Blir behovet for IKT-kompetanse i regionene dekket?

Behovet for IKT-kompetanse øker. Det er et økende misforhold mellom hvor stor del av dette behovet som befinner seg i Oslo og i Nord-Norge. I Nord-Norge satses det mer på utdanninger i økonomi og ledelse enn på IKT-tekniske utdanninger. Er det slik vi vil ha det?

Koronapandemien får fart på digitaliseringa - en prosess som endrer samfunnet. Samtidig som det blir økt fokus på digitalisering er det gjentatte ganger blitt påpekt at det er et økende behov for fagkompetanse innen IKT. I min region, Helgeland, sør i Nordland, beskriver IKT-virksomheter en vanskelig situasjon. Man frykter at arbeidsplasser flyttes ut av regionen dersom man ikke får rekruttert nok kompetente utviklere. Samtidig mangler regionen en egen IKT-utdanning.

Kompetansebehov undersøkes mer generelt i f.eks. NOU serien "Kompetansebehov for fremtiden". Jeg skal her på min måte prøve å belyse dette ved å undersøke hvor mange stillinger innen IKT-tekniske fag som har blitt lyst ut de siste ti årene, hvordan disse fordeler seg og hvordan dette tallet har endret seg. Nå gir ikke antall registrerte utlysninger nødvendigvis et fullstendig bilde, for stillinger kan bli utlyst mer enn en gang uten å bli besatt, eller stillinger kan bli besatt uten å bli lyst ut.

Utlyste stillinger kan også være heltid eller deltid og de kan være midlertidige eller faste. De gir heller ikke en direkte indikasjon på i hvilken grad det er mangel på kompetanse. Utlysninger kan skyldes nyetableringer, økt aktivitet, gjennomtrekk eller naturlig avgang. Mangel på kompetanse kan gjøre at tallet øker fordi stillinger utlyses på nytt. På den andre siden kan utfordringer med rekruttering føre til at man lar være å lyse ut. Tross noe usikkerhet tror jeg utlysningstall kan være en indikator på hvordan kompetanse etterspørres.

Vi kan i denne statistikken se en tydelig økning i antall utlyste stillinger fra 2016 til 2017. På Helgeland var det nesten en dobling fra 52 stillinger i gjennomsnitt fra 2009-2029 til 100 stillinger 2017, 2018 og 2019. Også i Nord-Norge som helhet ser vi en økning i antall.

For lettere å kunne sammenligne både ulike områder og ulike tidsperioder, må vi ta hensyn til hvor mange stillinger som er lyst ut totalt. Et tall som altså økte betydelig i 2016-2017. Vi skal derfor se på hvor stor andel av alle utlyste stillinger i en region som er IKT-stillinger. Figur 1 viser hvordan denne andelen har endret seg over tid og vi ser at tallet for hele landet har økt fra ca 1.5% i 2016 til 4,5% i 2019. Her ser vi også at på Helgeland er det en noe høyere andel utlysninger i IKT-sektoren enn Nord-Norge som helhet. Vi ser også at landet som helhet har en høyere andel enn både Nord-Norge og Helgeland og en betydelig økning etter 2016.

Noe skjedde i overgangen 2016-2017. Hvis vi nå sammenligner gjennomsnittet for de tre siste årene med gjennomsnittet for hele 10-års perioden kan vi se tydeligere hvorvidt det har skjedd en endring i etterspørselen etter IKT-kompetanse. Figur 2 viser dette. Vi ser en en betydelig økning i etterspørsel på landsbasis. I Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) ser vi en mindre økning. Helgeland har en noe større etterspørsel og en noe større økning enn resten av Nord-Norge.

Oslo skiller seg ut med en relativ etterspørsel etter IKT-kompetanse som er mer enn dobbelt så stor som landet som helhet, samt at økninga er større her. Nord-Norge på sin side har en vesentlig lavere andel enn landet som helhet og forskjellen mellom Oslo og Nord-Norge er dramatisk. Den neste figuren viser hvordan utviklinga har vært av fordelinga mellom Oslo, Nord-Norge og resten av landet. Vi ser at andelen IKT-utlysninger i Oslo har økt med ti prosentpoeng på ti år samt at andelen i Nord-Norge har blitt mer enn halvert. Denne nedgangen i Nord-Norge ser ut til å ha skjedd de siste tre årene.

