LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Akademika
Boksalget til Akademika falt nesten ti prosent
Også bokhandlerkjeden Akademika merker at det er tøffere økonomiske tider. Spesielt ved fjorårets semesterstart merket de en ny trend.
Publisert
Sist oppdatert
Trange kår smitter, noe som også er tydelig i Akademika AS sitt årsregnskap for 2023.
Bokhandlerkjeden klarte å styre seg inn til et driftsresultat på rett under 600.000 kroner i 2023, opp fra negative fire millioner året før. Den endte året med et samlet årsresultat på 63.531 kroner i minus, mot et underskudd på drøye millionen året før.
Mens selskapet i 2022 hadde et overskudd på over sju millioner kroner fra bokhandler-virksomheten, tapte det i 2023 over fem millioner på sin hovedgeskjeft.
«Som bransjen ellers opplever selskapet redusert etterspørsel og omsetning, og har måtte tilpasse seg en situasjon med redusert salg, sterk konkurranse, svak krone og generelt høyere kostnadsnivå» skriver styret i sin årsberetning.
Da Forleggerforeningen la fram tall under Arendalsuka i august, kom det fram at studenter i snitt kjøper 1,9 pensumbøker i året, og at salget av norsk pensumlitteratur for høyere utdanning har falt 31 prosent bare så langt i år.
Utgiftene stiger, inntektene faller
— Det er jo sånn det er for veldig mange. Vi har hatt økte kostnader, spesielt på frakt, logistikk og IT. Bare du sier IT høyt, kommer jo regningene. Og lønnskostnadene stiger, mens marginene minker og omsetningen er på vei nedover, sier Sylvi Steine, nyslått daglig leder for Akademika.
— Og så spiller jo dyrtiden inn. Vi opplevde i fjor at det kom studenter en måned ut i semesteret og ba om å få returnere bøkene fordi de ikke hadde råd til mat og husleie. Det vitner om trang studentøkonomi.
Omsetningen i selskapet falt 8,8 prosent fra nesten 459 millioner i 2022 til i overkant av 418 millioner i 2023. Ser en kun på boksalget, er fallet på 9,5 prosent, fra drøye 413 millioner i 2022 til rett i over 374 millioner i 2023.
— En helt ny trend
Steine forteller at omsetningsfall er noe de har sett over tid, men at det virkelig tok av med fjorårets kull.
— Jeg bruker mye tid ute i butikkene under semesterstarten, og i fjor var det en helt ny stemning. En helt ny trend. De som begynte å studere i fjor, har jo knapt hatt en fysisk bok hele skoletiden, og det var det kullet som startet på videregående under pandemien. De er blitt digitale på en måte vi aldri har sett før, og de har blitt tilrettelagt for, sier hun.
Steine eksemplifiserer dette med en student hun møtte i en Akademika-butikk under fjorårets studiestart.
— Hun sa at hun ikke likte å lese, og spurte hva jeg kunne hjelpe henne med da. Først ble jeg paff, men hun kom med et innspill til ettertanke.
Akademika-sjefen legger til at det jo selvsagt er store forskjeller studenter imellom, men at trenden like fullt har gått én vei. Stadig mer pensum er digitalt, og det er ikke bare pdf-er og tekstfiler, men også videoer og podkaster.
— Studentene tilegner seg kompetanse på stadig nye måter, og alt dette påvirker omsetningen vår. Samtidig hører vi også fra forelesere at det går mer og mer forelesningstid på å dra gjennom det pensumet studentene egentlig skulle ha lest på forhånd, i stedet for å diskutere innholdet slik en gjorde før. I tillegg er det flere forelesere som forteller at de kutter i pensumomfang, fordi de ser at studentene sliter med å tilegne seg hele pensum.
Færre butikker og ansatte
I årsberetningen viser styret til at selskapet så langt i 2024 har gjennomført «betydelig reduksjon i antall ansatte», også kjent som en nedbemanning, samt at antallet butikker det siste halvannet året er blitt kraftig redusert.
«Noen butikker har blitt overtatt av lokal studentsamskipnad etter krav fra samskipnaden, andre butikker er nedlagt etter lengre forsøk på å skape bærekraftig drift. I et tilfelle har utdanningsinstitusjonen, mot mange studenter og ansattes ønske, besluttet at de ikke ønsker å ha bokhandel på sin campus» skriver styret, med henvisning til saken ved Høgskulen på Vestlandet hvor Akademika sin butikk på Kronstad i Bergen ble avviklet i vinter.
Daglig leder Steine ønsker ikke å si noe om hvor mange som har måttet gå. Når det gjelder butikkene, er det åtte butikker som har forsvunnet, enten ved salg, nedleggelse eller sammenslåing med andre Akademika-butikker.
— Når det gjelder butikken ved Høgskulen på Vestlandet, så blir jeg litt bekymret for om utdannings-Norge er inne i en utvikling hvor vi ikke kjenner konsekvensene. Dersom pensum blir vanskeligere tilgjengelig er jeg redd det vil ytterligere påvirke pensumomfang, og på sikt også medføre dårligere distribusjon av fagbøker og i siste instans redusere faglig bredde i norske utgivelser.
Samlet sett mener Akademika at de tiltakene som er gjennomført vil påvirke omsetningen til selskapet, men på sikt føre til økt lønnsomhet.
«Styret er sterk i troen på at fagkompetansen til de ansatte og den innsatsen de ansatte legger ned for å gi kundene det beste tilbudet, vil medføre at Akademika framover bedrer lønnsomheten» skrive styret i beretningen.
— Vi ruster oss for å være økonomisk lønnsomme på litt andre premisser enn tidligere. Jeg tror det i fremtiden blir enda viktigere med kompetanse i vårt samfunn. Da er det viktig med god bredde av lærebøker av høy faglig og pedagogisk kvalitet. Og i det perspektivet spiller bokhandel på campus en viktig rolle, sier Steine.
