Britene er ute av EU, men med i Horisont Europa. Hva så, for norske forskere?

Da støvet hadde lagt seg etter intense forhandlinger på overtid og statsminister Boris Johnson 24. desember kunne presentere handelsavtalen mellom Storbritannia og EU, rettet han fingeren mot landets rolle som stormakt innen forskning.

— Det betyr forutsigbarhet for våre forskere, de vil kunne fortsette å jobbe sammen på store kollektive prosjekter, for selv om vi vil at Storbritannia skal være en supermakt innen forskning vil vi også være en samarbeidende supermakt, slo Johnson fast.

FAKTA

Horisont Europa

• Horisont Europa er EUs program for forskning og innovasjon fra 2021 til 2027. Programmet kan deles i tre «søyler»:
• Framragende vitenskap: Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC),
• Globale utfordringar og europeisk industriell konkurransekraft: Her etableres det såkalte samfunnsoppdrag (missions) rettet mot fem områder: Klimatilpasning. Kreft. Sunne hav, kystområder og vassdrag. Klimanøytrale og smarte byer. Jordhelse og mat.
• Innovativt Europa: I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering.

Bakteppet for uttalelsen utløste et lettelsens sukk i britiske universitetskretser.

— Fantastisk nytt for forskersamfunnet på begge sider av kanalen, mente Vivienne Stern, som leder den internasjonale avdelingen av Universities UK, som organiserer britiske universiteter.

Mens Storbritannia går ut av Erasmus-samarbeidet, slik Khrono har skrevet om, betyr avtalen at landet vil delta i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, som assosiert medlem, på linje med land som Norge.

— Kvalitetsnedgang om de ikke er der

Alle detaljer er ikke klare, en endelig assosieringsavtale skal etter planen bli klar i løpet av første halvår av 2021. Mye er likevel klart siden Johnsons uttalelse i jula.

Så hva betyr avtalen for forskningssamarbeidet? Og hva betyr den for norske forskere?

— Med dette kan norske forskere igjen kan være med i konsortier ledet av britiske forskere, eller ta med seg britiske forskere, sier Kristin Danielsen, områdedirektør for internasjonalisering i Forskningsrådet, til Khrono.

Ifølge Danielsen er Storbritannia den nest viktigste partneren for Norge i EUs rammeprogram, etter Tyskland, det er inngått 838 felleskontrakter mellom Norge og Storbritannia, med 1970 britiske deltakere.

Selv om det fortsatt skal forhandles om detaljene i assosieringsavtalen legger Forskningsrådet til grunn at de Storbritannia får fulle deltakelsesrettigheter på de fleste områdene. De legger også til grunn kommer til å delta i søknader til de første utlysningene under rammeprogrammet, selv om de ikke er ferdige med å forhandle om detaljene.

Det er ingen skjær i sjøen med tanke på samarbeid, ifølge Danielsen. Men er det litt tidlig å slå fast, før assosieringsavtalen er på plass?

— Min personlige mening er at det er så viktig både for Storbritannia og EU at britene deltar i rammeprogrammet, de er en så viktig partner, de har svært gode forskere, spennende næringsliv og det blir en betydelig kvalitetsnedgang om de ikke er der, så jeg tror det skal veldig mye til at dette ikke blir en del av historien framover, sier hun.

— Går mest ut over Storbritannia

Avtalen gjør altså at britiske forskere kan delta og konkurrere om midler i programmet, inkludert de prestisjetunge midlene fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Det er likevel noen begrensninger.

Britene får ikke tilgang til enkelte midler fra Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), som opprettes med Horisont Europa og skal støtte kommersialisering av teknologi og gi økonomisk støtte til små og mellomstore bedrifter.

— Det er en del av dette de ikke blir en del av, det er snakk om det vi på norsk kaller akseleratoren i EIC, som gjør at enkelbedrifter i Storbritannia ikke får tilgang på kapital som skal gis for at småbedrifter skal kunne oppskalere.

At britene står utenfor dette har ifølge Danielsen ikke stor betydning for norske bedrifter.

