Mange innspill om studenters rettigheter

(Se opptak fra dagens møte nederst i saken)

Onsdag inviterte universitets- og høyskolelovutvalget studenter til samling for å gi innspill til deres pågående arbeid med å revidere universitets- og høgskoleloven.

I dagens lov om universiteter og høyskoler er studentenes rettigheter hovedsakelig samlet i kapittel 3, 4 og 5.

I forkant av møtet onsdag hadde utvalget presisert at de særlig ønsket innspill om tema som handler om studentrettigheter som:

• Fysisk og psykososialt læringsmiljø og universell utforming, studentdemokrati og medvirkning, eksamen/vurdering, klage og sensur, filming av eksamen, mentorordning, andre forhold som bør inn eller ut av loven? Hva bør kunne reguleres av den enkelte institusjon og hva bør inn i nasjonale regler? Studentvelferd og studentsamskipnader

Innspillsmøtet startet med innledninger fra tre inviterte innledere, Sindre Dueland, studentombud på Høgskulen på Vestlandet, Kjetil Knarlag fra Universell og Marte Øien, nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO). Deretter ble det åpnet for debatt og kommentarer fra de frammøtte.

Over 20 tok ordet

— Når får jeg snart skrivesperre, sa Helga Aune underveis i møtet med studentene, som en direkte respons på alle innspillene hun fikk.

Til Khrono i etterkant fortsatte hun:

— Dette har vært helt strålende. Vi har fått utrolig mange forskjellige og gode innspill. Det var også en god bredde i innspillene, legger Aune til, som også trakk fram at hun er glad for at møtet ble streamet, og legger til:

— Dermed kan studenter fra hele landet få med seg debatten og innspillene.

Innledningsvis poengterte Aune også at alle kan legge inn innspill til det pågående lovarbeidet på utvalgets hjemmesider.

— Særlig organisasjoner, men også enkeltpersoner er velkomne til å legge inn sine kommentarer, sa Aune.

Hun legger i tillegg vekt på at utvalget fortsatt er i en kreativ fase med innsamling av innspill og informasjon.

— Om to uker skal utvalget ha møte, og det er flott å ha med seg alle disse innspillene til det møtet, der studentene og uh-loven vil bli vektlagt, sier Aune og trekker fram:

— Vi ser at det er et spennende tema rundt hva som skal løftes opp og lovfestes og dermed være nasjonale regler, og hva som bør ligge av ansvar lokalt.

Trakk fram seks viktige områder

Marte Øien, nestleder i NSO, var også veldig fornøyd med at så mange studenter deltok og kom med innspill i debatten.

— Vi har også merket oss at man må se nøye på hva som skal ligge lokalt og hva som skal være nasjonale regler, sier Øien til Khrono.

— Dette er et svært viktig arbeid for NSO, som vi kommer til å fortsette å bruke mye tid på. Det er veldig viktig at vi tenker godt gjennom alle konsekvenser av de forslagene vi kommer med, legger hun til

I sitt eget innlegg la Øien vekt på seks områder.

Lik rett til utdanning

Det første Øien trakk fram var prinsippet om lik rett til utdanning. Hun poengterte at punktet i dagens lov som forbyr ansiktsdekkende plagg må bort.

— Dette klarer institusjonene selv helt fint å regulere, slik det var før, sa Øien. Deretter trakk hun fra gratisprinsippet.

— Institusjonene må dekke ekstrautgifter studenter måtte ha i forbindelse med turer, nødvendig utstyr og praksis, la Øien til.

På skikkethet pekte Øien på at NSO er bekymret for at det er store mørketall her og at de mener hvis man gir studenter større muligheter til å melde inn tvil om medstudent vil man kunne avdekke flere tilfeller.

Så trakk Øien fram eksamensprosessen. NSO mener dagens lov i altfor stor grad er tilrettelagt for skoleeksamen, og at man må få inn formuleringer som tar høyde for dagens og morgendagens situasjon med tanke på utvikling av ulike evalueringsformer av studentene.

— Må kunne utforme lokalt også

Fjerde punkt fra Øien var læringsmiljø. Hun viste til at studentene faller mellom to stoler, og har få rettigheter. NSO mener at hvis man jobbet mer og bedre med læringsmiljøet så vil man kunne hindre frafall. NSO mener dagens lovverk er for svakt og definisjonen for dårlig

Øien viste også til at NSO sin egen tilstandsrapport om studentmedvirkning og demokrati fra 2018, viser at det er store forskjeller på hvordan studentdemokratiene er organisert, men også institusjonens vilje til å legge forholdene til rette.

— Samtidig er det viktig at loven ikke blir for rigid, studentene må lokalt selv kunne bestemme hvordan de skal utforme og utvikle sine egne studentdemokratier.

Aller sist var Øien innom Lov om studentsamskipnad.

— Samskipnadene må reguleres av en egen lov, poengterte Øien, men hun mente også at det burde legges opp til mer strategisk samarbeid mllom samskipnadene og institusjonene med tanke på bedre studentvelferd.