rektorperiode

Blanda mottakelse på Stortinget på forlenget rektorperiode

Flere rektorer ønsker seg lengre rektorperiode. Partiene på Stortinget er mer tilbakeholdne.

Grete Wold (SV) og Kari-Anne Jønnes (H) (de to i midten) er mest positive til lengre rektorperiode. Lise Selnes (Ap) (til venstre) og Hege Bae Nyholt (Rødt) er mer avventende.

— Man blir mer og mer effektiv i jobben når man får erfaring i rollen, sier snart avtroppende rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo

Han vil utvide rektorperioden ved universiteter og høgskoler fra fire til seks år, med mulighet til gjenvalg i fire år til.

FAKTA

10 rektorjobber i 2025

Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet går på ny 4 års periode som rektor fra 1. januar 2025.

Her skal de velge

Rektor Astrid Kvalbein ved Norges musikkhøgskole varsler at hun stiller for en ny periode fra 1. august 2025.

Universitetet i Oslo har Svein Stølen sittet i snart 8 år. Flere rektorteam er på gang.

Ved Universitetet i Bergen Har Margareth Hagen bekreftet at hun s stiller til valg for fire nye år til våren

Ved Norges idrettshøgskole nærmer Lars Tore Ronglan seg slutten av sin andre periode. Ingen andre kandidater har så langt meldt seg enda.

Fagforeningene vil skifte til valgt rektor

Ved NMBU ble dagens rektor Siri Fjellheim ansatt for to år for ett år siden. Hun hadde fungert i stillingen etter at Curt Rice fratrådte. Hun ble ansatt kun for to år, fordi mange ved universitetet ønsker en fornyet debatt om de skal ha valgt eller ansatt rektor i Ås.

Disse skal ansette rektor i løpet av høsten

UiT Norges arktiske universitet, ansetter 27. november, og Dag Rune Olsen er blant fire søkere. 

Ved Høgskolen i Østfold er det fire søkere til rektorjobben, deriblant sittende rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen. Han får konkurranse av dekan samme sted, Harald Holone. 

Ved Høgskolen i Innlandet nærmer Peer Jacob Svenkerud seg slutten av sin første periode. Han bestemmer seg i disse dager for om han stiller igjen. Rektorjobben er utlyst.

Ved Norges handelshøyskole er tidsplanen at det tas det sikte på å lyse ut rektorstillingen i september med søknadsfrist i oktober 2024 og med tentativ dato for ansettelse i styret 12. desember.

Rektorperioden er forankret i universitets- og høgskoleloven, både for de valgte og ansatte rektorene. Flere sentrale utdanningspolitiske talspersoner synes forslaget er spennende.

SV: — Kan absolutt ha noe for seg

Grete Wold er utdanningspolitisk talsperson for SV på Stortinget.

— Vi har ikke tatt stilling til dette, men vi må lytte til argumentene og se det i en bred sammenheng. Men det kan absolutt ha noe for seg, uten at vi kan konkludere helt uten å få alle stemmer med, sier Wold til Khrono.

Hege Bae Nyholt er leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og representerer partiet Rødt.

— Under arbeidet med den nye UH-loven var det viktig for Rødt å sikre mer demokrati inn på universitetene, og derfor tok vi til orde for å endre loven slik at rektor skal være valgt. Utover det har vi ikke noe vedtatt politikk knyttet til å øke åremålet, dette får vi eventuelt komme tilbake til når og hvis dette blir en sak i Stortinget, sier hun til Khrono.

— Viktig med autonomi

— Jeg har stor forståelse for at engasjerte folk i stillinger med stor mulighet til å påvirke hjertet i kunnskapssamfunnet vårt kan føle at det fortsatt er mye ugjort på slutten av en åremålsperiode, sier Abid Raja, utdanningspolitisk talsperson for Venstre.

— Vi har nylig vedtatt ny universitetets og høyskolelov. Da var det viktig for Venstre at sektoren får beholde autonomi i både styring og innhold. Så det er vårt utgangspunkt i denne saken også. Når det er sagt, så tenker jeg det er viktig at dersom sektoren ønsker å ha en diskusjon om lengder på åremål så er det viktig at det er flere stemmer enn de som allerede sitter med drømmejobben som får delta i debatten, sier Raja.

Lise Selnes (Ap) svarer at umiddelbart tenker hun at seks år er lenge for åremål. Hun presiseres samtidig at dette er noe de ikke har diskutert hos henne.

— Men det kan også være fordeler slik som Kjell Erik Lommerud peker på. Jeg tenker at jeg ønsker debatten velkommen og ønsker å lytte til rektorer og andre som har meninger om dette, sier Selnes.

— Godt tegn at rektorer vil sitte lengre

Heller ikke hos Høyre har rektorperioden vært et tema.

— Dette er ikke noe vi i Høyre har diskutert. Det er forståelig at det er ønske om forlengelse. Det tar tid å gjennomføre endringer og å se utvikling og resultater. Mye kan derfor tale for en forlengelse. Jeg har tillit til at den enkelte institusjon gjør kloke vurderinger rundt dette. Det er et godt tegn at rektorer ønsker lengre perioder, sier Kari-Anne Jønnes (H).

Hun presiserer at med tilliten mener hun det ville være klokt med en diskusjon. 

— Da vil vi også få muligheten til å belyse saken bedre. Kunnskap og diskusjon er alltid bra, sier Jønnes.

Marit Knutsdatter Strand, Senterpartiet, synes ikke tiden er inne for lengre rektorperiode.

Marit Knutsdatter Strand sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Senterpartiet, som jo også har statsråden.

— Det kan bidra til kontinuitet og stødig styring over tid om rektorene sitter i flere perioder, men per nå mener jeg det er sunt å ta en fot i bakken etter fire år. Rektorene har stor myndighet og et stort ansvar, og det gir rom for å ha en aktiv diskusjon rundt rektors rolle og funksjon. Jeg skjønner og respekterer debatten, men ser ikke behov for lovendring nå, sier Strand.

(Himanshu Gulati (Frp) og Dag-Inge Ulstein (KrF) har foreløpig ikke besvart vår henvendelse på dette temaet.)

Powered by Labrador CMS