år med dans og gode fiskemåltider lar Berit seg fortsatt føre på dansegulvet. Hun er god å holde i og har hoftenes mykhet i behold. Hun har riktignok hatt vonde møter med glatte stentrapper og krevende konfrontasjoner på Radiumhospitalet, men har vist seg standhaftig som få. Når hun kommer på sin sykkel er hun en utfordring for omgivelsene og oslotrafikken som vi kan sette pris på.

Med foldede hender og blomster ønsker vi henne til lykke med sine 90 år og det beste for øyeblikkene og stundene i tiden hun har foran seg!