Bærekraft og likestilling: Synlige arrangementer eller lavmælte endringer i det daglige

Female researchers on Track hadde sin avslutningskonferanse ved det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet sist uke. Prosjektet støttet av Forskningsrådets BALANSE-program har vært viktig for likestillingsarbeidet ved fakultetet. Dag Hessen fikk i oppgave å snakke om Bærekraftsmål 5 - likestilling mellom kjønnene. Jeg var ikke tilstede, men vet at Dag Hessen utfordret Universitetet i Oslo (UiO) på hvordan vi jobber med bærekraftsmålene. Synligheten til NTNUs og Universitetet i Bergen (UiB) og deres satsninger ble løftet fram, UiOs mangel på synlighet ble utfordret. Vi ble fremstilt som trege til å komme på banen. Den utfordringen fortjener vi - og tar vi.

Jeg synes faktisk ikke det er helt enkelt å finne gode og ansvarlige måter å jobbe med bærekraftsmålene på. Det er lett å lage synlige arrangementer hvor vi snakker oss varme. Arrangementer hvor bærekrafts-symbolene blafrer over scenen, men er det dette vi først og fremst skal bidra med? Eller er det vel så interessant hvordan vi jobber i det daglige i universitetets store indre, langsiktig, konsentrert og lavmælt? Universitetenes bidrag til bærekraftsagendaen er altfor viktig til å skulle bli til en kamp om omdømme og medieoppmerksomhet. Og dette er ikke sleivspark mot NTNU og UiB som jobber godt, men en kritikk jeg vil at vi tar med oss inn i diskusjonen om hvordan UiO best kan bidra.

Vi kommer tilbake med et forslag til hvordan vi generelt kan forholde oss til bærekraftsmålene på nyåret. Det er ikke minst viktig når vi i 2019 er sterkt engasjert i Oslos arbeid som europeisk miljøhovedstad.

Og selvsagt bidrar UiO til bærekraftsmålene med forskning, vi må videre sørge for at bærekraftsmålene reflekteres i våre utdannelser, vi må ta kunnskapen i bruk og bidra til opplysning og debatt både i vår store allmenning og med spesialiserte offentligheter. I tillegg vil vi ikke minst måtte jobbe med bærekraft i driften av Universitetet i Oslo. Likevel er dette ikke så lett. Hva betyr dette i praksis? Hvordan går vi fra ord til handling og til resulater?

Dag Hessens utfordring er ikke bare nyttig, men kjærkommen; jeg sitter og skriver på et fly til Tromsø. Jeg skal være med på dåpen av forskningsfartøyet Kronprins Haakon som skal bidra til kunnskap om et marint klima og økosystem i rask endring. De nærmeste timene har jeg tid og ro til refleksjon, og for å ta det åpenbare først; vi vet alle at flytransport er et av temaene vi absolutt må se nærmere når vi skal se på bærekraftsmålene og driften av UiO. Det blir ikke nødvendigvis populært, men det er påkrevd.

Men hvordan bidrar UiO på andre områder og hvordan kan vi i større grad bidra til å «Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling». FNs bærekraftsmål nummer 5.

Likestilling er en menneskerett. Det handler om å gi mennesker uansett kjønn like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv, om lik tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeid og juridiske rettighete.

Vi bidrar med kunnskap, med utdannelse og dannelse av kommende generasjoner; våre kommende lærere, leger, jurister, politikere, og våre utdanninger er og må være forskningsbaserte. Våre fagmiljøer bidrar bredt til kunnskapsallmenningen nasjonalt og globalt og bidrar dermed til forståelsen av det samfunnet vi lever i. Vi utgjør en sentral institusjon når beslutninger skal baseres på kunnskap og forståelse.

Vi forsker ikke minst gjennom Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, men kjønn og likestilling er et tema i en langt større bredde ved Universitetet i Oslo. Dette er en del av grunnlaget dersom vi som samfunn skal oppfylle delmål 5.1) Gjøre slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden.

Vi bør også være akutt bevisst at likestilling ved universitetene ikke er et ‘akademi-internt’ anliggende i et kunnskapssamfunn. Vi vet hvor avgjørende forskning og høyere utdanning er for unge menneskers livsløp og for økonomien, næringsliv, samfunnsliv, offentlig forvaltning og politikk. Kjønnsubalanse i universitetet kan ha kraftige og langsiktige ringvirkninger.

Hvilke andre delmål kan vi med selvsikkerhet si vi bidrar til? Ser vi til Kristin og Jørn Braas viktige og profilerte arbeid med the Health Information Systems Program, HISP, er koplingen til delmål 5.b) Styrke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrke kvinners stilling, åpenbar. HISP handler som kjent om mobilteknologi og om å bedre forholdene for fødende kvinner i det globale sør. Et viktig prosjekt for flere milliarder kvinner. Dette er også et strålende eksempel på hva et forskningsintensivt breddeuniversitet som UiO er spesielt god til: å identifisere hvordan ulike bærekraftsmål henger sammen.

