Debatt dag o. hessen og anne sverdrup-thygeson

Bom fra Brekke

Brekke tar fullstendig av når han hevder at natur-oppropet kan fremmedgjøre deler av befolkningen, gjøre at de føler seg dumme og svekke forskningens legitimitet, skriver Hessen og Sverdrup-Thygeson.

— Det spesielle ved Brekkes posisjon er at han selv er aktiv i tenketanken Civita, og medlem i Høyre, skriver Dag O. Hessen og Anne Sverdrup-Thygeson i deres svar på professor Torkel Brekkes kritikk av forrige ukes natur-opprop. Bildet er fra Skolestreik for klima foran Stortinget, 22. mars, 2019.
— Det spesielle ved Brekkes posisjon er at han selv er aktiv i tenketanken Civita, og medlem i Høyre, skriver Dag O. Hessen og Anne Sverdrup-Thygeson i deres svar på professor Torkel Brekkes kritikk av forrige ukes natur-opprop. Bildet er fra Skolestreik for klima foran Stortinget, 22. mars, 2019.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et natur-opprop publisert i VG forrige uke understreker 34 forfattere, inkludert oss to som også er forskere, alvoret i natur- og klimakrisen, og sier at vi vil legge dette til grunn når vi skal avgi stemme ved det nært forestående Stortingsvalget. Khrono spurte professor i kulturelt og religiøst mangfold, Torkel Brekke, om saken, og han finner, ifølge overskriften, at dette «bidrar til at forskningen mister sin legitimitet». Intet mindre.

Allerede i starten snubler dette, fordi dette ikke er noe «professoropprop», men et forfatteropprop. Nå kan man selvsagt hevde at mange vil vite at vi også er professorer, men det er allikevel en betydelig forskjell å signere som forfatter og privatperson, enn som professor.

Når det er sagt, mener vi jo også som forskere at tap av natur og biologisk mangfold (som var oppropets hovedanliggende), sammen med klimaendringer, faktisk er overordnet det meste. Dersom man legger både det internasjonale naturpanelets (IPBES) og det internasjonale klimapanelets (IPCC) ferske rapporter til grunn, så står vi overfor eksistensielle problemer. Dette er allikevel noe helt annet enn å «si at én sak gjør alt annet uviktig». Det har vi selvsagt aldri påstått. Skattepolitikk, distriktspolitikk, samferdselspolitikk, utenrikspolitikk m.m er udiskutabelt viktig – selv også disse bør ses i sammenheng med de store utfordringene vi som samfunn står ovenfor, reflektert i FNs bærekraftsmål som politikere gjerne markerer i form av en pin på brystet.

Dersom man legger både det internasjonale naturpanelets (IPBES) og det internasjonale klimapanelets (IPCC) ferske rapporter til grunn, så står vi overfor eksistensielle problemer.

Forfatterne av innlegget

Brekke mener videre at vi har brukt vår «forskerrolle til å gå tungt inn i partipolitikk og anbefale bestemte partier og kandidater». Vel, kandidater har vi definitivt ikke anbefalt. Det forfatterne bak oppropet gjør, er å henvise til en undersøkelse der partiene selv har svart på en lang rekke spørsmål om tiltak mot natur- og klimakrisen, og si at dersom man tar natur- og klimakrisen på alvor, bør man stemme på et av partiene som ønsker handling – det har de 34 signerende forfatterne til hensikt å gjøre.

Brekke tar fullstendig av når han hevder at dette kan fremmedgjøre deler av befolkningen, gjøre at de føler seg dumme, og så videre. Vi har mer tiltro til velgerne enn som så. Det spesielle ved Brekkes posisjon er at han selv er aktiv i tenketanken Civita, og medlem i Høyre. Det er i alle fall implisitt et ganske klart signal om hans politiske preferanser, og mange av hans anbefalinger er ganske så eksplisitte langs en rød-blå akse.

Mange universitetsansatte er eller har vært medlem av partier, og innehatt viktige partipolitiske verv, uten at noen har sett dette som problematisk så lenge ikke idelogien har farget forskningen. Vi ønsker vel ikke et akademia som trekker seg tilbake fra samfunnsdebatten? For ordens skyld, ingen av oss har medlemskap eller verv i partiene som kom best ut.

Powered by Labrador CMS