— Faktum er at flere av oss går uten å få fylt opp timene vi egentlig skulle ha jobbet med undervisning og mange av oss føler oss naturlig nok overflødige. sier Njål Vindenes, professor i musikk ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Eva Tønnessen
— Faktum er at flere av oss går uten å få fylt opp timene vi egentlig skulle ha jobbet med undervisning og mange av oss føler oss naturlig nok overflødige. sier Njål Vindenes, professor i musikk ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Eva Tønnessen

Slutter i protest mot nedprioritering av kunst- og musikkfag i lærerutdanningen

Protest. Njål Vindenes kunne ha jobbet åtte år til på Høgskulen på Vestlandet som musikkprofessor. Men han gir seg ved første mulige pensjonsalder. Han er lei av den nedprioriteringen av musikk og musikkfaget han opplever fra ledelsen på høgskolen.

Publisert   Sist oppdatert

Njål Vindenes (61) er professor på Institutt for kunstfag ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Vindenes skulle gjerne jobbet til han var 70, men sier han opplever at hans kompetanse og faget musikk blir så stemoderlig behandlet på HVL at han velger å gå av ned avtalefestet pensjon (AFP) nå i sommer.

Han takker av fordi han er sint og lei av måten han mener kunstfag generelt og musikkfag spesielt blir ned- og bortprioritert på høgskolen. Vindenes viser til at man undervisningsmessig skal bruke en tredjedel av ressursene som man for bare fire år siden brukte for å lære studentene musikk. De har gått i fra i underkant av 900 timer til 300 timer.

— Faktum er at flere av oss går uten å få fylt opp timene vi egentlig skulle ha jobbet med undervisning og mange av oss føler oss naturlig nok overflødige. Entusiasmen for faget blir borte, og arbeidsmiljøet er dårlig, sier musikkprofessor Vindenes.

Fakta

Njål Vindenes (61)

Instrumentalpedagogisk eksamen (Cand mag) ved Bergen Musikkonservatorium 1980

Diplomeksamen (Cand musicae) ved Norges musikkhøgskole 1983.

Vindenes er professor ved Høgskolen på Vestlandet.

Solo-album:

  • 2018: Everyday (BMR)
  • 2016 : Opus 15, Sonatas og Variations for gitar by Mauro Giuliani and Fernando Sor (On It)
  • 2012: Guitar Music by Barrios and Villa-Lobos (Euridice)
  • 1995: Touching Strings (AAP)
  • 1993: Sequenza (Victoria)

— Det er flere årsakssammenhenger som ligger bak at jeg nå velger å si opp på høgskolen, sier Vindenes, da vi itreffer ham på Campus Kronstad, hovedbygget til Høgskulen på Vestlandet i Bergen.

— Altfor lave kompetansekrav nasjonalt

Vindenes viser til at kunstfag og sang og musikk har blitt nedprioritert nasjonalt.

Det verste er jo at kvaliteten på den undervisningen studentene blir tilbudt blir så lav at jeg mener det er uforsvarlig. Og dette er jo da også en svært viktig grunn til at jeg ikke orker mer.
Njål Vindenes
Professor, musikk, Høgskulen på Vestlandet (HVL)

— Det betyr at barneskoleelever kan få lærere som selv ikke har fått annen kvalifisert musikkundervisning enn den de selv forhåpentligvis fikk på ungdomsskolen, sier Vindenes, og legger til at i allmennlærerutdanningen var det obligatorisk med et kunstfag.

— Dette er en nedgradering og nedprioritering av estetiske fag i skolen, som vi ser også forplanter seg inn i selve lærerutdanningen, og hvordan undervisningen innen disse fagene blir nedprioritert og skjært inn til beinet til det ugjenkjennelige. Mange flere enn meg har vært opptatt av dette, sier Vindenes.

Og andre i denne sammenheng er også aksjonistene som jobber for sang i skolen. Nylig har saken om sang i skolen igjen vært gjenstand for debatt og aksjoner.