Våre juridiske miljøer har dessuten vært helt sentrale, globalt sett, når vi ser mot delmål 5.c) Vedta og styrke god politikk og gjennomførbar lovgivning for å fremme likestilling og styrke jenters og kvinners stilling på alle nivåer. Lucy Smith var med å opprette kvinnerett som eget fagområde på 1970-tallet. I dag jobber fakultetet ikke minst med kapasitetsbygging innen fagområdet ved juridiske fakulteter i det sørlige og østlige Afrika, og tar opp temaer som f.eks. kjønnsdimensjoner i forvaltning av vannressurser.

Engasjement smitter. Viderekommende jusstudenter driver Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) som tilbyr gratis, tilpasset hjelp til selvhjelp for alle som definerer seg som kvinner. JURK har som mål å bidra til at alle kvinner er bevisst sin rettsstilling, og at likestilling faktisk praktiseres.

Det handler om konkret arbeid og det er viktig. Men vi er selvfølgelig i samspill med samfunnet mer generelt. Vi deler kunnskap og bidrar til debatt og ettertanke. 5 desember åpner vi Oslo Peace Days og deler ut vår egen menneskerettighetspris. Deretter går det slag i slag med selveste Nobels fredspris som høydepunktet. Det handler om menneskerettigheter og det handler om å bekjempe seksualisert vold mot kvinner i krig. Vi lar nok ikke bærekraftslogoen blafre under Oslo Peace Days - men i virkeligheten er både forskningen som presenteres og formidlingen i seg selv delsvar på vårt arbeid med bærekraftsmålene. 5.2) Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner, både i offentlig og privat sfære, herunder menneskehandel, seksuell og annen form for utnytting.

Det er lett å knytte dette videre til arbeidet vi har gjort for å sikre at universitetet er en trygg arbeidsplass og et trygt studiested siden vi tiltrådte 1. august 2017. Vi arbeider med tiltak. Vi handler der hvor vi ikke kan nøle og vi skal kartlegge - for ikke å skape noen tvil om akkurat det.

Dette er et helt sentralt område i vår handlingsplan for likestilling og mangfold. Arbeidet mot seksuell trakassering er en viktig del, likeså arbeidet for å sikre flere kvinnelige ledere ved UiO. Vi skal med dette bidra til delmål 5.5) Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer i beslutningsprosessene i det politiske, økonomiske og offentlige liv.

Dette får være nok eksempler fra en stor og bred institusjon, og jeg skriver ikke dette ut av institusjonell selvgodhet. Jeg skriver dette fordi jeg faktisk ikke synes det er trivielt å finne den riktige måten å forholde seg til bærekraftsmålene på som institusjon. Men vi skal selvfølgelig finne en farbar vei.

Jeg kan vel allerede indikere at jeg mener dette i stor grad også må handle om deg og meg i det daglige. Hvordan lar vi bærekraftsmålene påvirke eget liv og egen praksis? Jeg reiser for mye - og er ikke alene om det. Jeg ønsker å redusere reisevirksomheten ved UiO, men tror ikke på tvang. Videre: Hvordan velger vi våre vitenskapelige problemstillinger? Jeg har ikke tenkt til å utfordre den akademisk friheten, men vi har også som institusjon og enkeltforskere et akademisk ansvar. Hvordan påvirkes vår forskning kollektivt av bærekraftsmålene? Og hvordan reflekteres bærekraftsmålene i egen undervisning?

Jeg har latt lenge latt de skinne igjennom at jeg er skeptisk til en institusjonell konkurranse om å lage de største og fineste arrangementene. Vi skal bidra til å gjøre UiB flotte initiativ Bergen SDG til den viktigste akademiske arenaen og vi samarbeider for eksempel godt for å inkludere de unges stemmer på neste års konferanse. Bergen SDG synes jeg hele akademia må søke å bidra til.

Likevel, vi bidrar også gjennom mange andre arrangementer - uten at vi roper bærekraftsmål. For hva handlet UiOs arrangementer under Arendalsuka egentlig om? Senter for utvikling og miljø og the Oslo SDG Initiative var tydelige med sin kopling til bærekraftsmålene, men mange av de andre arrangementene handlet vel også i stor grad om disse målene? Og hva handler Oslo Peace Days egentlig om? Bærekraftsmålene står sentralt.

Det er det vi faktisk gjør som teller og slik sett er arbeidet ledet av Solveig Kristensen ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i seg selv et svar når Dag Hessen spør om vi gjør noe med bærekraftsmålene når likestilling er tema. FRONT bidrar sterkt til en holdning og kulturendring som vi trenger. Vi går fra ord til handling. Slik sett vil jeg både takke og gratulere alle involverte med et viktig stykke arbeid. Da tenker jeg på FRONT, men også på alle som jobber i det daglige i Universitetet i Oslos store indre; langsiktig, konsentrert og lavmælt. Vi jobber stødig videre.

(Innlegget er først publisert i bloggen til rektoratet på Universitetet i Oslo.)