— Det er dumt for deres næringsliv, men det går mest utover Storbritannia. En trenger vel ikke være rakettforsker for å se at EU-kommisjonen her har funnet noe som ikke rammer dem, men motparten, sier hun og fortsetter:

— For vårt næringsliv er det samarbeidsprosjektene som er viktig, prosjekter der både norsk og britisk næringsliv deltar og som gir våre bedrifter mulighet til å bygge relasjoner til disse bedriftene.

Har hentet hjem milliarder

Britene er ingen ubetydelig aktør i forskningsprogrammet, tvert imot. Science Business viser til at britiske forskere fra 2007-2013, under det sjuende rammeprogrammet, deltok i over 10.000 prosjekter med mer enn 18.000 deltakere.

De sikret seg til sammen sju milliarder euro, 15 prosent av totalen under rammeprogrammet. Bare Tyskland hadde en større andel.

Les også

Moser advarer mot kutt til forskning, frykter hjerne­flukt fra Europa til USA

De endelige tallene for rammeprogrammet Horisont 2020 er ikke klare, men en oversikt over hvor fordelingen av midler så langt, tegner et lignende bilde. En gjennomgang i Nature viser at Storbritannia har sikret seg over sju milliarder euro, 12,1 prosent av totalen. Igjen ligger bare Tyskland foran med en andel på på 14,9.

Tallene viser dessuten mens Storbritannia har hentet hjem mer enn de har betalt inn, er det motsatt tilfelle for store EU-land som Tyskland og Frankrike. Mer enn 150.000 har deltatt i prosjekter over de sju årene med Horisont 2020, over 60.000 milliarder euro er delt ut, det er produsert nær 100.000 fagfellevurderte artikler.

Men oversikten i Nature avdekker en enorm skjevfordeling av forskningsmilliardene. Tyskland, Storbritannia og Frankrike har sikret seg nær 40 prosent. Noen små land har hentet hjem mye, ikke minst de nordiske landene, svært lite har derimot gått til østeuropeiske land.

Deltakelsen falt etter brexit

De høye tallene for britene under Horisont 2020 kommer til tross for at brexit bremset opp britisk deltakelse i rammeprogrammet. Ifølge Science Business har den årlige andelen deres av midlene falt med nesten en tredel siden 2015.

Tallene viser uansett at britene spiller en sentral rolle i forskningsprogrammet, både med tanke på deltakelse i prosjekter og økonomisk.

Les også

Regjeringen satser stort på forskning i Europa. Prislapp: 23 milliarder

Den endelige summen landet skal betale inn er ikke klar, men de skal betale en viss andel av landets BNP. Begge parter kan avslutte assosieringsavtalen med en 45 dagers varsel om grunnlaget for deltakelsen er vesentlig endret eller det økonomiske bidraget øker med 15 prosent.

— EU får sikkerhet om hva Storbritannia betaler, mens Storbritannia får en nødbrems, som Thomas Jørgensen i European University Association, sier det til Science Business.

Jobber for avtale med britisk forskningsråd

Mens de deltar i rammeprogrammet forsvinner britene som sagt fra Erasmus-samarbeidet.

— Det betyr at det ikke blir like lett å studere i England, langtidseffekten av det kan vi bare lure på. Jeg var selv student i USA, når du er ute bygger du gjerne nettverk som du bruker som forsker senere. Vi kan bare spekulere, håpe det ordner seg og at norske studenter kan finne andre måter å reise til England for å studere på.

Danielsen forteller at de har kontakt med den britiske ambassaden i Oslo og er i kontakt med sin britiske forskningsrådsmotpart blant annet med tanke på å få på plass en avtale som gjør at norske forskere kan søke det britiske forskningsrådet om midler til samarbeidsprosjekter.

Dette er allerede tilfelle den andre veien, forteller hun.

Blir assosiert medlem av Euratom

Så hva med annet forskningssamarbeid? Med avtalen mellom Storbritannia og EU blir britene også assosiert medlem av Euratom, det europeiske atomenergifellesskapet, som blant annet omfatter forskning på kjernekraft.

De skal også delta i ITER, en eksperimentell fusjonsreaktor under oppføring sør i Frankrike.

Videre sikrer avtalen at Storbritannia fortsatt er en del av satelittprogrammet Copernicus, mens de ikke vil delta i satellittnavigasjonssystemet Galileo.