Digitalisering: Musikklærer reagerer på satsing på videobasert undervisning

Ved mange av utdanningsinstitusjonene med flere campuser har man hatt utbredt omfang av skypemøter i noen år. Nå ser det også ut som om mer av undervisningen vil bli virtuell ved flere av flercampus-institusjonene.

— Jeg forventer at det blir mer og mer virtuell undervisning framover. Det er selvsagt viktig å balansere dette på en god måte med et aktivt læringsmiljø på campus, sier prorektor for utdanning på NTNU, Anne Borg til Khrono.

Borg forteller at de på NTNU jobber med å sette opp piloter for undervisning, på tvers av byer i sanntid.

— Vi skal ha noen rom på plass allerede fra høsten av, sier Borg.

Borg mener imidlertid skype generelt er dårlig egnet som medium for undervisning, men at det kan benyttes i noen settinger.

— Virtuell sanntidsundervisning fungerer dårlig for større studentgrupper hvis det kun er underviser ett sted og ikke et annet. Det må være fagpersoner og støttepersoner på campus, sier hun.

— Vi må lære oss hvordan vi skal gjøre dette på en god måte og jobbe med å etablere god infrastruktur. Vi ser at når man skal lage rom for denne typen undervisning, må man stille høye krav, blant annet akustisk sett, sier hun.

Må være fagfolk på campusene

Viserektor for utdanning og studiekvalitet på Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Halvor Austenå, forteller at de og har planer om å begynne med mer videoundervisning på tvers av campuser, særlig på profesjonsutdanningene.

— Jeg regner med at videoundervisning er en del av framtiden. Vi jobber med å utvikle politikk på dette, sier Austenå til Khrono.

— Men hvis vi skal ha ett studieprogram, må det også være et minimum av et fagmiljø fysisk til stede på campusene. Vi kan ikke ha programmer på campus og ikke ha fagfolk der. Det er et klart utgangspunkt, sier Austenå.

Austenå sier at deres erfaring er at de ikke får dårligere studiekvalitet av slik undervisning.

Frykter konsekvensene

Aslaug Furholt er høgskolelektor i musikk ved Institutt for kunstfag på Høgskulen på Vestlandet (HVL). Hun er bekymret for det hun opplever som en kommende omlegging av musikkutdanningen.

— Undervisningstimetallet skal kuttes helt ned til det nesten ikke-eksisterende, og HVL kjøper inn dyrt utstyr for at mye skal kunne foregå på nett, til tross for at våre tradisjonelle undervisningsformer fungerer godt, sier Furholt til Khrono og fortsetter:

Les også:

Frykter ikke møtenedrustning

— Dette er et gedigent eksperiment. Vi ansatte bruker mye energi på å omstille oss, uten å vite om det vil gjøre utdanningene bedre. Fra høsten av skal vi ha digitale klasserom og virtuell undervisning i flere emner istedenfor å ha lærere på hvert campus.

Mange av de ansatte på kunstfag frykter hvordan dette vil bli, forteller Furholt.

— Man har ikke hatt noen ordentlig debatt om denne omleggingen. Det skjer enten vi vil det eller ikke. Det er latterlig lite igjen av ordinær klasseromsundervisning, sier hun.

— Er det riktig å erstatte fagpersonale med teknisk personale på en kunnskapsinstitusjon, som nettbasert undervisning i praksis vil bety? Vi må anta at digitale klasserom på tvers av campus vil måtte støttes av teknisk personale på begge campus. Er det riktig å bruke færre lærere på flere studenter, hvis vi ikke kan dokumentere at det øker kvaliteten på utdanningen, og kanskje ikke spare penger på det en gang, spør hun.

Musikk er vanskelig å formidle gjennom en skjerm

Furholt understreker at hun tror at digitale klasserom sikkert kan brukes til mye bra, men hun mener det er viktig å finne ut av hvilke fag og emner som vil forbedres av slik undervisning før man går over til det.

— For noen former for forelesninger, der foreleser er svært godt forberedt, kan det nok være nyttig, men om det skal være interaktivt tror jeg at noe i kommunikasjonen uansett blir svekket. Dersom slike forelesninger skal lagres og være «klikkbare», så vil man måtte øke tiden til forberedelse og jeg frykter at det vil øke stressfaktoren for underviserne, sier hun.

Innenfor musikkfaget er lydkvalitet ekstremt viktig, forteller Furholt.

— Både lyd og samspillet mellom musikalske detaljer som timing må være helt finstemt for å gi de gode opplevelsene. Det er helt innlysende at skype ikke kan konkurrere med det å være i et klasserom sammen, sier hun.

— Det handler også om å ha et rom å være sammen i og skape noe, det handler om mellommenneskelig kommunikasjon, sier hun, og fortsetter:

— I vårt fag er det ikke mulig å erstatte en-til-en-forholdet. Øyekontakt er viktig. Det som gjør musikk spennende er de opplevelsene man skaper sammen. Det handler ikke bare om det tekniske. Det er vanskelig å beskrive, men de som har holdt på med musikk vet hva dette handler om. Selve samværet er en del av pakken. Musikk er sanselig og kroppslig, sier hun.

Instituttleder tror de vil få en god løsning

Instituttleder på institutt for kunstfag på HVL, Oded Ben-Horin mener denne saken er mer kompleks enn den først kan virke.

— Jeg er sikker på at vi vil ende opp i en meget spennende posisjon, sier Ben-Horin til Khrono.

— Vi skal ha undervisning støttet av digitale verktøy der det passer. Vi skal på ingen måte ha 100 prosent digitalisert nettundervisning der studenter ikke møter en lærer. Dessuten kommer dette til å skje gradvis, i tett dialog med fagmiljøet, der det er forsvarlig, sier Ben-Horin.

Ben-Horin trekker fram at regjeringen i 2015 la fram en rapport om framtidens skole hvor digitalisering står sentralt.

— Høgskolen har fått sterke signaler fra nåværende regjering om å satse på digitalisering. Digitalisering er derfor nevnt både i høgskolens og fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI) sine strategiplaner for de neste årene hos oss. Det er ikke sånn at vi skal bruke digitale verktøy bare fordi vi ikke har tid til å møtes, sier han.

— Vi har hatt gode praksiser på alle campuser med bruk av digitale verktøy som for eksempel Skype og Adobe Connect, sier han.

Ben-Horin innrømmer at flere undervisningsområder har mistet ressurser sammenlignet med tidligere år.

— Men digitalisering er ikke bare en enkel erstatning for de andre ressursene, men en stor mulighet til å utvikle seg innenfor nye områder, og områder høgskolen kan forske på, sier han.

— Handler dette om å øke studiekvaliteten eller om økonomi?

— Jeg vil si det handler om begge deler. Vårt fokus er på den faglige utviklingen. Vi går mot en mer digitalisert skole, en skole hvor lærere må ha digital kompetanse. Jeg skal ikke legge skjul på at i noen situasjoner kan digitale løsninger spare ressurser, men dette er ikke spesielt for HVL, sier han.

— Jeg synes det er modig og innovativt å implementere fusjonene på denne måten. Alle vi tre i instituttledelsen har musikk som bakgrunn. Vi har peiling på dette og har en god forståelse for hva som fungerer i ulike sammenhenger. Det kan være vi finner ut at ett fag ikke burde gå digitalt, men at det passer bedre for et annet fag. Det er slettes ikke sånn at vi kommer til å tvinge et studie til å være 100 prosent digitalt. Å utvikle noe nytt uten at vi klarer å overbevise fagmiljøene er også uheldig, sier Ben-Horin.

Ben-Horin legger i ettertid dette til i en e-post: «Undervisningen på instituttet skal i stor grad fortsette som før, dvs. undervisning der lærere og studentene befinner seg på samme sted og opplever direkte interaksjon mellom mennesker.»

