Studie

Avdekker «kjendisfaktor»: Det lønner seg å være kjent for å bli publisert

Fagfeller anbefaler oftere artikler skrevet av kjente forskere, viser studie.

Det lønner seg å være kjent om du vil bli publisert i et vitenskapelig tidsskrift.
Det lønner seg å være kjent om du vil bli publisert i et vitenskapelig tidsskrift.
Publisert

Brussel (Khrono): Er det lettere å få publisert en forskningsartikkel om du er et allerede kjent navn enn om du er en relativt ukjent forsker tidlig i karrieren? Ifølge en fersk studie er svaret et klart ja.

Studien «Nobel and Novice: Author Prominence Affects Peer Review» viser at langt flere fagfeller anbefalte publisering av en artikkel da en nobelprisvinnende økonomen sto som forfatter enn da en relativt ukjent forsker ved samme universitet sto som forfatter, av den nøyaktig samme artikkelen.

Færre enn 23 prosent anbefalte at den skulle avvises da de trodde den var skrevet av en kjent forsker, mens over 65 prosent ville avvise samme artikkel da de trodde den var skrevet av en ukjent forfatter. 48 prosent ville avvise samme artikkel med anonym forfatter.

Har testet matteuseffekten

At artikler vurderes ulikt avhengig av hvem som har skrevet dem er kanskje ikke veldig overraskende.

I 1968 introduserte sosiologene Robert K. Merton og Harriet Zuckerman begrepet Matteuseffekten, inspirert av Matteusevangeliet: «For den som har, skal få, og det i overflod.» Slik beskrev han en selvforsterkende effekt der de som har mye får mer.

Det er denne velkjente effekten forskerne bak studien ville teste hvor sterk er.

Det er ikke den første studien som retter inn siktet mot denne effekten, men skal vi tro magasinet Science, som omtalte studien først, har den vakt oppsikt. Magasinet siterer Mario Malički, forsker ved Stanford University og redaktør for Research Integrity and Peer Review, som ikke har deltatt i studien selv, men omtaler den som «utrolig» og den største av sitt slag.

Så hva har de undersøkt?

To forfattere, en artikkel

Forskerne bak studien bestemte seg for å sjekke om fagfeller påvirkes av «kjendisstatusen» ikke bare når de feller sin dom over en artikkel, men også når de blir spurt om å gjøre en fagfellevurdering.

Hele 3.300 forskere fikk tilsendt en artikkel skrevet av Vernon L. Smith og Sabiou Inoua ved samme institutt på Chapman University, med spørsmål om fagfellevurdering. Inoua er en ukjent forsker tidlig i karrieren, Smith er på sin side tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel, også kjent som nobelprisen i økonomi. Mens Smith i fjor kunne vise til 54.000 siteringer, kunne Inoua ifølge studien skilte med bare 42.

Mens noen fikk tilsendt artikkelen med Smith oppført som forfatter, fikk andre tilsendt den samme med Inoua som forfatter og en tredje gruppe uten at forfatter var oppgitt. Det var betydelig flere som takket ja til invitasjonen blant de som fikk artikkelen med Smith som forfatter. Men det er når vi ser på dommen fagfellene sender tidsskriftet at de største forskjellene dukker opp.

Store forskjeller

313 fagfeller, som ikke fikk oppgitt navn da ble invitert, ble bedt om å vurdere samme artikkel, med enten Smith eller Inoua som forfatter, eller med ukjent forfatter. De ble bedt om å anbefale enten avvisning, større endringer, mindre endringer eller at den aksepteres.

Bare to prosent anbefalte uten videre at artikkelen med Inoua som forfatter ble akseptert, mot over 20 prosent for Smith. Andelen som enten anbefalte små endringer eller at den ble akseptert uten videre var 9,9 prosent da Inoua sto som forfatter, 58,8 prosent da Smith sto som forfatter og 23,6 prosent med ukjent forfatter.

Det var også langt flere som blant annet mente at artikkelen serverte ny informasjon når de trodde den var skrevet av Smith, enn når Inoua sto som forfatter.

«Gitt at vi sendte ut ellers identiske manus og at begge forfattere er tilknyttet samme institusjon, er den mest plausible forklaringen på fagfellenes svært ulike vurderinger, at de bevisst eller ubevisst tilskrev en artikkel skrevet av en prominent forsker høyere kvalitet», konkluderer forfatterne.

De mener resultatene tyder på at den beste løsningen vil være en dobbel anonymisering i fagfellevurderinger, der både fagfeller og forfattere er anonyme for hverandre.

Powered by Labrador CMS