Å debattere holocaustfornektere er i beste fall bortkastet tid og i verste fall skadelig.
Safe spaces. Jeg mener frykten for knebling av ytringsrommet er oppblåst og den samme frykten vil i verste fall bidra til at mennesker med stort skadepotensial slipper fram som en motvekt, skriver Axel Klanderud.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetet i Bergens rektor, Dag Rune Olsen, mener det kunne vært innsiktsfullt å invitere holocaustfornektere til debatt ved universitetet. Eventuell motstand mot slike debatter mener Olsen er bevis på at «safe space»-kultur tar over universitetene. Jeg mener frykten for knebling av ytringsrommet er oppblåst og den samme frykten vil i verste fall bidra til at mennesker med stort skadepotensial slipper fram som en motvekt.
Hva er det Olsen mener bør debatteres? Om holocaust skjedde eller ikke? Eller konspirasjonsteorier og menneskers behov for å leve i alternative virkeligheter?
La meg begynne med at denne saken har lite med ytringsfrihet å gjøre. Ytringsfrihet betyr at du er vernet mot konsekvenser fra myndighetene som griper inn og straffer deg for ytringene dine. Å ikke få en plattform man ikke fortjener er ikke et brudd på ytringsfriheten. Om jeg krever audiens hos kongen for å fortelle at jorden er flat vil det være latterlig å hevde at ytringsfriheten min er innskrenket på noen som helst måte om han nekter å høre meg.
På tross av at jeg har jødiske slektninger som ble drept under holocaust har jeg heller ikke noe problem med at holocaustfornektelse er innenfor ytringsfriheten rammer. Terskelen for myndigheters inngripen i ytringer bør forbli svært høy. At enkelte mennesker lever livene sine gjennom slike vrangforestillinger og investerer tid på slikt når livet har så mye mer å by på er bare trist, og en verre straff enn enhver inngripen utøvet av staten ville vært.
Jeg er heller ingen tilhenger av «safe spaces» som er blitt utbredt i USA. Hvis studenter med viten og vilje oppsøker et studium med kontroversielle og sårbare temaer må de være forberedt på å forholde seg til informasjonen man skal lære selv om det er ukomfortabelt. Livet inneholder mye ubehag og ved å vike fra det som er ukomfortabelt gjør man seg selv en bjørnetjeneste. Men det er vesentlig forskjell på studenter som oppsøker et studium hvor man må lære ubehagelige aspekter av livet og det å invitere mennesker til universitetet som sprer tøv, feilinformasjon og viser liten vilje til å lære noe som helst.
Et universitet handler om kunnskap. Det handler om å fremskaffe informasjon og skaffe oss kunnskap som er så nær en objektiv virkelighet som mulig slik at vi kan bevege og utvikle oss framover. Det handler om å lære å sette til side våre personlige meninger og drifter som forårsaker oss å se verden på en skjev og utydelig måte. Ved å debattere holocaustfornektere vil jeg si vi gjør det motsatte av å tilegne oss kunnskap og at vi i verste fall gjør oss selv litt dummere. Å ikke invitere slike personer har derfor lite med «safe spaces» å gjøre. Det har mer med å ikke senke standarden ved universitetene til et intellektuelt bunn-nivå svært få er tjent med.
Meningene til holocaustfornektere opprører meg lite, fordi mennesker som bruker tiden sin på dette skader seg selv mer enn noen andre ved å kaste bort livet sitt. Hva som opprører meg er at et universitet finansiert av skattebetalere skal delta i å kaste bort tid og energi på dumskap. Olsen sier at alle skal få ytre seg. Du finner nok svært få som mener det motsatte. Men enkelte må slutte å tro at det er en menneskerett å få tid og plass i offentligheten til å ytre hva man vil. Diskursen som foregår på et universitet bør oppfylle noen akademiske minimumskrav, og holocaustfornektelse når etter min mening ikke det.
Og hva er det Olsen mener bør debatteres? Om holocaust skjedde eller ikke? Eller konspirasjonsteorier og menneskers behov for å leve i alternative virkeligheter? Det siste spørsmålet trenger vi ikke debattere holocaustfornektere for å få mer kunnskap om.
Jeg er enig i at det er svært interessant fra et psykologisk perspektiv å finne ut hvorfor mennesker kommer til disse synspunktene i sine liv. Hva er det som forårsaker at mennesker oppsøker og tilegner seg ekstreme synspunkter? Et behov for oppmerksomhet? Rop om hjelp? Distraksjon fra en kjedelig hverdag? Et kjapt søk på internett viser at teorier uten forankring i virkeligheten tiltrekker mange mennesker. Enten det er teorier om at utenomjordiske reptiler kontrollerer verden eller at vi aldri var på månen er det alltid mange som lar seg forføre.
De psykologiske mekanismene som driver dette er som sagt interessante, men å diskutere teoriene og vrangforestillingene i seg selv er uinteressant og lite fruktbart. Det kan også være skadelig da det er med på å gi disse menneskene en større legitimitet enn de fortjener. En annen fare er at uavhengig av hvor håpløs argumentasjonen og logikken de bruker er, vil det alltid være et fåtall som kjøper det. Jo mer publisitet de får, jo større sjanse er det for at sårbare mennesker hekter seg på ideene deres. Og å debattere hvorfor holocaustfornektere tror det de gjør tviler jeg på at holocaustfornektere er interessert i å gjøre på en redelig måte. Hadde en holocaustfornekter hatt reell interesse i å utforske egen psyke og finne ut hvorfor hen har ervervet disse synene hadde hen oppsøkt en psykolog i stedet for å spy ut meningene sine til omverdenen.
Å utfordre etablerte sannheter er viktig. Hadde det ikke eksistert mennesker gjennom tidene som gjorde det hadde vi ikke beveget oss framover. Enten det er Darwin eller Semmelweis, teorier som bryter med feltene sine og revolusjonerer verden bør vi alle være glade for. Vi er tjent med at slike mennesker eksisterer og at de kommer til å gjøre det i framtiden. Men det må gå an å skille mellom personer som bryter med etablerte sannheter fordi de har et produktivt formål, i motsetning til personer som har som formål å gi næring til det verste og mest paranoide som finnes i mennesker.
Å møte en holocaustfornekter til debatt er meningsløst. Ved å holde et slikt synspunkt har personen allerede demonstrert at de har lukket seg mentalt for informasjon med forankring i virkeligheten. En holocaustfornekter er ikke interessert i å forholde seg til informasjon med åpenhet og objektivitet. Å gi holocaustfornektere audiens som motvekt til noen studenter i USA blir utrolig naivt.
Det blir også å misforstå hva en åpen debatt handler om. Hadde holocaustfornektere vært interessert i en åpen debatt hvor formålet var å lære noe hadde de ikke vært holocaustfornektere! Det er naivt å tro at man vil komme fram til "en erkjennelse i felleskap" om den ene parten begynner fra et uærlig standpunkt. At UiBs rektor åpner for å bruke universitetets ressurser på slike debatter er i beste fall bortkastet tid og i verste fall skadelig.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Fagskole og Gatebil skal samarbeide
Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.
– Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.
Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.
Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.
– Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.
Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.
Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.
Rektor Eirik Hågensen (til venstre) sammen med Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no Fagskolen Viken Banebrytande bildebok på urfolksspråk
Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.
For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.
Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?
Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.
— Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.
Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.
– Barn har rett til å lære og lese på sitt eige språk. Difor er denne boka viktig, seier Charlotta Maria Langejan ved Nord universitet. Adrian Svendsen Bensvik Teknologiprofessor får USN-prisen for 2025
Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.
Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.
I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.
— Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.
USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.
Juryleder og viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad annonserte prisvinner fra skjerm, på instituttmøte for Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Foran: stolt instituttleder Ali Ghaderi, (som hadde to nominerte fra sitt institutt), og en glad prisvinner Lars-André Tokheim. USN Får 3,3 millioner kroner til studenters psykiske helse
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.
Det skriver Sit i en pressemelding.
Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.
— Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.
Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.
Studiestart ved NTNU i 2023. Tove Lie Deler av Bergen Arktitekthøgskole kan bli revet
Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.
I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.
— Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.
— Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.
Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.
Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.
Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.
— Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.
Emma Nilson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole. Line Frøyland ANSA har fått ny generalsekretær
Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).
Det skriver ANSA i en pressemelding.
Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.
— ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.
— Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.
Ingeborg Dahl-Hilstad og Maud Alfstad Bjørgum ANSA Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke
Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.
Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.
Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.
Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.
Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.
Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.
— Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.
Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. Espen Halvorsen Bjørgan Flere må slutte i Norce
I november i fjor opplyste Norce at de måtte kutte 80 årsverk som følge av dårlig økonomi. Det endte med at 63 ansatte fikk sluttpakke.
Nå skriver Forskerforum at ytterligere 10-15 ansatte i administrative stillinger blir regnet som overtallige, og vil få tilbud om sluttavtale. Totalt vil mellom 15 og 20 ansatte ved Norce måtte slutte i løpet av 2026.
Norce har hovedkontor i Bergen, men ansatte i store deler av landet. Etter at frivillige sluttpakker var innvilget før nyttår, var nedbemanningen ifølge konsernet jevnt fordelt geografisk, skriver Forskerforum.
— Vi må sikre at Norce forblir et faglig sterkt og veldrevet forskningsinstitutt med evnen til å levere forskning av høy kvalitet som tas i bruk. Endringene vi gjør handler om å videreutvikle strukturer og arbeidsmåter slik at vi står stødigere, samarbeider bedre og har større strategisk handlingsrom framover, skriver konsernsjef Camilla Stoltenberg i en e-post til Forskerforum.
Camilla Stoltenberg er konsernsjef i Norce. Ketil Blom Haugstulen
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!