Hvordan er det med utdanningstilbud? De årlige rapportene fra Samordna Opptak (SO) forteller hvor mange studieplasser som blir planlagt og hvor mange som søker på disse. Også dette blir en noe usikker indikator fordi det er forskjell på studiene det tas opp til. Det kan være alt fra årsstudier til 5 års masterstudier.

Hvis vi ser på INFOTEKN (som er informatikk og lignende), pluss en del ingeniørfag som handler om data- eller informasjonsteknologi finner vi 5641 planlagte studieplasser i 2019, derav 168 i Nord-Norge. Hvis vi til sammenligning ser på ØKADM - økonomisk administrative fag (handelshøgskolefag), var det utlyst 7485 studieplasser totalt derav 2015 i Nord Norge (mange av disse i Finnmark). Grafen nedenfor viser andelen dette utgjør av studieplassene i Nord-Norge og tilsvarende for landet som helhet. I Nord Norge er altså andelen ØKADM studieplasser høy og andelen IKT-studieplasser lav. Ferske tall fra SO (2020) viser også at søkninga til INFOTEKN øker mens antall planlagte studieplasser nesten ikke har endret seg siden 2018. På landsbasis er det nå tre førstevalgssøkere pr. studieplass i IKT.

I følge NOU 2020:2 Fremtidige Kompetansebehov III er IKT og helse de yrkene med høyere utdanning som har størst mangel på kompetanse. Når det gjelder IKT beskriver rapporten også konjunktursvingninger og store forskjeller mellom regionene. Ved å se på åpne data fra NAV mener jeg å få bekreftet at det er et økende kompetansebehov innen IKT-sektoren.

Noen observasjoner:

• Andelen av utlyste stillinger som er IKT-fag øker. I Oslo mer enn landet for øvrig. I Nord-Norge mindre enn landet for øvrig og andelen er lav.
• Andelen av utlyste stillinger som er IKT-fag (og økningen av dette de tre siste årene) ser ut til å være større på Helgeland enn i resten av Nord-Norge.
• Oslo har 20% av landets befolkning, og mellom 40-50% av landets IKT-utlysninger har arbeidssted Oslo.
• Nord-Norge har 9% av landets befolkning, og 2,5% av landets IKT-utlysninger. Denne andelen har blitt mer enn halvert de siste tre årene (fra 5,6% til 2,5%).
• Kun 2,5% av de utlyste studieplassene i Nord-Norge er innen IKT fag (mot 9,7% for hele landet).
• Nord-Norge har (i 2020) 30% av landets utlyste studieplasser innen økonomisk administrative fag.

Dette reiser noen spørsmål. At IKT arbeidsplasser konsentreres i Oslo er ikke unormalt, men at tendensen er så sterk, er kanskje overraskende. Samtidig er tilsvarende tall svært små (og nedadgående) for Nord-Norge. Det bør undersøkes nærmere hvorfor dette skjer. Er det uttrykk for en sentralisering? Kan det være at tilgangen på stillinger påvirkes av hva arbeidsgivere vet eller tror om tilgangen på kompetanse?

I en region som Helgeland er det små tall og dermed statistisk usikkerhet. Likevel kan det se ut som at det er noe høyere behov for IKT-kompetanse her enn i Nord-Norge som helhet. For å svare mer sikkert i hvilken grad regioner har mangel på IKT-kompetanse bør det gjøres nærmere undersøkelser. Vi kan spørre om det bør vurderes mer drastiske tiltak fra myndighetenes side for å motvirke uønskede sentraliseringstendenser. For eksempel vet vi at en utflytting av statlige etater som Nasjonalbiblioteket, Statens Innkrevingssentral og Brønnøysundregistrene har hatt en betydning for Helgeland. Dette er virksomheter hvor IKT står sentralt.

I Nord Norge er det en sterk satsing på økonomisk-administrative utdanninger, mens satsingen på IKT-utdanninger er betydelig mindre enn i landet for øvrig. Hvor mye påvirkes lokalisering av kompetanse-arbeidsplasser av hvor utdanningene er plassert? Man kan også spørre seg om høgere utdanning, kanskje særlig i Nord-Norge, bør prioritere IKT utdanninger mer og om det bør komme føringer om dette fra sentrale myndigheter. Behovet for digital kompetanse og IKT-teknisk kompetanse kommer neppe til å bli mindre.