Borten Moe snakket ut om tiden som statsråd: — Jeg har ikke kjent på et voldsomt savn før nå

— Jeg har ikke kjent på et voldsomt savn før nå. Det er hyggelig å se dere igjen. Selv om det ikke er sikkert at dere har savnet meg like mye.

Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) var invitert til å se tilbake på sin tid som statsråd på årskonferansen til Forskningsinstituttenes fellesarena. 

Sammen med Iselin Nybø, tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Kristin Halvorsen, tidligere kunnskapsminister og Marianne Aasen, tidligere leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, ble Borten Moe bedt om å svare på hva vi kan lære av tidligere forskningspolitikk. 

Men først ble de bedt om å ta et tilbakeblikk på sin tid som ansvarlig for sektoren. 

— Det er en sektor som gjennom mange år har opplevd uhemmet vekst. Vi har verdens høyeste grunnbevilgning til universiteter, og vi har store bevilgninger til forskning som gis over de offentlige budsjettene. Slik jeg ser det er det største problemet til norsk forskning det man kan måle på resultatsiden, fordi vi har ikke klart å trekke til oss privat sektor og næringsliv og få til næringsutvikling og innovasjon i den andre enden. Det er egentlig forstemmende, sa Borten Moe.

aksjehandel

Henlegger etterforskning mot Ola Borten Moe

Fra statsråd til advokat

Siden valget i 2021 har Iselin Nybø gått ut av politikken, og jobber i dag som advokat og partner i Schjødt. 

Hun ser tilbake på sin tid som forsknings- og høyere utdanningsminister med glede. 

— Da jeg ble statsråd følte jeg at jeg hadde fått «the best gig in government». Hvis du ser bort fra elementære ting som politi og forsvar, så mener jeg oppriktig at det er det viktigste staten kan bidra med til fremtidige generasjoner. 

Det var likevel ikke like mye glede å spore i sektoren hun var satt til å lede. 

— Selv om vi leverte budsjetter som tilsvarte én prosent av bruttonasjonalprodukt, så ble de aldri fornøyde. Så da Ola ble utnevnt, tenkte jeg at jeg ville få en telefon fra en rektor og to der de sa «sorry, vi trodde det var gale da du var der, men nå er Ola Borten Moe her». Men det skjedde aldri, sa Nybø til latter fra salen. 

Etter overgangen til å bli advokat har hun gjort seg noen tanker om tilgjengeligheten til norske politikere, og reflektert over hvordan hun selv var som statsråd. 

— I Schjødt representerer vi noen virkelig store, norske selskaper, som opplever at det er vanskelig å få innpass hos en statsråd. Da jeg selv var statsråd, opplevde jeg meg selv som ekstremt tilgjengelig. Jeg følte at jeg visste hva som skjedde, jeg tok telefonen når noen ringte og tok møter med dem som ønsket det. I etterkant har jeg lurt på om det egentlig var sånn. 

klima

17 tonn tynger Nybøs klimakampanje

— Dårlig tid

De tidligere statsrådene ble også bedt om å reflektere over hva de, i etterpåklokskapens ånd, kunne ha gjort annerledes som ansvarlig for sektoren. 

— Mange eksstatsråder tenker i sitt stille sinn at man skulle gjort enda mer, enda fortere. Rett og slett fordi livet som statsråd kan plutselig være over. Det er en jobb det kan være vanskelig å legge langtidsplaner i, sa Borten Moe, og siktet til sin egen avgang i fjor sommer. 

For Nybø ble én hendelse fra pandemien et eksempel på noen av utfordringene utdannings- og forskningsinstitusjonene har. 

— I pandemien, da jeg satt som næringsminister, fikk jeg det i fleisen hvor stor forskjell det er mellom næringslivet og UH-sektoren. Det er som to helt forskjellige språk. Vi skulle gjøre alt så enormt fort og satte sammen koronapakker som skulle holde næringslivet i gang. Milliardene bare flagret ut, og vi «gunnet» på, men så sa det stopp hos Forskningsrådet. Der fikk vi beskjed om at det kunne ta et halvt år å vurdere det, sa Nybø, før hun fortsatte. 

— Altså næringslivet må innse at ting tar litt mer tid iblant, men UH-sektor må lære seg å forte seg litt mer. For næringslivet har dårlig tid. 

Intervju

Nå er det han som har siste ord: — Er nødt til å gjøre dette på min egen måte

Lattermilde statsråder

Også Borten Moe var innom tidsbruken, men han siktet til interne forhold i departementet.

— Det er veldig mye bra å si om det norske departementsfellesskapet og måten regjeringen kvernet ut saker på. Men jeg tror også det er rimelig å si at det er ingen «sense of urgency» med mindre en pandemi eller en krig dukker opp, sa Borten Moe før han påpekte at hans tidligere embetsverk satt i salen, ledet an av hans tidligere statssekretær og nåværende statsråd, Oddmund Hoel. 

— Iblant kan det mest effektive være å bare la tiden gå, fordi plutselig så finnes ikke problemstillingen lenger, sa han til stor latter fra forsamlingen. 

Han påpekte at det også handler om den politiske dynamikken på Stortinget. 

— Det vil bestandig være en portvokter som er forelsket i en eller annen sær ordning. Hvis du for eksempel har et ønske om å legge ned de regionale forskningsfondene, så er det ikke mulig å ta det via storfraksjonen og få full oppslutning. Men det ble heldigvis gjort. Fylkeskommunen som forskningspolitisk aktør, vel, det er ikke det som kommer til å berge showet i fremtiden, sa Borten Moe lattermildt. 

Spøkte med aksjehandel

På en kveld med mimring var heller ikke mulig å komme utenom en liten spøk om Borten Moes aksjehandler. Det ble kjent i fjor sommer at Borten Moe hadde kjøpt aksjer i Kongsberg Gruppen kort tid før en han deltok på et regjeringsmøte om en milliardkontrakt til ammunisjonsprodusenten Nammo, som Kongsberg Gruppen indirekte er medeier i. 

Borten Moe konkluderte selv med å ha brutt habilitetsregelverket og regjeringens retningslinjer for aksjehandel, selv om han senere har sådd tvil om den konklusjonen. 

I et lengre resonnement om hva forskningsinstituttene bør gjøre fremover, kom Borten Moe inn på de enorme utfordringene og mulighetene som ligger i miljø, energi og sikkerhet. 

— Noen av oss mente at det var lurt å investere i forsvarsaksjer, for eksempel. Det var isolert sett ikke dumt, for de aksjene har doblet seg i verdi, men det er veldig teit å gjøre når du er statsråd. 

habilitet

Konklusjonen er klar: Svært alvorlige habilitetsbrudd