Utviklingsministeren gir 100 studieplasser til studenter fra sør

Etter at kvotestudentordningen ble avviklet i statsbudsjettet for 2016 har en rekke institusjoner og fagmiljø i akademia krevd å få ordningen tilbake. Tallet på studenter har gått ned, og Norpart-programmet har ikke fungert tilfredsstillende, mener en del av miljøene som tok imot mange kvotestudenter før.

Torsdag hadde utviklingsminister Dag Inge Ulstein med seg en budsjettlekkasje til Universitetet i bergen. Ulstein gjeninnfører muligheten for studenter fra sør til å gjennomføre hele grader ved norske universitet og høyskoler.

— Utdanning er svært viktig, og det er basen som trengs mer enn noe annet dersom vi skal nå bærekraftsmålene, sier Ulstein til Khrono.

Må holde kontakten

Derfor har han nå lagt inn 15 millioner kroner i statsbudsjettet for å styrke Norpart-programmet. Pengene skal brukes på 100 studieplasser for studenter fra sør som kan ta en hel grad i Norge. Studentene får stipender, som må brukes på studieprogram som er en del av Norpart-prosjekt.

Stipendordningen skal sørge for at studentene holder kontakten med hjem-universitetene sine, selv om de tar hele graden i Norge.

— Det er en mekanisme innebygd for hvordan de kan opprettholde kontakten med hjemmeinstitusjonene, forteller Ulstein.

Den tidligere kvotestipendordningen fikk kritikk for ikke å bygge opp institusjonene i sør i tilstrekkelig grad.

Åpner for langt samarbeid

UiB-rektor Dag Rune Olsen er svært glad for den nye ordningen, som hans universitet har argumentert sterkt for.

UiB har hatt et inngående samarbeid med universitet i land som Uganda, Etiopia, Tanzania og Sudan i en årrekke. Kontakten med Universitetet i Khartoum går for eksempel 60 år tilbake i tid.

— Vi har hatt et langsiktig samarbeid med universitet i sør, og er sikre på at det er oppskriften på å heve kompetansen der. Men dette er en felles innsats, og vi lærer også mye av våre partnere, sier Olsen til Khrono.

Ide fra kronprinsen på Fiji

Ulstein forteller at det var kronprins Haakon som utfordret han til å la flere studenter fra sør komme til Norge. Under et felles besøk på Fiji fikk kronprinsen spørsmål om hvorfor Norge ikke tok imot flere studenter. Han forklarte at Norge var et demokrati, og at han ikke kunne bestemme alt fordi han var kronprins.

— Og så kastet han ballen over til meg. Og jeg kan jo ikke skuffe kongeriket verken her eller der, sier Ulstein med et smil.

— Var det vanskelig å få resten av regjeringen med på dette?

— La oss si at jeg har hatt det veldig langt oppe på min liste, sier Ulstein.

Han har selv sett behovet for lengre studiemuligheter på reiser som utviklingsminister. Og han har fått innspill om det samme fra universitets- og høgskole-sektoren, særlig fra Universitetet i Oslo og Bergen.

De 15 millioner kronene er ikke en engangsbevilling, og meningen er å fylle på med et tilsvarende beløp hvert år, slik at det kan tas opp 100 studenter årlig. Disse vil få norsk finansiering gjennom hele graden.

Vil søke selv

Evelyn Nakizindo og Maria Garrethi Nakyonyi fra Makerereuniversitetet i Kampala er i høst Norpart-studenter ved UiB. De tror at den nye ordningen blir langt mer interessant for studenter fra sør enn dagens kortere utvekslinger.

Korte opphold er ofte vanskelig å kombinere med studieprogrammene i hjemlandene. Både Nakizindo og Nakyonyi må ta et helt år på nytt etter oppholdet i Bergen, da en del obligatoriske kurs ved Makerereuniversitetet bare undervises i høstsemesteret.

Å ta en hel grad i et europeisk land er også et stort pluss for hver enkelt student.

KrF-seier: Skal diskutere ordningen med kvotestudenter på nytt

— En arbeidsgiver i Uganda vil heller velge en kandidat fra Universitetet i Bergen enn én fra et ugandisk universitet, tror Nakizindo.

For mye administrasjon med korte opphold

Forskjellene i undervisningen mellom universitetet i Norge og Uganda er stor:

— Her i Norge er undervisningen mye mer digital, og mer på linje med resten av verden, sier Nakyonyi.

Instituttleder Anne Nordrehaug Åstrøm ved Institutt for klinisk odontologi ved UiB er glad for at de nå kan få utvekslingsstudenter for lengre perioder:

— Det åpner store muligheter. Med dagens ordning er det alt for mye administrasjon. Når de akkurat har etablert seg her, så må de dra igjen. Hele grader er akkurat hva vi ønsker oss.

Nakizindo og Nakyonyi har begge lyst til å søke på de nye stipendene etter å ha fått servert nyheten direkte fra bistandsministeren.

— Vi ønsker definitivt å komme tilbake!