konferanse

Borten Moe snakket ut om tiden som statsråd: — Jeg har ikke kjent på et voldsomt savn før nå

Det ble tid til aksjehandel-spøk og etterpåklokskap da tre tidligere statsråder med ansvaret for forskning og høyere utdanning var samlet tirsdag kveld.

I panelet på årskonferansen til Forskningsinstituttenes fellesarena, fra venstre Kyrre Lekve, Marianne Aasen, Kristin Halvorsen, Iselin Nybør og Ola Borten Moe.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

— Jeg har ikke kjent på et voldsomt savn før nå. Det er hyggelig å se dere igjen. Selv om det ikke er sikkert at dere har savnet meg like mye.

Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) var invitert til å se tilbake på sin tid som statsråd på årskonferansen til Forskningsinstituttenes fellesarena. 

Sammen med Iselin Nybø, tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Kristin Halvorsen, tidligere kunnskapsminister og Marianne Aasen, tidligere leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, ble Borten Moe bedt om å svare på hva vi kan lære av tidligere forskningspolitikk. 

Men først ble de bedt om å ta et tilbakeblikk på sin tid som ansvarlig for sektoren. 

— Det er en sektor som gjennom mange år har opplevd uhemmet vekst. Vi har verdens høyeste grunnbevilgning til universiteter, og vi har store bevilgninger til forskning som gis over de offentlige budsjettene. Slik jeg ser det er det største problemet til norsk forskning det man kan måle på resultatsiden, fordi vi har ikke klart å trekke til oss privat sektor og næringsliv og få til næringsutvikling og innovasjon i den andre enden. Det er egentlig forstemmende, sa Borten Moe.

Fra statsråd til advokat

Siden valget i 2021 har Iselin Nybø gått ut av politikken, og jobber i dag som advokat og partner i Schjødt. 

Hun ser tilbake på sin tid som forsknings- og høyere utdanningsminister med glede. 

— Da jeg ble statsråd følte jeg at jeg hadde fått «the best gig in government». Hvis du ser bort fra elementære ting som politi og forsvar, så mener jeg oppriktig at det er det viktigste staten kan bidra med til fremtidige generasjoner. 

Det var likevel ikke like mye glede å spore i sektoren hun var satt til å lede. 

— Selv om vi leverte budsjetter som tilsvarte én prosent av bruttonasjonalprodukt, så ble de aldri fornøyde. Så da Ola ble utnevnt, tenkte jeg at jeg ville få en telefon fra en rektor og to der de sa «sorry, vi trodde det var gale da du var der, men nå er Ola Borten Moe her». Men det skjedde aldri, sa Nybø til latter fra salen. 

Etter overgangen til å bli advokat har hun gjort seg noen tanker om tilgjengeligheten til norske politikere, og reflektert over hvordan hun selv var som statsråd. 

— I Schjødt representerer vi noen virkelig store, norske selskaper, som opplever at det er vanskelig å få innpass hos en statsråd. Da jeg selv var statsråd, opplevde jeg meg selv som ekstremt tilgjengelig. Jeg følte at jeg visste hva som skjedde, jeg tok telefonen når noen ringte og tok møter med dem som ønsket det. I etterkant har jeg lurt på om det egentlig var sånn. 

— Dårlig tid

De tidligere statsrådene ble også bedt om å reflektere over hva de, i etterpåklokskapens ånd, kunne ha gjort annerledes som ansvarlig for sektoren. 

— Mange eksstatsråder tenker i sitt stille sinn at man skulle gjort enda mer, enda fortere. Rett og slett fordi livet som statsråd kan plutselig være over. Det er en jobb det kan være vanskelig å legge langtidsplaner i, sa Borten Moe, og siktet til sin egen avgang i fjor sommer. 

For Nybø ble én hendelse fra pandemien et eksempel på noen av utfordringene utdannings- og forskningsinstitusjonene har. 

— I pandemien, da jeg satt som næringsminister, fikk jeg det i fleisen hvor stor forskjell det er mellom næringslivet og UH-sektoren. Det er som to helt forskjellige språk. Vi skulle gjøre alt så enormt fort og satte sammen koronapakker som skulle holde næringslivet i gang. Milliardene bare flagret ut, og vi «gunnet» på, men så sa det stopp hos Forskningsrådet. Der fikk vi beskjed om at det kunne ta et halvt år å vurdere det, sa Nybø, før hun fortsatte. 

— Altså næringslivet må innse at ting tar litt mer tid iblant, men UH-sektor må lære seg å forte seg litt mer. For næringslivet har dårlig tid. 

Lattermilde statsråder

Også Borten Moe var innom tidsbruken, men han siktet til interne forhold i departementet.

— Det er veldig mye bra å si om det norske departementsfellesskapet og måten regjeringen kvernet ut saker på. Men jeg tror også det er rimelig å si at det er ingen «sense of urgency» med mindre en pandemi eller en krig dukker opp, sa Borten Moe før han påpekte at hans tidligere embetsverk satt i salen, ledet an av hans tidligere statssekretær og nåværende statsråd, Oddmund Hoel. 

— Iblant kan det mest effektive være å bare la tiden gå, fordi plutselig så finnes ikke problemstillingen lenger, sa han til stor latter fra forsamlingen. 

Han påpekte at det også handler om den politiske dynamikken på Stortinget. 

— Det vil bestandig være en portvokter som er forelsket i en eller annen sær ordning. Hvis du for eksempel har et ønske om å legge ned de regionale forskningsfondene, så er det ikke mulig å ta det via storfraksjonen og få full oppslutning. Men det ble heldigvis gjort. Fylkeskommunen som forskningspolitisk aktør, vel, det er ikke det som kommer til å berge showet i fremtiden, sa Borten Moe lattermildt. 

Spøkte med aksjehandel

På en kveld med mimring var heller ikke mulig å komme utenom en liten spøk om Borten Moes aksjehandler. Det ble kjent i fjor sommer at Borten Moe hadde kjøpt aksjer i Kongsberg Gruppen kort tid før en han deltok på et regjeringsmøte om en milliardkontrakt til ammunisjonsprodusenten Nammo, som Kongsberg Gruppen indirekte er medeier i. 

Borten Moe konkluderte selv med å ha brutt habilitetsregelverket og regjeringens retningslinjer for aksjehandel, selv om han senere har sådd tvil om den konklusjonen. 

I et lengre resonnement om hva forskningsinstituttene bør gjøre fremover, kom Borten Moe inn på de enorme utfordringene og mulighetene som ligger i miljø, energi og sikkerhet. 

— Noen av oss mente at det var lurt å investere i forsvarsaksjer, for eksempel. Det var isolert sett ikke dumt, for de aksjene har doblet seg i verdi, men det er veldig teit å gjøre når du er statsråd. 

 

ola borten moe høyere utdanning iselin nybø norsk politikk forskningspolitikk nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS