Turnusstillinger

Betinget optimist etter nytt forslag om turnusstillinger

Dekan Hanne Flinstad Harbo ved UiO håper helseforetakene og sykehusene klarer å prioritere flere turnusstillinger for nyutdannede leger. Men St. Olavs hospital i Trondheim sier blankt nei.

Dekan Hanne Flinstad Harbo, ønsker alle grep som fører til flere turnusstillinger velkomne, men er skeptisk til om sykehusene vil ha råd til å opprette egne stillinger.
Publisert

— Alle grep som kan øke antallet LIS1-stillinger er velkommen, sier Hanne Flinstad Harbo, dekan ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Helse- og omsorgsdepartementet varsler nå at de vil åpne for at det kan etableres LIS1-stillinger, på folkemunne kjent som turnusstillinger, også utenom de stillingene som finansieres over statsbudsjettet.

— For å bidra til bedre rekruttering av leger over hele landet foreslår departementet at det åpnes for at kommuner og helseforetak eller sykehus i fellesskap kan opprette egne LIS1-stillinger ved behov. Dette vil være stillinger som kommer i tillegg til de stillingene som er finansiert, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet.

Men om det kommer til å komme flere stillinger som følge av forslaget, er heller usikkert. Ved St. Olavs hospital i Trondheim er i hvert fall svaret klart nei når vi spør om det vil være aktuelt for dem å opprette egne turnusstillinger, uten at de så langt har svart på hvorfor de sier nei.

Varsko her

FAKTA

Lege i spesialisering 1

  • LIS1 (leger i spesialisering del 1), er første del av spesialisering etter oppnådd norsk autorisasjon. Tjenesten erstatter den gamle turnustjenesten, og består av 12 måneder sykehustjeneste, etterfulgt av seks måneder kommunehelsetjeneste. Tjenesten er regulert i forskrift av Helse- og omsorgsdepartementet
  • LIS1-stillingene har en varighet på halvannet år, og skal gi en innføring i de viktigste områdene innen medisinen før legene går videre i spesialisering.

I fjor gikk medisindekanene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø ut med et felles varsko. Få turnusstillinger, og kvalifikasjonskrav på linje med vanlige stillinger, førte til at studentene prioriterte jobb foran studier for å få arbeidserfaring å vise til, sa de.

Stillingene lyses ut sentralt, og ved forrige utlysning var det 913 søkere på 587 stillinger.

«Vi opplever nå ved våre fakulteter at medisinstudentene svært tidlig i studieforløpet prioriterer arbeid som man antar gir fortrinn når man skal søke om LIS1-stilling, fremfor å følge undervisningen ved våre studiesteder.» skrev de fire dekanene i brevet til departement og direktorat i fjor.

— Det er fortsatt vår erfaring at det er veldig hard kamp om LIS1-stillingene, og det slår det uheldig ut når en ser på studentenes deltagelse i undervisningen på legestudiet. Også enkelte av de jeg har møtt som ansetter i disse stillingene har merket seg at studenter jobber mye for å fremstå mer kvalifisert. Samtidig er de som rekrutterer til LIS1-stillingene enige i at det ikke er en ubetinget fordel å ha jobbet mye ved siden av studiet, fordi man da bruker lite tid på studiet.

Mangel på ressurser en utfordring

Selv om regjeringen med dette grepet nå åpner for at det kan bli flere LIS1-stillinger, og med det flere leger som får spesialisert seg, er Harbo betinget optimist. 

— For sykehusene er det sikkert en stor utfordring om det ikke følger ressurser med nye LIS1-stillinger. Vi håper likevel at mange helseforetak kan prioritere noen nye stillinger innenfor sine budsjetter, sier hun.

— Slike stillinger er jo ikke bare viktige for driften, spesielt av akuttfunksjonen i kommuner og på sykehus, men dette er også viktige stillinger for rekruttering av nyutdannede leger til de ulike helseforetakene.

Powered by Labrador CMS