— Litt science fiction

En musikkteoretiker som er mer positivt innstilt til virtuell undervisning er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Aleksander Refsum Jensenius. Han tror dette er framtiden, og er ansvarlig for masterprogrammet Music, Communication and Technology - et studieprogram med et to-campus design, hvor undervisningen finner sted i Oslo og Trondheim samtidig.

Gjennom ny kommunikasjons-teknologi og spesialbygde rom både i Oslo og Trondheim, har studentene kontakt med hverandre på tvers av campusene og i rommene er det en kontinuerlig videostrøm.

— Dette er helt klart et eksperimentelt studium. Vi har ingen vanlige forelesninger, men bruker omvendt klasseroms-teknikker, sier Jensenius til Khrono.

Jensenius forteller at det var en forskningsmessig idé og en interesse for nyskapende pedagogikk som lå til grunn for initiativet. Han understreker at dette på ingen måte er et nettstudium,

— Våre studenter må være tilstede fysisk hele tiden, som del av undervisningen, sier han.

Jensenius sier at lydkvaliteten har blitt veldig bra.

— Det er som å snakke i mikrofon i samme rom. Det oppleves helt sømløst. Dette er jo litt science fiction - derfor er det og spennende, sier han.

— Vi har store krav til lyd. Vi spiller konserter sammen mellom de to campusene og har gode erfaringer med det. Det har selvsagt vært mange problemer underveis, men det er en del av del av læringen og forskningen vår. Jeg har tro på at dette kan bli veldig bra i framtiden, sier han.

Les også:

De er studenter ved to universiteter samtidig

Jensenius forteller at de nå jobber med å få til en enda bedre følelse av flerdimensjonalitet.

— Vi har mange høyttalere rundt omkring i rommet, men videooverføringen kan oppleves litt flatt, sier han.

Tviler på at det vil øke utdanningskvaliteten

Aslaug Furholt tror at den kommende omleggingen på HVL i hovedsak handler om økonomi.

— Mer enn noen gang blir det snakket om hvor viktig utdanningskvalitet er - og man hevder at dette er hovedprioritet. Men jeg tror dette egentlig er et innsparingstiltak. Vi får ikke presentert noen faglige argumenter for dette, sier hun.

Hun tror videoundervisningen vil bidra til at flere studenter vil vegre seg mer for å ta ordet og stille spørsmål.

— Jeg kan ikke se for meg at verken selve undervisningen, eller kommunikasjonen med studentene blir bedre.

— Det er og annerledes å skulle snakke i en forsamling når man vet at mange hører på som man aldri har møtt før, sier hun.

Les også:

Slutter i protest mot nedprioritering av kunst- og musikkfag i lærerutdanningen

Ekstra viktig for lærerstudenter

Furholt mener det er ekstra viktig at lærerstudenter får undervisning som er eksemplarisk i studietiden, og får øve seg på klasseromsundervisning. Hun forteller at da hun selv var lærerstudent sa en av hennes lærere at det viktigste man må huske på i hver time er å møte blikket til hver eneste elev.

— Det er det som kobler elevene på og får dem til å skjønne at det er viktig at de er der. Læreren må se på elevene for å finne ut: er de med? Forstår de det som blir sagt? Er det jeg sier interessant? Har de noe de vil si? Det handler om alle de små tingene som er kommunikasjon. Jeg kan ikke se for meg at dette blir styrket i et digitalt klasserom, sier hun.

Hun er også redd for at dette skiftet vil bli vanskelig å reversere når det først er satt i gang. Hun mener det er en fare for at framtidige studenter ikke vil vite hva det går glipp av og ikke vite at det er et tap.

— Jeg er redd vi nå setter i gang noe uten å ha kvalitetssikret det. Øker dette læringen? Jeg tror ikke det, sier hun.