Budsjettlekkasje: 5 prosent mer til forskning i 2021

(Oppdatert med kommentar fra Akademikerne.)

Marianne Synnes Emblemsvåg er forskningspolitisk talsperson i Høyre.

— Jeg er svært glad for at regjeringen har besluttet at Norge nok en gang skal delta i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, sier Emblemsvåg.

Hun understreker at internasjonalt samarbeid innenfor forskning og innovasjon er viktigere enn noen gang, og at det derfor er avgjørende at Norge også tar en viktig posisjon i EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, som starter opp 1. januar 2021.

— Hvor mye penger Norge skal bidra med inn i det nye rammeprogrammet?

— Det er ikke kjent ennå, det blir et budsjettspørsmål, svarer Emblemsvåg.

40,9 milliarder til forskning

Emblemsvåg forteller at i statsbudsjettet for 2021 forslår regjeringen å bruke 40,9 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU). Det betyr at forskningsbudsjettene har økt med 55 prosent siden 2013.

I 2020 var totalbevilgningen til forskning og utviklingsarbeid (FoU) på 38,9 milliarder kroner. Det er nominelt om lag 850 millioner kroner eller 2,2 prosent mer enn saldert budsjett for 2019.

Veksten fra 2020 til 2021 utgjør drøyt 5 prosent.

Emblemsvåg trekker fram følgende eksempler på helt konkrete satsinger:

• Nærings og fiskeridepartementet: Grønn plattform (1 milliard over tre år – 333 millioner i 2021)
• Nærings og forskningsdepartementet: Basisbevilgning teknisk-industrielle institutter (50 millioner)
• Kunnskapsdepartementet: Kommersialisering av forskning (20 millioner)
• Kunnskapsdepartementet: Grunnleggende teknologiforskning med vekt på IKT (62,5 millioner)
• Klima og miljødepartementet: Forskning og innovasjon for grønn omstilling (50 millioner)
• Helse- og omsorgsdepartementet: Forskning på kvinners helse (10 millioner)

Emblemsvåg understreker at Horisont Europa samsvarer godt med norske forsknings- og innovasjonspolitiske målsettinger, og en viktig endring fra Horisont 2020 er innføringen av mission-orientert forskning og innovasjon, der «missions» skal være ambisiøse forsknings- og innovasjonsoppdrag for å løse utvalgte store samfunnsutfordringer.

Har hentet tilbake 11,2 milliarder

Norge har deltatt i rammeprogrammet for forskning i mer enn 20 år, på bakgrunn av EØS-avtalen fra 1994. Forskning inngår i EØS-avtalen som et samarbeidsområde utenfor de fire friheter.

— Hovedmålsettingen for Norges forskningssamarbeid med EU og deltakelse i verdens største forskningsprogram er å heve kvaliteten i norsk forskning, og sikre fornyelse og relevans i norsk forskning og innovasjon, sier Emblemsvåg.

I perioden Norge har deltatt i Horisont 2020 har norske forskningsinstitusjoner, næringsliv, helseforetak og offentlig sektor hentet tilbake 11,2 milliarder kroner fra Brüssel.

Norge har deltatt som programland i Erasmus+ på lik linje med EUs medlemsland. EU ser viktigheten av mobilitet i Europa, og utveksling innen utdanning og forskning.

— I neste Erasmus+ program er hovedfokus fortsatt individuell mobilitet mellom studiesteder, og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. 33.000 norske studenter har studert utenlands gjennom Erasmus+. Det er viktig at også Erasmus+ videreføres på linje med Horisont Europa, for å nå målene vi i Høyre har satt oss i forhold til internasjonalisering av utdanning, understreker Emblemsvåg.

Akademikerne: — Bra med vekst

Kari Sollien er leder av Akademikerne.

— Fem prosents økning av forskningsbudsjettet er veldig positive signaler, uttaler Sollien i en første kommentar til denne budsjettlekkasjen.

Hun legger til at Norge trenger forskning for å finne nye klimaløsninger, utvikle ny teknologi og styrke konkurranseevnen.

— Ved å satse på forskning nå legger vi også grunnlaget for etablering av nye kunnskapsarbeidsplasser som Norge trenger. Akademikerne har lenge jobbet for at forskningsbudsjettet skal økes, fortsetter hun.

Sollien er også fornøyd med at regjeringen nå har bestemt seg for å bli med i Horisont Europa.

— Det er viktig for å bygge sterke forskningsmiljøer i internasjonal målestokk. Det er flott at norske forskningsmiljøer får anledning til å delta. For å få fullt utbytte av programmet bør forskningsinstituttene få dekket kostnadene ved deltakelse. Dette vil øke norsk deltakelse i programmet og gi gevinster for norsk forskning, sier Sollien.

Hun sier også at det er positivt at de tekniske instituttene får penger, og at hun er spent på om det også kommer penger til de andre forskningsinstituttene.

Endringslogg:

6. oktober 2020, kl. 12.08: Kommentar fra Akademikerne lagt inn.