Rektor og styreleder Anne Husebekk ved UiT mener fakultetene bør ta større risiko for å få satt ubrukte midler i virksomhet. Foto: Siri Øverland Eriksen
Rektor og styreleder Anne Husebekk ved UiT mener fakultetene bør ta større risiko for å få satt ubrukte midler i virksomhet. Foto: Siri Øverland Eriksen

Rektor Husebekk i Tromsø må få fart på pengebruken før nyttår

Ubrukte midler. UiT Norges arktiske universitet må bruke mer penger, og det fort, krever departementet. 200 millioner ekstra av oppsparte ubrukte midler skal brukes før nyttår. Følg styremøtet direkte her.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Penger på bok

Tallene viser avsetninger som prosentvis andel av bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer i 2017:

  • Norges idrettshøgskole: 40,5
  • Universitetet i Agder: 36,8
  • Norges musikkhøgskole: 23,2
  • Høgskulen i Volda: 21,4
  • Samisk høgskole: 21,3
  • Nord universitet: 19,3
  • Høgskolen i Molde: 18,9
  • Høgskolen i Østfold: 17,2
  • UiT Norges arktiske universitet: 15,1
  • NMBU: 13,7
  • Høgskulen på Vestlandet 13,6
  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo: 12,7
  • Høgskolen i Innlandet: 12,4
  • Universitetet i Sørøst-Norge: 11,6
  • Universitetet i Stavanger: 10,4
  • NTNU: 10,0
  • Norges handelshøyskole: 9,4
  • OsloMet: 7,3
  • Kunsthøgskolen i Oslo: 6,2
  • Universitetet i Bergen: 5,9
  • Universitetet i Oslo: 3,7

Kilde: Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2018, Kunnskapsdepartementet

1. mai i år hadde UiT Norges arktiske universitet 495 millioner kroner i avsetninger eller penger på bok.

Dette er bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet som ikke er brukt opp.​ I tillegg kommer negative avsetninger, det vil si at universitetet har lånt av sine egne ubrukte midler, per første tertial litt over 100 millioner.

Følg møtet fra 09.15 til lunsj 12.30 her

Møtet fortsetter 13.00 her:

9 av 21 over departementets «faregrense»

UiT er ikke alene om å ikke klare å bruke opp pengene sine. Mange av landets universiteter og høgskoler klarer ikke å bruke opp pengene de får bevilget og de har fått 1,2 milliarder kroner mer i ubrukte midler siden 2016.

9 av 21 er over departementets «faregrense».

Les også: 6,7 ubrukte milliarder ved landets høgskoler og universiteter

Disse ni er: Norges idrettshøgskole, Universitetet i Agder, Norges musikkhøgskole, Høgskulen i Volda, Samisk høgskole, Nord universitet, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Østfold og altså UiT Norges arktiske universitet.

Disse institusjonene har mer penger på bok enn 15 prosent av sin årlige bevilgning, noe som er over maksgrensen departementet anbefaler.

Selv om departementet har satt et tak på 15 prosent, bør ubrukte midler ned i 5-10 prosent av årlig bevilgning for å regnes som en godkjent situasjon, ifølge departementet.​

Refs fra departementet

I sommer fikk UiT en streng tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet om at beholdningen av ubrukte midler er for høy. Avsetningene av ubrukte midler har økt siden 2016 og departementet kan ikke se at det er gitt noen forklaring for behovet for et så høyt nivå, heter det i brevet.

Vi skal ikke finne på nye ting å bruke penger på, men knytte det til fornuftige tiltak og til investeringer som allerede er besluttet eller forutsatt gjennomført.
Jørgen Fossland
Universitetsdirektør UiT Norges arktiske universitet

Videre forventer departementet at avsetningene reduseres allerede før årsskiftet.

Saken kommer opp på styremøtet ved UiT torsdag. Universitetet vil ta grep, og inndra ubrukte midler. I forslaget til vedtak skal ubrukte midler som overstiger 10 prosent av bevilgningen i avlagt årsregnskap i 2019 inndras og omdisponeres til andre formål. Året etter skal alt over 7 prosent inndras. Dette gjelder alle faglige og administrative enheter ved universitetet.

Haster med pengebruk

Videre skal universitetsdirektøren sette i gang og bruke ekstra penger før jul, i alt 200 millioner kroner, for å få effekt allerede på årsregnskapet for 2018.

