De som sjelden ser sin utdanning etterspurt

Tidligere i mai var det høring i Stortinget om stortingsmeldingen Humaniora i Norge (St.Meld. 25). Humaniorameldingen peker på flere samfunnsområder hvor de humanistiske fagene skal jobbe for å styrke sin posisjon; forskning på å løse de store samfunnsutfordringene, lærerutdanning, økt satsing på språkfag og tettere kontakt med arbeidslivet.

På NTNU jobber vi på alle disse områdene, men her skal det handle om samarbeid med arbeidslivet. De siste årene har vi opplevd økt interesse fra næringsliv, organisasjoner og offentlige institusjoner for å inngå studentsamarbeid. Det er vi glade for, og vi vil gjerne ha enda flere samarbeidspartnere i Trøndelag.

Flere av våre studenter synes det er vanskelig å se mulighetene i arbeidslivet, spesielt de som går på teoretiske fagstudier som ikke gir en bestemt yrkestittel. Å studere fag som historie, medievitenskap og religionsvitenskap gjør studentene i stand til å tilegne seg store mengder kunnskap, trekke ut essensen av dette, forstå samtid, kultur, språk og fortid, og de får erfaring med å fremstille alt dette på en god måte. Men de ser sjelden sin utdanning nevnt i stillingsannonser, selv om de er godt kvalifisert til å gjøre jobben.

Vi ønsker derfor forpliktende samarbeid med arbeidsliv og organisasjoner om studentoppgaver, praksisplasser og forskning, noe som kommer alle parter i samarbeidet til gode:

• Studentene blir bedre rustet til arbeidslivet. Gjennom praksisopphold og oppgaveskriving, i samarbeid med bedrift, blir de bevisst på egen kompetanse og ferdigheter, og får erfaring som gir fortrinn når de senere skal søke jobb.
• Arbeidsgivere blir kjent med våre måter å jobbe og analysere på. Vi erfarer at de setter stor pris på «annerledesperspektivet» som våre studenter representerer, og ser det som en gyllen anledning til å bli kjent med neste generasjon arbeidstakere. Vi hører ofte at bedrifter lærer mye av studentene, og at læringen går begge veier.
• Veiledning av studenter som skriver oppgave i samarbeid med bedrift, gir oss som jobber i akademia oppdatert innsikt i hva slags kompetanse arbeidslivet trenger, og gjør at vi ser hvordan vårt fag anvendes på andre områder enn undervisning og forskning. Det er verdifullt, og gir oss nye idéer og perspektiver.

På Det humanistiske fakultet har vi jobbet med slikt samarbeid over tid, gjennom blant annet Eksperter i Team, hvor NTNU-studenter lærer å jobbe i tverrfaglige team, og gjennom Humanister i praksis, hvor våre masterstudenter får et praksisopphold i bedrift hvor de gjennomfører en undersøkelse, oppgave eller analyse. Fag som arkeologi, kulturminneforvaltning, utøvende musikk og film- og videoproduksjon har også lenge vært i tett kontakt med sine bransjer.

Vi ser nå økt samarbeid på nye områder. Ved institutt for kunst- og medievitenskap gir fag som kunsthistorie, drama og medievitenskap tilbud om bacheloroppgave i praksisnært samarbeid med mediebedrifter som Ablemagic og NRK, og kulturaktører som Midt-Norsk Film, Sverresborg folkemuseum og Rockheim. Det har vært en gjennomgangstone i kontakten med eksterne aktører at vi er ønsket som samarbeidspartnere, og at de lenge har ventet på at vi i akademia kommer ut av institusjonene og samarbeider tettere.

Arbeidslivet er i endring. Vi ser både større grad av globalisering, mer fokus på entreprenørskap, og et mer fragmentert arbeidsliv som gir seg utslag i frilansjobbing, delingsøkonomi og hyppigere jobbskifter.

Entreprenørskap er en av de mest populære linjene i videregående skole nå, og vi er spente på effekten av dette i våre fag. Vi ønsker at enda flere av våre studenter skal se mulighetene for å skape sin egen arbeidsplass, og at entreprenørskap også handler om sosialt entreprenørskap, å bygge kompetansebedrifter og kulturnæring.

Entreprenørskap gir nye muligheter i et mer fragmentert arbeidsliv. Vi har hatt studenter utplassert i teknologibedrifter, hvor bedriften har gitt strålende tilbakemeldinger på prosjekter og analysejobber innen kommunikasjon som studentene utførte under praksisoppholdet, samtidig sier de at oppgaven er for liten til at de kan ansatte noen fast. De oppfordret studentene å starte egen bedrift og selge tjenesten til andre bedrifter. Å få flere studenter til å satse på egen bedrift krever økt satsing på entreprenørskap også innenfor våre fag.

Et mer globalisert arbeidsliv krever variert og tverrfaglig kompetanse. Havrom og fiskerinæring sies å være den nye oljen. Mange som jobber langs kysten i fiskerinæringen er utlendinger med variert språk- og kulturbakgrunn. Markedet som næringen selger til er globalt. Vi trenger derfor å styrke kompetansen innen språk og kulturforståelse, både for å sikre gode HMS-rutiner og arbeidsmiljø i produksjonsmiljøene, og for å lykkes som internasjonal handelsaktør.

Kompetansen som humanister besitter er vanskelig å måle. Kan man måle effekten av en dårlig skrevet rapport mot en som er godt skrevet? Manglende språk- og kulturkompetanse har helt sikkert vært snublesteiner for en rekke internasjonale prosjekter, men hvordan måler vi gevinsten av å ha slik kompetanse med i teamet?

Vi har ikke svaret på alt dette, men vi tror både vi og dere som jobber i trøndersk nærings-, kultur- og organisasjonsliv har mye å vinne på et tettere samarbeid. Dette er et viktig satsingsområde for oss i oppfølgingen av regjeringens Humanioramelding, og vi håper å få mange av dere med på laget.

Innlegget er først publisert i Adressa.