Forsker, bli influenser!

Det gjøres mye godt arbeid ved norske universiteter, høyskoler og andre forskningsmiljøer for å popularisere og formidle resultatene av forskningen. Treningen gir synlige resultater i form av kronikker, debattinnlegg og medieoppslag først og fremst i tradisjonelle medier. Samtidig jobber Forskningsrådet sammen med universiteter for at alle skal få gratis, åpen tilgang til forskningen (på engelsk: Open Access).

Skal forskningen bli tatt i bruk, er det helt nødvendig å gjøre forskningen forståelig og tilgjengelig. Men, det er dessverre ikke tilstrekkelig. Skal ny forskning kunne bidra til en bedre praksis, må tradisjonell enveis forskningsformidling fra forskere og institusjoner til samfunnet, suppleres med to- og flerveis forskningskommunikasjon.

Forskningskommunikasjon er et strategisk verktøy for å gjøre forskning både forståelig, relevant og interessant for de som kan bruke kunnskapen. Målet for god forskningskommunikasjon er å bidra til å endre samfunnet til det bedre, ikke flest mulig medieoppslag og kronikker på trykk (eller nett). Medieoppslag kan fortsatt ha en verdi, men da som en indirekte kanal til dem som kan ta kunnskapen i bruk.

Storbritannia har gjennom de siste årene endret sin finansieringsmodell for forskning. Så mye som en fjerdedel (25 prosent) av grunnbevilgningen til forskning avhenger av at institusjonen kan sannsynliggjøre at fremragende forskning ved institusjonen har resultert i konkrete endringer i samfunnet, såkalt «impact». Også i Norges snakkes det mer om at vi må bli flinkere til å omsette ny forskningsbasert kunnskap i en bedre praksis. Så langt er det mer prat enn konkret handling.

Rosabloggerne fikk løftet sin anerkjennelse ved å omdefinere seg til influensere, personer med stort potensial for å påvirke sine følgere i sosiale medier. Forskere kan også ta en rolle som influensere i samfunnet der de ser det som en oppgave å bidra til at ny forskningsbasert kunnskap bidrar til en bedre praksis.

Her drister jeg meg til å foreslå åtte konkrete tiltak til forskere som ønsker å forandre verden til det bedre.

1) Fortell hva du forsker på når starter nye prosjekter, og be om innspill. Tradisjonelt har vi sett på forskning og forskningsformidling som to isolerte aktiviteter. Først må forskningen fagfellevurderes gjennom vitenskapelige tidsskrifter. Så kan vi formidle og spre resultatene, og håpe at noe skjer. Det gjør det ofte ikke.

2) Gi råd om hva forskningen kan brukes til. Ikke nøy deg med formidle resultater. Pek også på mulige praktiske implikasjoner av studien.

3) Skap og delta på fysiske møteplasser mellom forskere og de som kan bruke kunnskapen. Nye ideer og anvendelser blir ofte til i personlige møter mellom forskere og de som kan ta kunnskapen i bruk. Inviter praktikere til å foreslå temaer for frokostmøter eller andre møteplasser. Så kan programmet gi forskningsbaserte svar på utfordringene som praktikerne opplever. Sett av rikelig med tid til dialog.

4) Etabler nettverk med praktikere. Gjør det til en god vane å involvere de som kan ha nytte av forskningen din for å øke sjansen for at ny kunnskap omsettes i bedre praksis.

5) Del og snakk om forskningen din i sosiale medier. Når du blogger og deler din kunnskap på LinkedIN, Twitter og Facebook, bygger du din faglige digitale identitet. Dermed øker du sannsynligheten for å bli funnet for din kompetanse når ledere, politikere, journalister, de som finansierer kunnskap, studenter og alle andre søker etter svar på det de lurer på. Gjennom sosiale medier kan du også kommunisere med de som kan bruke kunnskapen din.

6) Hvis du har fått publisert en kronikk eller skrevet en god formidlingsartikkel, kan du med litt skreddersøm bruke det samme innholdet i ulike sjangere i ulike kanaler rettet mot ulike målgrupper. En kronikk kan du også legge ut på bloggen din og dele i andre sosiale medier. Du kan ta opp temaet i et frokostmøte. Du kan lage en podcast eller en video du legger ut på YouTube. Eller du kan lage et pedagogisk spill.

7) Tilby kurs og seminarer for å omsette kunnskap i bedre praksis. Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger tilbyr for eksempel et omfattende kursprogram til skoler og barnehager for å gi råd om hvordan forskning og erfaringsbasert kunnskap kan skape et bedre læringsmiljø.

8) Fortell de gode historiene. Hva kan vi lære av dem? Finn frem til eksempler på at forskning blir tatt i bruk i praksis. Hva ble gjort for å få dette til? Hva kan vi lære av suksesscasene?

Dette innlegget har også vært publisert på Dagsavisen Nye meninger og på Farbrots blogg.