— Vi skal ikke finne på nye ting å bruke penger på, men knytte det til fornuftige tiltak og til investeringer som allerede er besluttet eller forutsatt gjennomført. Dette vil ikke innebære disposisjoner som man ikke ellers ville foretatt, men utelukkende at de aktuelle investeringene skjer på et tidligere tidspunkt enn ellers planlagt, sier universitetsdirektør Jørgen Fossland ved UiT.

Fossland sier at det kan dreie seg om investeringer i infrastruktur som blir forskuttert, for eksempel oppgradering av bygg i egen regi og investeringer knyttet til it og forskning. En stor pott går til at UiT forskutterer tomtekjøp til nytt universitetsmuseum i Tromsø sentrum. Dette har UiT fått løfte om at departementet vil finansiere, men nå «legger UiT ut» for en del av dette.

Universitetsdirektør Jørgen Fossland ved UiT.
Universitetsdirektør Jørgen Fossland ved UiT.

— Vi ber om fullmakt til å gjennomføre slike investeringer på inntil 200 millioner mer enn det vi ellers ville brukt i høst, sier han.

Oppfordrer til risikovilje

Universitetsstyret vedtok allerede på møtet 22. juni å sette et tak på hvor store avsetningene kan være, men uten at det ble vedtatt hva taket skulle være.

Nå oppfordres fakultetene til å bli tøffere og litt mer risikovillige for å unngå at ubrukte midler hoper seg opp.

I sakspapirene til styremøtet torsdag står det at enhetene må ta økt risiko ved å bruke avsatte midler, selv om mye av midlene i prinsippet er bundet til konkrete tiltak.

«Det er liten/ingen risiko for fakultetene å tilsette stipendiater på lån fra egne avsetninger. Det ligger sikkerhet i fremtidige bevilgninger og fordeling, og det kan gjøres interne justeringer hvis særskilte behov skulle oppstå.», står det.

På styremøtet 22. juni oppfordret rektor Anne Husebekk også til mer risikovilje når det gjelder pengebruken.

— Dette er faktisk ikke noe kvalitetstegn (at vi har så mye ubrukte midler, red. anm.). Det er et tegn på at vi har flere penger enn vi klarer å bruke. Så jeg tenker at dette skal vi diskutere, komme med noen anbefalinger til fakultetene og kjenne litt på risikoapetitten vår, sa rektor og styreleder Anne Husebekk på styremøtet.

Virksomheten vår er slik at det av og til tar tid å få satt penger i bruk. Det er forsinkelser i systemet og dette vil ikke nødvendigvis bli noe bedre ved at midler inndras.
Sonni Olsen
Dekan, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

— Det er trygt og godt å ha penger på bok, men til sjuende og sist kan man spare seg til fant. Det er det som er «bottom line» her, la hun til.

Tror ikke at dette løser problemet

Dekan Sonni Olsen ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet) er ikke særlig begeistret over forslaget om å inndra midler fra fakultetene.

Sonni Olsen, er dekan ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT. Foto: Stig Brøndbo, UiT
Sonni Olsen, er dekan ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT. Foto: Stig Brøndbo, UiT

— Det er ikke sikkert at det er noe å tjene på å inndra midlene. Vi er ikke sikre på at dette vil løse problemet, sier hun og viser til at mesteparten av de ubrukte midlene ved fakultetet er knyttet til stillinger der det tar tid å få ansatt folk.

— Virksomheten vår er slik at det av og til tar tid å få satt penger i bruk. Det er forsinkelser i systemet og dette vil ikke nødvendigvis bli noe bedre ved at midler inndras, sier hun.

Hun er likevel positiv til at de ubrukte midlene ikke lenger omtales som frie midler.

— For dette er ikke frie midler, det er midler som er avsatt til bestemte formål, for det meste stillinger, sier hun.

Glad for at det skal skje gradvis

Hun er også positiv til at det nå legges opp til en gradvis inndragning, der ubrukte midler som overstiger 10 prosent (av bevilgningen) i årsregnskapet for 2019 inndras, mens alt over 7 prosent skal inndras i 2020.

HSL-fakultetet sto ved årsskiftet oppført med 30,1 prosent ubrukte midler, målt som andel av bevilgningen. Sonni Olsen sier at dette er kraftig tatt ned i løpet av første halvår i år.

— Vi reduserte avsetningene med 15 prosent i 2017. Inneværende år har vi fortsatt nedbyggingen, og har første halvår redusert avsetningene med nærmere 30 prosent. Vi er allerede på god vei til å innfri de foreslåtte avsetningsnivåene. Dette har vi gjort blant annet gjennom å investere i to store tverrfaglige prosjekter, ett innen energi og ett innen befolkningsutvikling i nord, sier hun.