Horisont Europa

Ber EU-kommisjonen fryse israelsk deltakelse i forsknings­program

60 EU-parlamentarikere oppfordrer EU-kommisjonen til å revurdere assosieringsavtale med Israel.

Haim Regev og Mariya Gabriel signerer assosieringsavtalen om israelsk deltakelse i Horisont Europa.
Publisert

— I partnerskap med Israel håper jeg på å øke innovasjonskapasiteten vår for å støtte opp om grønne og digitale agendaer og styrke vitenskapelig samarbeid i regionen.

Slik ønsket Mariya Gabriel Israel velkommen til Horisont Europa i starten av desember. Sammen med den israelske ambassadøren Haim Regev hadde Gabriel signert en assosieringsavtale som gjør Israel til deltaker i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Hun viste samtidig til at samarbeidet ikke er nytt. Israel har deltatt som assosiert i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon siden 1996 og har siden da deltatt i over 5000 forskningsprosjekter, ifølge EU-kommisjonen.

— En av de tetteste formene for samarbeid

Da assosieringsavtalen for Horisont Europa var ferdigforhandlet, ble den ønsket velkommen av europeiske forskningsaktører. Men alle er ikke like fornøyd.

Bare en drøy uke etter at avtalen ble signert, fikk EU-kommisjonen i fanget et brev fra 60 representanter i EU-parlamentet, der de oppfordrer kommisjonen til å «revurdere og fryse Israels deltakelse i Horisont Europa, inntil Israel garanterer at de vil overholde sine forpliktelser gjennom internasjonal lov overfor palestinerne».

— Assosiering med Horisont Europa er en av de tetteste formene for samarbeid innen forskning og innovasjon mellom EU og ikke-EU-land. Slik forskning og innovasjon kan imidlertid ikke gå på bekostning av respekten for menneskerettighetene og folkeretten, heter det i brevet, som i hovedsak signert av representanter fra de grønne (The Greens/EFA), gruppen av sosialdemokratiske partier (S&D) og venstregruppen (GUE/NGL).

Vil ha gransking

Science Business, som også har omtalt brevet, viser til at EU-kommisjonen i en strategi for internasjonalt samarbeid, som ble offentliggjort i mai, slår fast at EU-finansiert teknologi utvikles «til nytte for enkeltpersoner og samfunn, fri fra autoritarisme og i respekt for høye etiske standarder og menneskerettigheter».

I brevet fra de 60 EU-parlamentarikerne heter det at Horisont Europa gjennom de ulike klyngene i rammeprogrammet forventes «å bidra til å beskytte menneskerettigheter og rettssikkerhet».

«Ingen stater burde unntas eller behandles som unntak når det gjelder å implementere og anvende internasjonale normer og felles europeiske verdier. Vi kan derfor ikke, med god samvittighet, akseptere at Horisont-avtalen med staten Israel går videre uimotsagt», skriver de i brevet. De ber også om «gransking av om og hvordan en Horisont-assosiering med Israel er brukt direkte eller indirekte til å utvikle spyware-teknologi».

Debatt også før Horisont 2020

Som Science Business påpeker er det ikke første gang det stilles spørsmål ved en slik assosieringsavtale mellom Israel og EU, det skjedde også i forkant av assosieringsavtalen for det forrige rammeprogrammet, Horisont 2020.

Som bakgrunn for at de nå ber kommisjonen fryse israelsk deltakelse i Horisont Europa, vises det blant annet til de ulovlige bosetningene i okkuperte områder. I brevet slår de fast at Israel er «langt fra å snu den ulovlige koloniseringen og de facto og de jure annekteringen av det okkuperte palestinske territoriet», landet har «fremskyndet koloniseringen», fortsetter de.

Bosetningene sto også sentralt i et åpent brev fra over 500 akademikere i land som deltar i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, som ble offentliggjort i mars. I sentrum for kritikken sto Ariel University, som er etablert i en israelsk bosetning på Vestbredden. Akademikerne som hadde signert ba EU sikre at universitetet ble holdt unna forskningsprosjekter finansiert gjennom programmet.

Det ble blant annet vist til retningslinjer fra EU der det heter at en skal «sikre respekten for posisjoner og forpliktelser i samsvar med internasjonal rett og EUs ikke-anerkjennelse av israelsk suverenitet over områder okkupert av Israel siden juni 1967».

— Her snakker vi om et forskningsprogram i EU som har involvert et israelsk universitet i en ulovlig bosetning, til tross for at EUs egne retningslinjer sier at Horisont 2020 skal være i samsvar med deres etiske prinsipper og internasjonal lov, sa førstelektor Kirsti Anita Henriksen ved UiT Norges arktiske universitet, en av akademikerne som hadde signert, til Khrono den gang.

Skal ha forbud mot å delta

Science Business viser til en talsperson for EU-kommisjonen, som sier at institusjoner basert i ulovlige bosetninger skal ha forbud mot å delta i EU-finansierte prosjekter.

— Under forhandlingene med Israel om assosieringsavtale for Horisont Europa, holdt EU fast på sin posisjon om ikke å anerkjenner israelsk suverenitet over områder okkupert etter 1967, i tråd med folkeretten og relevante resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, sier talspersonen til nettstedet, som ikke har fått svar fra den israelske ministeren for forskning og teknologi.

Powered by Labrador CMS