Bekymret over utdanningen for barnehagelærere på Nord universitet

Denne uka vedtas organisasjonsstrukturen for de nye fakultetene i Nord universitet. Rektor går inn for en modell hvor det organiserende prinsipp skal være faggrupper basert på en disiplinfaglig tenkning.

Vi som er barnehagelærerutdannere er dypt bekymret for det forelagte forslaget. Da ny barnehagelærerutdanning nasjonalt ble innført i 2012 etter NOKUTs evaluering av den gamle førskolelærerutdanningen, var målsettinga «å sikre at institusjonene tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning med høy faglig kvalitet og at det legges til rette for et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt» (Rammeplan for barnehagelærerutdanning 2012 s. 1).

Det er verdt å merke seg at de to første karaktertrekkene ved utdanningen er at den skal være integrert og profesjonsrettet. Skal forskriftens intensjon tas på alvor, fordrer det at utdanningen tilbys av fagmiljøer som arbeider flerfaglig og tverrfaglig i en integrert modell.

I barnehagelærerutdanningen er fagene blitt erstattet av kunnskapsområder. For eksempel består kunnskapsområdet «Språk, tekst og matematikk» av fagene norsk, matematikk og pedagogikk. Det faglige fellesskapet som skapes i kunnskapsområdene, danner et fruktbart utgangspunkt for at den enkelte ansatte kan drive med profesjonsrelevant forskning.

Rektors forslag åpner for en lang rekke spørsmål og bekymringer:

• Hvordan kan forslaget ivareta rammeplanens målsetting om kunnskapsområder, flerfaglig- og tverrfaglighet?
• Hvem skal ivareta samarbeidet med praksisbarnehager og praksislærere, et helt sentralt element i barnehagelærerutdanningen?
• Hvordan vil en disiplinfaglig organisering bedre sikre profesjonsrettet og relevant forskning enn en organisering omkring utdanningsområdene?

I sitt saksframlegg til styremøtet 26/10 redegjør rektor for den kritikken som har kommet mot den foreslåtte modellen: «Ved lærerutdanningen har det vært drøftet flere ulike løsninger, og det har vært uttrykt bekymringer i fagmiljøet knyttet til den foreslåtte løsningen. Flere tar til orde for en tradisjonell inndeling i underenheter basert på studieprogram».

Til det vil vi avslutningsvis kommentere:

Barnehagelærerutdanningen er både omstillingsdyktig og endringsvillig. Det har vi til fulle vist de siste årene gjennom innføring av ny utdanning. Slik vi leser rektors forslag med disiplinfaglig organisering, er det faktisk det som representerer en «tradisjonell inndeling» i betydningen tilbakeskuende, og et langt skritt tilbake og i feil retning for barnehagelærerutdanningen og arbeidet for å utvikle gode barnehager.