Hovedtillitsvalgt i NTL-UiO , Natalia Zubillaga, forventer at også LO og arbeidstakersiden får en plass i unviersitetets «tankesmier» og ikke bare NHO. Foto: Amanda Jakobine Lind Nelvik
Hovedtillitsvalgt i NTL-UiO , Natalia Zubillaga, forventer at også LO og arbeidstakersiden får en plass i unviersitetets «tankesmier» og ikke bare NHO. Foto: Amanda Jakobine Lind Nelvik

LO-tillitsvalgte ønsker invitasjon inn i strategiske tankesmier

Strategi. Rektoratet ved Universitetet i Oslo høster kritikk for at en NHO-dominert tankesmie skal komme med innspill til universitetets Strategi 2030. Nå reagerer LO-forbundet NTL over manglende invitasjon.

Publisert   Sist oppdatert

Rektoratet ved Universitetet i Oslo (UiO) har høstet kritikk etter at de presenterte opplegget for sitt arbeid med Strategi 2030 på sine hjemmesider. Forarbeidet foregår i såkalte «tankesmier» og det er særlig en av dem, som har fått navnet «Tunge trender» som har møtt reaksjoner.

Fakta

Strategi 2030

Universitetets nåværende strategi gjelder fram til 2020 - om veien mot et internasjonalt toppuniversitet.

Etter planen skal styret vedta den nye strategien i desember 2019 - etter en høringsrunde til høsten. De omstridte tankesmiene skal levere sine innspill allerede i mars i år.

I 2016 ble det også oppmerksomhet og debatt da det daværende UiO-styret skulle skaffe universitetet en utdanningsvisjon. Daværende styremedlem Kristian Gundersen la ikke fingrene i mellom: Man bør ikke bruke tid på sånt vrøvl. Det er virkelig bortkastet arbeid.

Strageigiarbeidet møter kritikk fra flere hold. «Hva slags elitistisk opplegg er dette», spør Magnus Marsdal, leder i Manifest tankesmie, NTL på UiO etterlyser invitasjon til deltakelse og i et innlegg på Khrono skriver professor Mariel Aguilar-Støen og sipendiat Lena Gross at kun ved at prosessen er åpen, inkluderende og gjennomtenkt kan strategiprosessen være nyttig og samlende for hele universitetet.

— Slik virker det ikke nå. Vi forventer at universitetsledelsen tar styring og lager klare rammer og mandater som også er inkluderende og omfavner mangfoldet av perspektiver og interesser internt ved UiO og ellers i samfunnet. Vi håper at våre representanter i styre, våre fagforeninger og studentparlamentet sørger for en mer ryddig og inkluderende prosess, avslutter de to sitt innlegg.

Les også: Tunge trender og lite gjennomtenkte rammer i UiO-strategi

Får kritikk for NHO-tung tankesmie

«Hva slags elitistisk opplegg er dette», spør Magnus Marsdal, leder i Manifest tankesmie, i en facebookoppdatering.

Marsdal peker på at av 3 eksterne medlemmer, så kommer 2 fra NHO:

• Tidligere NHO-direktør Kristin Clemet, nå leder for Civita, tankesmien der NHO er hovedeier.

• NHO-direktør Håkon Haugli, fra Abeila.

Han peker også på at utvalgets leder, økonomiprofessor Nils-Henrik M. von der Fehr, sitter i Fagrådet til NHOs tankesmie Civita.

Og Marsdal fortsetter: Hvorfor er det bare folk solid plantet i Oslo som skal diskutere «tunge trender i samfunnet»? Og han fortsetter:

«Dette snevre, elitistiske utvalget hører hjemme under embetsmannsstaten på 1800-tallet. Jeg håper ledelsen ved UiO innser at de har gjort en pinlig tabbe og retter den opp. »

Fagforeningene vil ha plass

Marsdal etterlyser også fagbevegelsens plass i strategiarbeidet. Og UiOs egen «fagbevegelse», hovedtillitsvalgt i universitetets LO-forening Norsk Tjenestemannslag (NTL), Natalia Zubillaga, er langt på vei enig i kritikken.

— Det er interresant at universitetsledelsen ønsker en bred og åpen debatt når de samtidig oppretter en gruppe der det kun er arbeidsgiver og næringsinteresser - og ikke arbeidstakersiden, som er representert. Det vil tvert imot bli en snever debatt, sier hun til Khrono.

Hun viser blant annet til at den enkelte ansatte blir invitert til å komme med innspill, men rektoratet har ikke lagt opp til diskusjoner med organisasjonene som representere de ansatte. Hun etterlyser også studentenes bidrag inn i strategiarbeidet.

