Debatt john-arne røttingen

Bør unngå skarpt skille mellom «teoretisk» og «praktisk» forskning

Forholdet mellom langsiktig, grunnleggende forskning og mer anvendelsesorientert forskning er komplekst og langt fra rettlinjet, skriver innleggsforfatteren.

For meg er autonomi og integritet forutsetninger for kvalitet i all forskning, uavhengig av om den er rettet mot konkret anvendelse eller ikke, skriver John-Arne Røttingen.
For meg er autonomi og integritet forutsetninger for kvalitet i all forskning, uavhengig av om den er rettet mot konkret anvendelse eller ikke, skriver John-Arne Røttingen.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er ikke fruktbart å operere med en skarp distinksjon mellom «teoretisk» og «praktisk» forskning. Kunnskapsbygging i et høyteknologisk og avanserte samfunn er langt mer komplekst enn dette.

Vitenskapshistoriker Nils Roll-Hansen skriver i Khrono 2. november at jeg er blitt revet med av en nytteorientert og kortsiktig forskningsideologi når han kritiserer mitt innlegg om akademisk frihet. Jeg forsøker imidlertid å nyansere diskusjonen rundt akademisk frihet og forskningens rolle i samfunnet, og opplever at Roll-Hansen feiltolker vesentlige budskap i mitt innlegg. Mitt poeng er at vi trenger både den langsiktige, grunnleggende forskningen og den mer anvendelsesorienterte forskningen i et velfungerende forskningssystem - og at de må spille sammen.

Roll-Hansen mener det er viktig med et skille mellom det han kaller «akademisk/teoretisk» og «praktisk» forskning. Forholdet mellom langsiktig, grunnleggende forskning og mer anvendelsesorientert forskning er komplekst og langt fra rettlinjet. Mye grunnleggende forskning har også en anvendelseshorisont, men forskningen kan være langsiktig, teoretisk og generisk ved at den har potensial for å utvikle mange kunnskapsområder.

En vitenskapshistoriker som Roll-Hansen er kjent med den såkalte Pasteur's kvadrant som skilles fra Bohr's kvadrant (ren grunnleggende forskning) og Edison's kvadrant (ren anvendt forskning). Slike analytiske rammeverk kan være nyttige for å forstå den verden vi observerer. Det er tilsvarende som hans referanse til tidligere tider hvor filosofene beskrev skillet mellom episteme og techne. Epistemologisk klarhet er viktig, men det betyr ikke at vi nødvendigvis bør organisere verden i tilsvarende båser. Det er sammenhenger og deling av kunnskap og forståelse som vil være viktig framover.

All forskning har potensial for å være nyttig på kort eller lang sikt. Det gjelder å finne en balanse mellom de forskjellige formene for forskning og det må gjenspeiles i vårt finansieringssystem, men uten å skille dem så sterkt fra hverandre at det blir ulike systemer og kulturer.

Det er derfor jeg opplever at Roll-Hansen feiltolker mitt budskap når han gjør meg til talsmann for en endimensjonal og kortsiktig nytteideologi. Korona-krisen viser tydeligere enn noe annet at vi har behov for et godt samspill mellom langsiktige og kortsiktige forskningsstrategier. Det er svært mye av den kunnskapen og kompetansen som nå har vært helt nødvendig både for å forstå og å utvikle løsninger for å håndtere epidemien som er bygget opp gjennom investeringer i langsiktig grunnleggende forskning.

Roll-Hansen mener at distinksjonen mellom «akademisk/teoretisk» og «praktisk» forskning er viktig for å kunne drive en politikk som ivaretar forskningens autonomi og integritet. For meg er autonomi og integritet forutsetninger for kvalitet i all forskning, uavhengig av om den er rettet mot konkret anvendelse eller ikke. Jeg tror ikke den distinksjonen Roll-Hansen vil opprettholde er fruktbar med tanke på framtidens kunnskapsutvikling verken for akademia eller samfunnet for øvrig.

Powered by Labrador CMS