Vurderer én årlig frist for søknader

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, presiserer overfor Khrono at organisasjonen skal bli mer brukervennlige.

— Vi vil i større grad utnytte det at vi er ett samlet forskningsråd, sier han og forklarer at Forskningsrådet er én organisasjon, men som har mange ulike programmer eller utlysninger.

Han ønsker å gå fra å lyse ut gjennom uavhengige separate prosesser til å lyse ut samordnet på tvers av alle programmer - og vurdere prosjektsøknader i sammenheng på tvers av programmene.

Vurderer én årlig frist

— Inngangen inn til forskningsmidlene bør være enklere og mer oversiktlig, sier han, og fortsetter:

— Vi vurderer å ha én samlet frist for alle forskerprosjektsøknader og gjøre det mulig å søke om alle forskningstemaer - man skal ha mulighet til å bli vurdert opp mot flere ulike programmer samtidig.

Dette skal gi bedre muligheter for enkeltsøknader å bli finansiert og dermed øke innvilgelsesraten, mener han.

— Det skal bli enklere og mer forutsigbart, og øke sjansene for å få finansiering.

Organisatoriske endringer

Videre forsøker Forskningsrådet å sikre en helhetlig vurdering, og på den måten forhindre at gode prosjekter faller mellom stoler fordi de ikke passer innenfor et enkelt program.

— Det blir en porteføljestyring hvor vi ser helheten og søknadene i sammenheng. Vi må maksimere mulighetene og det er vårt ansvar å investere i gode prosjekter utifra mandatene vi får fra departementene.

Røttingen forklarer at Forskningsrådet får tildelingsbrev fra 15 departementer og at de midlene har ulike formål.

— Men gjennom å se det mer i sammenheng kan vi finne prosjekter som kan dekke flere formål samtidig og som vil gi samfunnet bedre avkastning totalt sett.

— Men dette høres ut som en overveldende omorganisering?

— Dette kan vi i utgangspunktet iverksette uten endringer i organisasjonsstrukturen siden det handler om hvordan vi arbeider og samarbeider innen Forskningsrådet, men vi gjør noen organisatoriske endringer nå i vår for å tilrettelegge for dette.

Han utdyper at Forskningsrådet allerede har åpne programmer hvor alle kan søke hvert år, og at det er dette som skaleres opp.

— Vi må øke antallet internasjonale eksperter og fagpaneler. Vi vil bruke tilsvarende kriterier som i rammeprogrammene i EU, og vi vil i tillegg vurdere prosjektenes formålsrelevans, og se dem opp mot enkeltdepartementenes tildelinger, for å dekke bredden i definerte programbehov.

Omfattende dialogprosess

Dette skal snakkes mer om på Forskningsrådets kunnskapsgrunnlagskonferanse 1. mars, hvor «innovativt samarbeid på tvers» i forsknings- og innovasjonssystemet er tema.

— Og dere vil da åpne for innspill fra sektoren?

— Det vil bli anledning til å diskutere det, men vi skal også ha en omfattende dialogprosess om hvordan mer samordnet søknadsbehandling konkret skal iverksettes. Og det vil ta tid å få det på plass - for forskerprosjekter vil første runde være i 2019.