Les også:

— Stolte tradisjoner, som ikke bæres videre

Vindenes minner om at musikk og musikkfaget i mange mange år har hatt en svært sentral plass i det som den gang var lærerhøgskolen i Bergen, og som i 1994 ble en del av Høgskolen i Bergen, som igjen i 2017 ble en del av Høgskulen på Vestlandet.

— Griegakademiet i Bergen ble startet opp som et samarbeidsprosjekt mellom daværende Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen. Uvisst av hvilken grunn er det nå kun UiB som bruker navnet Griegakademiet. Meg bekjent er Griegakademi–samarbeidet aldri avviklet, sier Vindenes.

Han trekker det fram som et eksempel på hvor verdifullt og viktig musikkmiljøet ved HVL har vært, også sett i en nasjonal sammenheng.

Etter Vindenes mening er det er ingen overdrivelse å si at Lærerskolen i Bergen ble bygget opp rundt musikklinjen.

Det sterke musikkmiljøet og dets posisjon på høgskolen var også årsaken til at den klassiske gitaristen Vindenes ble bedt om å undervise der i 1992. Han ble etterhvert ble professor på kunstnerisk grunnlag.

— Men disse stolte tradisjonene blir etter mitt syn nå skuslet bort, og faget og undervisningen blir nedprioritert, sier Vindenes til Khrono.

Tall og fakta som viser nedprioriteringen

— Jeg har fått mange advarsler om at jeg ikke burde komme med denne kritikken, men nå slutter jeg på høgskolen, så da har jeg ikke så mye å frykte lenger., sier musikkprofessor Njål Vindenes ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Eva Tønnessen
— Jeg har fått mange advarsler om at jeg ikke burde komme med denne kritikken, men nå slutter jeg på høgskolen, så da har jeg ikke så mye å frykte lenger., sier musikkprofessor Njål Vindenes ved Høgskulen på Vestlandet. Foto: Eva Tønnessen

Vindenes har regnet på hvordan ressursene er tatt bort fra undervisning i musikk på HVL.

Han viser fram at på slutten av 90-tallet ble det brukt nesten 1900 arbeidstimer for å gi studentene i en klasse 15 studiepoeng i musikk.

I 2015 var dette tallet redusert til i underkant av 1000 timer, mens det i 2019 legges opp til at ressursbruken skal være drøyt 300 timer, for en klasse som skal ta 15 studiepoeng i musikk.

Det betyr at undervisningsmessig skal man bruke en tredjedel av ressursene som man for bare fire år siden brukte for å lære studentene musikk.

— Denne nedgangen er jo dramatisk. Blir dere arbeidsledige som lærere, eller hva skjer?

— Det er et godt spørsmål. Faktum er at flere av oss går uten å få fylt opp timene vi egentlig skulle ha jobbet med undervisning og mange av oss føler oss naturlig nok overflødige. Entusiasmen for faget blir borte, og arbeidsmiljøet er dårlig, sier Vindenes og fortsetter:

— Men det verste er jo at kvaliteten på den undervisningen studentene blir tilbudt blir så lav at jeg mener det er uforsvarlig. Og dette er jo da også en svært viktig grunn til at jeg ikke orker mer, legger Vindenes til.

— Med et slikt opplegg blir det vanskelig å gi annet enn klasseundervisning. I musikkfaget er gruppe- og enkeltundervisning nødvendig for å blant annet lære å spille og synge. Alle sier at vi skal bli så mye bedre og tilby bedre kvalitet, men det er jo det stikk motsatte man legger opp til, med få timer og «masseundervisning», mener Vindenes.

Mer enn bare undervisningen

Vindenes er også opptatt av Høgskulen på Vestlandet og hvordan man markedsfører denne som et sted for yrende musikkliv.

