Dag Rune Olsen er halvveis i sin rektorperiode. I Bergen spør de seg om han går på fire nye år. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Dag Rune Olsen er halvveis i sin rektorperiode. I Bergen spør de seg om han går på fire nye år. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Tar rektor Olsen fire nye år?

Dag Rune Olsen har måttet gjøre smertende kutt i fakultetenes budsjetter. Han har lange arbeidsdager, mindre tid til familien, og han drar sjeldnere på hytta enn før. Er Olsen klar for fire nye år?

Publisert   Sist oppdatert

— I et tidligere intervju med På Høyden sa du at «Man skal gjøre det man synes er morsomt. Bare da kan man gjøre en god jobb». Har det vært morsomt å være rektor på UiB i disse to årene?

— Det koster å investere i den jobben man gjør. Det blir vanskelig å mobilisere ressurser til dette, om det man gjør ikke oppleves meningsfullt eller morsomt, sier Dag Rune Olsen, svarer han til På Høyden.

— Har det vært så morsomt at du kommer til å stille til valg for en periode til?

Dag Rune Olsen smiler.

Valgkamp med stil

Vi skrur tilbake til 2012, da ryktene startet å svirre. Dag Rune Olsen, dekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, hadde blitt oppfordret til å stille som rektorkandidat. Han bekreftet det etterhvert selv. Og i starten av 2013 rullet Team Olsen ut et sjeldent velregissert valgkampmenasjeri.

Sammen med kandidatene Anne Lise Fimreite, Oddrun Samdal og Anne Christine Johannessen sto han på stand og delte ut flyers, skrev innlegg, stilte i debatter. Dag Rune Olsen grillet endog pølser, med den hensikt å fremme valgplattformen. Etter måneder med det som må betegnes som en rimelig clean valgkamp, ble det i april 2013 klart at Muséplass var vunnet.

Fremad i alle retninger

— Du gikk til valg på en plattform som er temmelig ambisiøs. Ifølge valgplattformen skal rektoratet styrke, heve, innføre, etablere, og utvikle i de fleste retninger. Holder dere tritt med ambisjonene?

— Vi har fått til et digitalt løft. Vi er ikke i mål, men er godt i gang med arbeidet med å digitalisere skoleeksamenen. Den første mooc’en har startet. Vi har styrket universitetspedagogikken. Vi er begeistret over at vi er best i klassen på EU-finansiering. Likevel må vi fortsette å ha et kontinuerlig fokus på dette med eksternfinansiering. Strategien som ble vedtatt for ikke lenge siden er godt mottatt, noen som dels skyldes prosessen vi har gjennomført. Nå skal den settes ut i livet, sier Dag Rune Olsen.

Han fortsetter:

— Ekstra glade er vi for at vi oppfattes som et universitet som er relevant for samfunnet, og vi har styrket samarbeidet med eksterne partnere. UiB har i mange år arbeidet med kunnskapsklynger, og den første ser dagens lys i 2017. Vi tror at dette er ett - men bare ett - nyttig virkemiddel vi skal legge på bordet for å fremme et UiB som ønsker å arbeide på tvers av de etablerte fagmiljøene eksternt og internt, sier Dag Rune Olsen.

Starter dagen med kaffe og fjas

Dagen på Muséplass starter tidlig. Kollega og kontornabo Kjell Bernstrøm er et utpreget A-menneske, som starter arbeidsdagen i sekstiden hver morgen. Litt før åtte samles staben til kaffe og drøs.

— Noen mener at vi kanskje burde redusere mengden høy latter i lokalene. Vi har en usedvanlig god tone, sier Dag Rune Olsen.

Etter morgenkaffen er det klart for møter. Kilder forteller om en rektor som ikke har så lett for å takke nei. Invitasjonene er mange, kalenderen blir fort sprengt.

— Det går slag i slag. Dagen avsluttes ofte med en form for arrangement med middag. Arbeidsdagen er ofte ikke over før klokka har blitt ni, ti, elleve.

Ikke lei

— Pave Frans sa i vår i et intervju med en meksikansk tv-kanal at han var lei av å være pave. Han mislikte all reisingen som pavekronen forpliktet han til, og han ville gå ut og spise pizza uten å bli gjenkjent. Hender det at du er lei av å være rektor?

— Nå er det å være pave en lagt større jobb enn å være rektor ved Universitetet i Bergen. Jeg kan fortsatt gå alene på gata, og jeg kan gå ut og spise pizza når jeg vil. Når jeg går omkring i byen Bergen hender det jo at jeg blir gjenkjent. Det er vanskelig å tenke seg at man skal inn i en rektorrolle dersom du har vansker med å omgås folk. Jeg er glad i å møte mennesker, og det er fantastisk flott å få jobbe med så ressursrike personer. Nei - jeg er ikke lei av å være rektor!

Beholder huset i Oslo

— Hvordan har privatlivet ditt forandret seg etter at du ble rektor? 

— Det har blitt mindre av det. Eller rettere sagt: Det har fått færre timer. Min kone og jeg har to barn. Den eldste har akkurat begynt på yrkeslivet, mens den yngste er student, så de trengs ikke følges opp med min tilstedeværelse i heimen på samme måte som tidligere. Min kone kan dermed tilbringe mer tid i Bergen og leiligheten i Damsgårdsveien. Og vi har ikke solgt huset i huset i Oslo.

— Hvor henter du deg inn?

