Ble strøket som forfatter da artikkelen ble publisert

Det var i januar 2023 at danske Weekendavisen første gangen skrev om et stort forskningsfunn i Danmark, oppdagelsen av en fjerde hjernehinne.

Forskningsresultatet ble omtalt over hele verden, og funnet ble av forskerne selv beskrevet som betydningsfullt for stort sett alle hjernesykdommer — inkludert Parkinsons og Alzheimers.

Rutinert forskerduo tok æren

Forsker og laboratoriesjef ved Center for Translational Neuromedicine ved Københavns Universitet (KU), Maiken Nedergaard, og professor i nevroanatomi og tidligere rektor ved universitetet, Kjeld Møllgård, var de to forskerne som fikk æren for funnet i media.

Etter at nyheten hadde gått verden rundt, og etter at forskningen blant annet var blitt publisert i anerkjente Science, startet kontroversene. En tredje forsker, brasilianske Anna Xavier, gikk nemlig ut og hevdet at det var hun som hadde stått for hoveddelen av oppdagelsen av den fjerde hjernehinnen.

Xavier har drevet med hjerneforskning ved Center for Neuromedicine på KU sammen med Maiken Nedergaard og Kjeld Møllgård i en årrekke. Allerede i 2020 forsøkte hun å få publisert deler av den nye oppdagelsen i tidsskriftet Nature, men den gangen ble artikkelen avvist som følge av mangel på tilstrekkelig forskning.

Deretter ble Xavier sykemeldt, og siden gikk hun ut i fødselspermisjon.

#pleasedontstealmywork

Har startet kampanje mot forskning­s­tyveri

Identisk tittel

Mens Xavier var i fødselspermisjon, leverte de to andre forskerne, Nedergaard og Møllgård, en oppdatert og ny forskningsartikkel til et annet tidsskrift, Science, som publiserte artikkelen.

Tittelen som ble brukt i Science, var den samme som Anna Xavier hadde forsøkt seg med i Nature to år tidligere. Før artikkelen ble sendt til Science, fikk Xavier nyss i at navnet hennes var ett av fem navn som stod på forfatterlisten. 

Dette godtok hun ikke da hun mente at oppdagelsen i stor grad var gjort av henne og til dels Kjeld Møllgård. Xavier foreslo at hun og Møllgård alene skulle stå som forfattere, men dette nektet Maiken Nedergaard å akseptere. I stedet ble det besluttet å snu det hele på hodet og stryke Anna Xaviers navn fra forfatterlisten.

Da Xavier gikk ut og fortalte om dette til media, uttalte hun at hun så klare likhetstrekk mellom det hun hadde opplevd og det som kampanjen #pleasedontsteelmywork rettet seg mot, skriver Uniavisen.

Khrono skrev i 2022 om kampanjen, som ble startet av danske Maria Toft, og som dreide seg om at yngre danske forskere ofte hevdet å bli utsatt for forskningstyveri for eksempel dersom de var ute i fødselspermisjon.

Totalt anklaget mer enn 100 danske yngre forskere eldre kollegaer for å stjele ideene og ta æren for arbeidet deres.

Har konkludert

Saken til Anna Xavier endte med at hun til slitt klaget til det danske Uredelighedsnævnet, som nå har kommet med sin dom i saken.

Nemnda konkluderer med at det ikke har skjedd noe klanderverdig i forbindelse med publiseringen av forskningsartikkelen, og at det ikke er bevist at Xavier har gjort nok til å kunne forsvare et navn på forfatterlisten.

Uredelighedsnævnet skriver likevel i sin redegjørelse at saken kan inneholde forhold om tvilsom forskningspraksis, og at de sender derfor saken tilbake til klagenemnda ved Københavns Universitet for videre behandling.

— Dette er som forventet, sier Anna Xavier til danske Forskerforum.

Hun er ikke lenger ansatt ved Københavns Universitet og har lagt forskerkarrieren på hyllen.

— For mitt nye liv betyr denne saken ingenting, men den er fortsatt viktig for rettferdighetsfølelsen min, sier Xavier.

Khrono har forsøkt å få en kommentar fra Anna Xavier, men har foreløpig ikke fått svar på vår henvendelse.

artikkel fra 2022

Vurderer å starte #pleasedontstealmywork-kampanje i Norge