Forventer at arbeidsgrupper blir utvidet

Det er meget spesielt at fagforeningene ikke er blitt informert om dette arbeidet.
Natalia Zubillaga
Hovedtillitsvalgt i universitetets LO-forening Norsk Tjenestemannslag (NTL)

— Vi ble også overrasket da vi for et par dager siden leste på nettsidene til universitetet at en av gruppene allerede hadde fått oppdraget før jul og at de er godt igang med arbeidet, legger hun til. Det er meget spesielt at fagforeningene ikke er blitt informert om dette arbeidet, sier NTL-tillitsvalgte Zubillaga.

Hun legger til:

— Vi har etterlyst en tidsplan for arbeidet med Strategi 2030. Dette arbeidet er viktig for oss fordi den vil legge viktige rammer og peke ut en retning for universitetets fremtid. Nå oppfatter vi at det ikke bare er en plan, men et arbeid som allerede er i gang uten verken dialog eller representanter fra arbeidstakersiden.

— Og hva forventer du at rektoratet og universitetets ledelse gjør nå?

— Jeg forventer at de utvider gruppa og gjør en revurdering av sammensetningen slik at den faktisk representerer en bredde. Det bør ikke bare være NHO, men også arbeidstakerorganisasjoner, for eksempel LO, som også er en viktig samfunnsaktør, må få plass, sier Zubillaga.

— Det vi starter nå er en 11 måneder lang prosess

Prorektor for utdanning på Universitetet i Oslo, Gro Bjørnerud Mo, minner om at UiOs nye strategi skal ferdigstilles i desember.

— Dette er første spadestikk på en 11 måneder lang prosess. Diskusjonen så langt har rettet seg mot en mindre del av den innledende delen av arbeidet, og har i realiteten dreid seg om deler av et forarbeid.

Mo sier hun er glad for at de får mange innspill allerede nå, og at hun vil ta med seg og drøfte dem i universitetsstyret førstkommende tirsdag.

— Er det aktuelt å ta noe av kritikken til følge?

— Jeg vil først diskutere innspillene med styret tirsdag og med dekanene onsdag til uken. Detaljer i kritikken vil vi kommentere etter disse møtene har funnet sted, svarer Mo.

Prorektor på UiO, Gro Bjørnerud Mo. Foto: Runhild Heggem
Prorektor på UiO, Gro Bjørnerud Mo. Foto: Runhild Heggem

Hun legger til at de selvsagt vil diskutere kritikken og vurdere om det er alternative perspektiver de bør følge opp.

Møter med fagforeninger, og Marsdal på arrangement

— Vi har avtalt møte med fagforeningene om deres reaksjoner. Vi har også vært i kontakt med Marsdal og hatt en fin samtale med ham. Han bringer inn perspektiver som er viktige å få diskutert, og han har bekreftet at han vil delta på ett av våre arrangementer, forteller prorektor Mo.

Hun trekker fram at man er på et tidlig punkt i prosessen, og at det ikke er vanskelig å gjøre justeringer der det er nødvendig og ønskelig.

— Samtidig vil jeg gjerne framheve at jeg har tillit til at dekanene og museumsdirektøren som leder tankesmiene vil fange opp kritikk, sørge for å diskutere den og svare den ut. Det er viktig for UiO at dekanene som skal følge opp strategien også er med på å utforme den. Dette er bakgrunnen for at de har fått en sentral rolle i arbeidet med å hente inn dokumentasjon om områder som vil være viktige for UiOs strategiarbeid i fortsettelsen, understreker prorektor Mo.

Vi har også avtalt møte med fagforeningene om deres reaksjoner. Vi har også vært i kontakt med Marsdal og hatt en fin samtale med ham. Han bringer inn perspektiver som er viktige å få diskutert.
Gro Bjørnerud Mo
Prorektor, UiO

Hun forteller at dekanmøtet bistår rektoratet i arbeidet i den innledende fasen denne våren, gjennom å lage arenaer for debatt og få opp et bredest mulig kunnskapsgrunnlag.

— Vi vil imidlertid aldri klare å inkludere alle perspektiver og roller i en liten gruppe som skal forfatte ett av flere dokumenter som skal være grunnlaget for strategien. Det er viktig å få fram at disse smiene ikke er tenkt som partssammensatte utvalg. Det vil også være viktig at personene i de ulike gruppene klarer å fange opp perspektiver som kommer på innspillsmøter og som er ellers av kunnskap, mener Mo.

Hun minner også om at hensikten med dette arbeidet er at man skal utvikle UiO videre og ruste det hun beskriver som landets fineste kunnskapsinstitusjon for framtiden.

— Det er et uhyre viktig arbeid av flere grunner. Det er mange og krevende spørsmål både i vår sektor og i våre omgivelser. De er og vil bli diskutert i denne prosessen. Et av de aller mest brennbare spørsmålene er hvordan vi utdanner kandidater for en mer bærekraftig verden og hvordan den kunnskapen UiO besitter og utvikler kan benyttes til å svare på vår tids vanskeligste og mest akutte utfordringer, trekker Gro Bjørnerud Mo fram.