— På hytta på Røros. Det er fint å ha en rolig helg i byen, men jeg finner ikke samme roen der som når jeg er på hytta. Vi er der i påsken, i jula, og deler av sommerferien. Weekendturene til hytta har det blitt færre av nå som jeg bor lengre unna, dessverre. Vi har heldigvis også venner som har hytter som det er hyggelig å besøke.  Det kan være godt å komme ut av hverdagssituasjonene. Fjell og sjø gir meg en ro.

Ydmykhet og strategi

— Har det hendt at du har følt deg utilstrekkelig i jobben?

— …Utilstrekkelig?…Ja…

For første gang i intervjuet stopper Dag Rune Olsen opp og leter etter ordene.

— Man skal være ydmyk overfor de oppgavene man har. Man må vite at man ikke alltid besitter alle egenskapene som trengs til å løse oppgavene man er satt til å løse. Men man må ha en strategi og en plan for å løse dem. Dette handler om medarbeidere, og å sette sammen et lederteam. Jeg er utilstrekkelig på en rekke områder. Samtidig som jeg er god på andre områder. Der hvor jeg er svak, må andre fra lederteamet inn med sin styrke. Vel vitende om at en ikke strekker til i ett og alt, blir det desto viktigere å ha andre å spille på.

Før Dag Rune Olsen ble ansatt dekan ved UiB, var han avdelingssjef ved Kreftinstituttet ved Oslo Universitetssykehus. Han er glad for å ha opparbeidet seg erfaring fra flere institusjonsnivåer.

— Før jeg kom til Bergen hadde jeg hatt flere stillinger hvor jeg hadde vært leder på laveste nivå, og fikk førstelinjeerfaring med å gjøre budsjettarbeid, personalansvar og å ha medarbeidersamtaler. Som dekan ble det i tillegg mer strategiarbeid og utadrettet virksomhet. Jeg er glad for at jeg har gått gradene.

Krevende kutt

Midtveis i perioden teller seirene flere enn nederlagene. Rektoratet har likevel noen klare utfordringer. Det er ikke alltid like lett å bevare popularitet over hele linja samtidig som budsjettene barberes.

— 2016 blir et utfordrende år grunnet svikt i de resultatbaserte inntektene våre i tillegg til regjeringens effektiviseringskutt.  Selv om vi får mer eksternfinansiering, har vi lavere resultatbaserte inntekter. Dette er vanskelig å snu umiddelbart, fordi dette er tall som akkumulerer seg over flere år. Dermed blir det også krevende for fakultetene å bidra med midler til felles tiltak. Det skulle bare mangle at ikke dette faller enkelte tungt for brystet.

— Samtidig som det kuttes, har ledergruppen i høst blitt utvidet med to personer. Har du planer om ytterligere vekst i toppen?

— Det var nødvendig å få en som Robert Bjerknes med på laget for å bli bedre på det tverrfaglige arbeidet. Tverrfaglighet har vi blitt utfordret til å bedre oss på. Myndighetskontakt blir også bare viktigere i tiden framover, så vi er glade for at Rune Indrøy takket ja til jobben. Det handler om å få spilt inn UiBs syn i forskningspolitiske sammenhenger. Samlokalisering av de marine forskningsmiljøene i Bergen og opprettholde en solid basisfinansiering for de eldste universitetene, er eksempler på viktige forskningspolitiske saker for UiB. Å være til stede i Brüssel er nødvendig for å komme tettere på EU og deres forskningsprogrammer. Vi ønsker å være med å sette den forskningspolitiske agendaen og spille inn hva vi mener det bør forskes på, sier Dag Rune Olsen. 

Vil sette humanistiske fag i førersetet

Dag Rune Olsen ønsker at UiBs bredde fortsatt skal ivaretas, samtidig som spissene skal få plass til å vokse.

— Vi må legge til rette for dem som setter seg skyhøye mål og arbeider etter en langsiktig agenda. Samtidig må vi åpne for en enda mer radikal tverrfaglighet enn det som finnes i dag. Ifølge samfunnsoppdraget vårt som universitet skal vi svare på de komplekse utfordringene som samfunnet vil stå overfor, da må vi mobilisere mange og sterke fagmiljøer, sier Dag Rune Olsen. Samtidig er det viktig å huske at tverrfaglig forskning av høy kvalitet ikke lar seg gjøre uten solide disipliner.

Han ønsker en tyngre involvering fra de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene.

EU og Horisont 2020 har arbeidet mye med «embedding» av humanistiske fag og samfunnsvitenskapen i utlysningene. Jeg vil snu på det: Jeg tror de to sistnevnte fag må sitte i førersetet når vi skal løse de store, kompliserte problemstillingene. Jeg tror de bør være premissleverandørene, og så kan de andre fagene, slik som teknologi, bidra til forståelse og løsninger.

Arbeidsro og strategiimiplementering

— Folk rundt deg har uttalt at du trenger to perioder for å få realisert visjonene som er nedfelt i plattformen. Tar du en periode til?

— Jeg skjønner at mye av det vi har gått til valg på - og blitt valgt på - tar tid å realisere. Nå er vi i ferd med å implementere den nye strategien, og dette tar også tid. Jeg ønsker arbeidsro, og jeg har også fortalt de rundt meg at de ikke skal tenke for mye på den neste rektorperioden.

— Så svaret blir altså?

— Svaret får du over nyttår – i vårsemesteret.