Brudd i lønns­forhandlingene i staten 

Mandag for en drøy uke siden startet lønnsforhandlingene i staten, som blant annet omfatter de ansatte ved statlige universiteter og høgskoler. 

Men nå er det brudd i forhandlingene, melder alle de fire hovedsammenslutningene. 

Striden står om penger, og om hvorvidt det skal være én eller to tariffavtaler i staten. 

Lønnsoppgjøret går dermed til mekling hos Riksmekleren. Meklingen starter 2. mai, og har frist ved midnatt 23. mai.

— Det ble brudd fordi staten ikke var villig til å legge nok penger på bordet, sier Unio stats forhandlingsleder Guro Lind, som også er leder av Forskerforbundet. 

— Vi gikk til disse forhandlingene med et klart krav om å opprettholde vår avtalemodell. Staten ønsket å tvinge alle inn på en avtale. Det kunne vi ikke være med på, derfor bryter vi forhandlingene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat, i en pressemelding.

Det hun viser til er at staten har to hovedtariffavtaler, én med hovedsammenslutningene Akademikerne og Unio, og en annen med LO og YS.

Hun sier at statens tilbud til avtalemodell står langt fra den avtalen de har i dag. 

— Ikke noe poeng i å fortsette

Staten ønsker at det kun skal være én avtale, men Unio og Akademikerne vil ikke ha en felles avtale med LO og YS. 

Akademikerne har sagt at de er villig til å gå til streik for å beholde sin avtale. 

Hovedforskjellen mellom de to avtalene er at lønnsveksten i Unio/Akademikerne-avtalen fordeles lokalt, mens det i LO/YS-avtalen er store sentrale tillegg. 

— Vi sto for langt fra hverandre, og da var det ikke noe poeng i å fortsette, sier Egil André Aas, leder i LO Stat en pressemelding. 

LO har to hovedkrav. Det ene er å gi mest mulig penger som et sentralt tillegg til alle. Det andre er å komme tilbake til likelydende hovedtariffavtaler for alle statsansatte, som altså staten også ønsker. 

– All erfaring viser at det er gjennom et størst mulig sentralt tillegg vi oppnår den beste og mest rettferdige fordelingen. Statens ønske er derimot at mye av lønnsmassen skal forhandles om lokalt. Det gir ikke mindre, men større ulikhet. Det kunne vi ikke godta, sier Egil André Aas.

— Det har vært gode og konstruktive forhandlinger, og staten kom YS Stat i møte på flere av våre krav i forhandlingene, men vi kom dessverre ikke helt i mål, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.

Statsråden: — Vi er skuffet 

Karianne Tung, digitaliserings- og forvaltningsminister (Ap), sier i en kommentar:

— Vi er skuffet over at det ikke har vært mulig å komme frem til en løsning ved årets lønnsforhandlinger. For staten har det vært viktig at partene kan enes om en felles hovedtariffavtale, og at vi holder oss innenfor frontfagsrammen.

lønn

Han fikk ikke én krone i lønnsoppgjøret: — Føles som et svik fra fagforeningen