176 mill. til humanioraforskning på de store verdensproblemene

Publisert - Sist oppdatert
John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, forteller at rådet øker finansieringen av humanioraforskning i årene framover. Foto: Ketil Blom Haugstulen

John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, forteller at rådet øker finansieringen av humanioraforskning i årene framover. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Humaniora. Forskningsrådet satser på humanioraforskning som kan bidra til å løse noen av verdens største utfordringer. På fire år skal andelen til humaniora opp fra tre til fem prosent av totalbevilgningene.

Det er litt over ett år siden daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte hovedpunkter fra regjeringens humanioramelding. Samfunnsnytten var et gjennomgangstema.

— Humaniorafagene er av avgjørende betydning hvis vi skal kunne navigere oss gjennom noen av de endringene vi står overfor som samfunn, sa Røe Isaksen.

Skal vi nå målsetningen, betyr det også at de humanistiske fagmiljøene må ønske å levere søknader til relevante prosjekter.
John-Arne Røttingen
Administrerende direktør, Forskningsrådet

Meldingen skisserte også opp tre områder, eller utfordringer, der det er behov for humanistisk forskning:

  • integrering, migrasjon og konflikter
  • de store teknologiskiftene
  • klima, miljø og bærekraft

Opp til fem prosent av totalen

Nå øker Forskningsrådet finansieringen av nettopp slik «utfordringsdrevet» forskning, for å følge opp denne delen av humaniorameldingen.

— Rådet har satt seg som mål å øke andelen humaniorafinansiering fra 3 til 5 prosent av de totale bevilgningene, forteller administrerende direktør John-Arne Røttingen til Khrono.

— Vi endrer ikke i forskningsstøtten øremerket til humaniora, men sier med dette at vi ønsker å øke andelen prosjekter med humanistiske perspektiver særlig innenfor programmer som faller inn under disse tre kategoriene.

Per i dag utgjør en økning fra tre til fem prosent 176 millioner kroner opp fra dagens nivå.

Utfordrer fagmiljøene

Røttingen sier at rådet mener en økning til fem prosent innen 2022, altså på fire år, er realistisk, men at det fordrer at humanioraforskerne selv responderer når humanistiske perspektiver nå skal fremgå tydeligere i programplaner og utlysninger.

— Skal vi nå målsetningen, betyr det også at de humanistiske fagmiljøene må ønske å levere søknader til relevante prosjekter. Jeg er opptatt av at humanistiske perspektiver ikke skal komme som vedheng til eksisterende prosjekter, men heller er godt integrert i tverrfaglige prosjekter som skal svare på utfordringene som programmene lister opp, sier Røttingen.

UiO-dekan: En marsjordre

Nå åpnes det noen dører for oss, og dem må vi passe på å gå inn.
Arne Bugge Amundsen
Dekan, Det humanistiske fakultet, UiO

Som dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, leder Arne Bugge Amundsen opptil flere av fagmiljøene som nå utfordres til å gripe sjansen til å sikre seg mer fra forskningspotten.

— Dette er en veldig gledelig melding å få, og viser at Forskningsrådet virkelig ønsker å satse på humanioraforskningen. Samtidig synes jeg satsingen snakker godt med en strategi UiO allerede har ført en stund, om å jobbe for å utvide forskningsperspektivene og oppfordre forskere til å satse på tematiske utlysninger. Dette kommer egentlig som en videre dytt i den retningen vi allerede har begynt å bevege oss i, sier Amundsen til Khrono.

— Hva synes du om størrelsen på økningen?

— Med tanke på summene Forskningsrådet forvalter, er en økning på to prosent av totalen ganske formidabel. Det er rett og slett et voldsomt positivt signal, og en ytterlig marsjordre for forskere til å bidra der samfunnets utfordringer er størst. Der har vi uutnyttet potensiale. Nå åpnes det noen dører for oss, og dem må vi passe på å gå inn.

Evaluert i fjor

I tillegg til at regjeringen leverte sin humanioramelding i fjor, leverte Forskningsrådet selv den første helhetlige evalueringen av humaniorafeltet på 30 år i fjor sommer.

Der kom det blant annet fram at 1 av 4 humanioraforskere står uten vitenskapelige publiseringspoeng.

I evalueringen gikk det fram tre klare anbefalinger:

  • Det er for mange forskere med svært få eller ingen publiseringspoeng. Når begrensede ressurser skal fordeles er det viktig å sørge for at svake prestasjoner ikke blir belønnet.
  • Hvis høgskolene skal produsere forskning av høy kvalitet er det behov for å rekruttere flere ansatte med doktorgrad og tilby tilstrekkelig tid til forskning. Uten tilstrekkelig forskningstid vil høgskoleansatte aldri nå høy forskningskvalitet.
  • Norske forskere i humaniora bør ta sikte på å publisere mer hos internasjonalt ledende tidsskrifter og forlag.
Fakta

Humaniora-meldingen

Regjeringens humanioramelding til stortinget ble presentert av daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 22. mars 2017.

Meldingen utgjorde en gjennomgang av humaniorafeltet i Norge, samt regjeringens syn på veien videre.

Røe Isaksen trakk blant annet fram at humanioraforskningen var «uutnyttet», og oppfordret til «utfordringsdrevet» humanioraforskning.

Tre områder med utfordringer ble nevnt:

  • Integrering, migrasjon og konflikter
  • De store teknologiskiftene
  • Klima, miljø og bærekraft