høgskolen i innlandet
Brukte opp mindre av avsetninger enn planlagt
Styret ved Høgskolen i Innlandet skal tirsdag behandle årsregnskapet. Strømregninga steg med drøyt 32 millioner, mens høgskolen fikk inn økte eksterne bidrag.
Høgskolen i Innlandet har styreseminar og styremøte 6. og 7. februar.
På sakskartet står en omdiskutert sak om samarbeid og sammenslåing mellom to fakulteter og en rekke andre saker, deriblant årsregnskapet for 2022.
Fortsatt penger på bok
I 2022 brukte Høgskolen i Innlandet nær 20 millioner av sine avsetninger, mens de budsjetterte med å bruke 96,3 millioner kroner, noe som betyr at de drøyt 76 millioner mindre av avsteningene.
Høgskolen forklarer mindreforbruket med flere faktorer. Det positive avviket mot budsjett er i hovedsak mindre penger til lønn som følge av vakanser, samt lavere pensjonskostnader enn forutsatt, ifølge styrepapirene. Samtidig økte de sine bidrags- og oppdragsinntekter.
Økonomidirektør Ellen Anne Vassmo Kjenstadbakk ved Høgskolen i Innlandet opplyser til Khrono at høgskolen har en klar strategi på at kompetansenivået i institusjonen skal øke, og at vakansene er knyttet til at en ikke har truffet på riktig kompetanse i rekrutteringsprosessene, og de har derfor valgt å bruke mer tid påå rekruttere.
— Andre viktige ting dere vil påpeke med regnskapet?
— Det viste seg at våre pensjonskostnader for 2022 var betydelig lavere enn vi hadde forventet, 20 millioner, og dette har vi nå fått bekreftet fra både Direktoratet for økonomiforvaltning og statens pensjonskasse, forteller Kjenstadbakk.
Ved utgangen av 2022 hadde Høgskolen i Innlandet drøyt 145 millioner kroner på bok av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. (Kommer fram av det som er kalt note 15 i årsregnskapet. red.anm.) Dette utgjør 11 prosent av bevilgningen fra departementet.
Av disse er nær 59 millioner til såkalte andre formål, og dette utgjør 4 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. Hadde de hatt mer enn 5 prosent kunne departementet krevd penger tilbake.
86,6 millioner av avsetningene er bundet til investeringer. I styrepapirene heter det at man har gode investeringsplaner for avsetningene.
15 prosent mindre strømbruk
Kostnadene til husleie og energi for Høgskolen i Innlandet økte med 32,4 millioner kroner fra 2021 til 2022.
Høgskolen mottar ukentlige rapporter fra Statsbygg om endringer i energiforbruket.
I styrepapirene trekkes det fram at det er iverksatt en rekke energibesparende tiltak og at en foreløpig tilbakemelding viser en reduksjon i energiforbruket på ca. 15 prosent i 4. kvartal 2022 sammenlignet med samme periode i 2021.
De legger samtidig til at for byggene høgskolen leier av private utleiere, hvor strøm og
fjernvarme inngår i felleskostnadene, har det også vært gjennomført strømsparingstiltak, men her har man ikke tilsvarende oversikt over reduksjonen i energiforbruket.
Dagsorden for styremøtet 7. februar
Vedtakssaker
- Innkalling og agenda, seminar og møte i høgskolestyret 06.-07.02.2023
- Handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering 2023 — 2026
- Årsregnskap 2022
Diskusjonssaker
- Arbeid med årsrapport for 2022 fra Høgskolen i Innlandet — plandel og styrets beretning
Orienteringssaker
- Masterstudier som sendes NOKUT for akkreditering
- Revidering av overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for HINN
- Revidering av beredskapsplan
- Styring og kontroll i HINN — internkontroll
- Endelig tildeling 2023
- Tildelingsbrev for 2023 — Høgskolen i Innlandet
- Samarbeids- og samordningsprosess DNF og AMEK — status pr. primo februar 2023
- Oppdatering på høgskolens synlighet i offentligheten
- Orientering om arbeidet med informasjonssikkerhet 2022
Referatsaker
- Protokoll Høgskolestyret 08.11.2022
- Protokoll Høgskolestyret 08.12.2022
- Protokoll Høgskolestyret 15.12.2022
- Årsregnskap 2022 og delårsregnskap i 2023
- Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1.1.2023
- Høgskolen i Innlandet — forslag til eksterne styremedlemmer fra 1.8.2023
- Justering av styregodtgjørelser for statlige universitet og høgskoler med virkning fra januar 2023