Regjeringen vil ha færre politiutdannede, dårligere politiutdanning og mindre politiforskning

Færre politiutdannede, dårligere politiutdanning og mindre politiforskning er konsekvensene av regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette stemmer dårlig overens med politikken regjeringen hevder at de står for.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen at «opptaket til bachelorprogrammet ved Politihøgskolen skal reduserast frå 550 til om lag 400 studentar i 2020, der nedtrekket blir gjort i Oslo». Dette vil få konsekvenser som regjeringen ikke ønsker særlig oppmerksomhet rundt.

Den drastiske reduksjonen av antallet politistudenter vil føre til at det blir utdannet langt færre politi i fremtiden, og dette bidrar neppe til et mer synlig politi som er i nær kontakt med innbyggerne og som kommer når du trenger dem, slik regjeringen har lovet. Hvis dette forslaget blir vedtatt, har denne regjeringen over et par år redusert antall politistudenter fra 720 til 400. I en situasjon der politiet står midt i implementeringen av en kostbar og krevende reform, og hvor forskning og evalueringer viser at kontakten mellom politi og innbyggere svekkes, vil mange mene at det er dumdristig å redusere antallet politistudenter.

LES OGSÅ:

Forskere reagerer sterkt på politisk overstyring av Politihøgskolens styre:
— Et helt vanvittig forslag

La oss konsentrere oss om konsekvensene av siste ledd av setningen i statsbudsjettet, som handler om at regjeringen har bestemt at reduksjonen utelukkende skal ramme Politihøgskolens utdanningssted i Oslo. Forslaget er stikk i strid med regjeringens mål om «konsentrasjon for kvalitet» i universitets og høgskolesektoren, og det oppfyller ei heller lovnaden om «mer robuste og kompetente fagmiljøer» i politiet.

Alle som vil bli politi i Norge må ta en treårig bachelorutdanning ved Politihøgskolen. Vi har én politiutdanning som skjer på tre forskjellige steder: Oslo, Bodø og Stavern. Oslo er det eldste studiestedet (etablert i 1920), har flest bachelorstudenter (250 tas opp i Oslo, 150 i Bodø og 150 i Stavern), og det fungerer som et nav for politiutdanningen på landsbasis.

Bacheloravdelingen i Oslo koordinerer og sørger for at all undervisning, fagutvikling og eksamensgjennomføring i Oslo, Bodø og Stavern er i tråd med vedtatte planer. Når antallet ansatte i Oslo kuttes drastisk som en følge av regjeringens beslutning, vil ikke bacheloravdelingen i Oslo kunne ivareta disse viktige oppgavene. Og ettersom heller ikke Bodø eller Stavern vil være store nok til å ivareta denne funksjonen, blir det vanskelig å ivareta studentenes rett til likt utdanningstilbud.

Politiyrket et svært komplekst, og det samme gjelder politiutdanningen. Politihøgskolen skal utdanne generalister, og dette krever en utdanning som bygger på mange fagfelt. For å kunne utdanne én politibetjent kreves ikke bare politiutdannede lærere, men også jurister, sosiologer, pedagoger, kriminologer, psykologer, teknologer, idrettsutdannede, og til og med filologer. Jo flere studenter utdanningsstedet har, dess flere stillinger har man budsjett til å ansette. Fordi utdanningsstedet i Oslo har hatt langt flere bachelorstudenter enn de andre studiestedene, har man hatt mulighet til å ansette lærere som har betydelig kompetanse i fagene det undervises i. Der Stavern og Bodø på grunn av få stillingshjemler har manglet nødvendig kompetanse, har lærerne i Oslo bistått. Den faglige kvaliteten på undervisningen vil bli vesentlig svekket når man mister slik kompetanse, noe som blir en konsekvens av regjeringens forslag.

I henhold til Nokuts retningslinjer for akkreditering av bachelorutdanninger, må minst 20 prosent av de ansatte ha førstestillingskompetanse, fagmiljøet må kunne vise til forskningsresultater og aktiv deltakelse i faglige nettverk, og undervisningen må være forskningsbasert. Studiestedet i Oslo har flest ansatte med doktorgrad og førstelektorkompetanse, og står derfor for en betydelig andel av Politihøgskolens samlede pensum- og forskningsproduksjon. Dette er forskningsaktivitet som kommer hele politiet til gode, og det er denne kompetansen og forskningsproduksjonen som vil kunne gå tapt. I verste fall kan det resultere i at politiutdanningen ikke lenger klarer å oppfylle Nokuts akkrediteringskrav.

Regjeringen kan ikke unnskylde seg med at de ikke visste bedre. Allerede i april advarte Politihøgskolens styre regjeringen om de negative konsekvenser av tre små utdanningssteder. Med viten og vilje sørger regjeringen nå for at det blir vanskeligere for dem å skryte av å ha «verdens beste politiutdanning».

Beslutningen om å avvikle det lokale lærerutdanningstilbudet i Nesna har fått massiv oppmerksomhet fra media og politikere. I dette tilfellet handler det om den eneste politiutdanningen vi har. Den burde folk bry seg om.