— Vi har jo en svært flott og velutstyrt kultursal. Leif Ove Andsnes har plukket ut Steinway D - flygelet vårt , og det tekniske utstyret er helt førsteklasses. Men nå blir salen i all hovedsak brukt til forelesninger og konferanser på dagtid. Når det en sjelden gang skal være et kunstnerisk innslag på en konferanse el.l. blir som regel kunstnerne henvist til trappen utenfor salen. Skal man bruke salen etter kl. 18 på hverdager eller i helgene må vårt institutt leie salen for minimum 20.000 kroner. Jeg går ut fra at det også gjelder andre leietagere. Det resulterer i at det svært sjelden arrangeres konserter/forestillinger på kveldstid eller i helgene, forteller Vindenes.

Han trekker fram at tidligere var musikkmiljøet på høgskolen en viktig del av byens og landets musikkliv, og at mange av høgskolens musikkstudenter har gjort store karrierer etter studiene.

— Janove Ottosen og Odd Nordstoga er gode eksempler å dette. Vi har lange og gode kortradisjoner, men nå er både jentekoret og musikklinjekoret lagt ned, sier han.

Vindenes trekker også fram at musikkavdelingen har stått som en sentral og naturlig bidragsyter når høgskolen har hatt arrangementer ved avslutninger for eksempel.

— Dette blir det mindre og mindre av. Tidligere var musikkmiljøet sentralt i det meste som hadde med arrangementene på høgskolen å gjøre, men nå blir vi sjeldnere konsultert eller bedt om å bidra. Som eksempel vil jeg nevne sist juleavslutning for de ansatte. Da ble vi like før arrangementet skulle være bedt om å komme med forslag til innslag. Det ble sendt inn, men høflig avslått, forteller han.

Blitt advart mot å stå fram

Vindenes forteller Khrono at når han endelig hadde bestemt seg for å slutte, ville han også fortelle høyt hvorfor.

— Jeg har fått mange advarsler om at jeg ikke burde komme med denne kritikken, men nå slutter jeg på høgskolen, så da har jeg ikke så mye å frykte lenger.

— Hvorfor tror du at kunstfag og musikk opplever denne nedprioriteringen ved HVL?

— Det må du nesten spørre ledelsen om. Jeg føler ikke at vi i dag har en ledelse på HVL som jobber med oss ansatte, og jeg føler avstanden fra topp til bunn har blitt altfor stor. Så håper jeg at min lille avskjedstale offentlig, kan føre til at ledelsen ser på sine prioriteringer på nytt, og kanskje retter opp noen av de skjevheter og faglige forringelser som er blitt gjort mot de stolte musikktradisjoner høgskolen faktisk har, avslutter Vindenes.

Dekanen på HVL: — Arbeidstimer er redusert i alle fag

Khrono har forelagt hovedpunktene i kritikken fra Vindenes for HVL-rektor Berit Rokne og dekan Asle Holthe på Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett. Det er fakultetet der instituttet til Vindenes holder til, Institutt for kunstfag.

Vi har fått skriftlige svar fra Holthe.

Dekan HVL, Asle Holthe. Foto: Eivind Senneset
Dekan HVL, Asle Holthe. Foto: Eivind Senneset

Det ene poenget Khrono har trukket fram overfor HVL-ledelsen er den sterke reduksjonen i arbeidstimer lagt ned i musikkfaget fra lærerkreftene på HVL de siste årene.

Til dette skriver Holthe at det ikke er spesielt for musikk at ressurser til undervisning er redusert de siste 30 årene.

Holthe skriver at det tror han de fleste utdanninger og fag har opplevd, både hos dem og andre institusjoner i sektoren.

— Vi hadde høsten 2018 en større prosess i fakultetet for å komme frem til en felles ressursfordelingsmodell til undervisning som gjelder fra høsten 2019. Hovedtrekkene i modellen er at ressursene til et emne i en utdanning gjenspeiler finansieringskategoriene fra departementet bygger på en grunnressurs som skal ivareta deling der det er store studentkull og en ressurs pr student. I tillegg er noen fag, herunder musikk styrket noe ressursmessig. Men styrking av musikk er mindre enn det som var i 2015, skriver Holthe.

Peker på manglende finansiering fra departementet

Han trekker også fram at når grunnskolelærerutdanningene gikk fra å være bachelorutdanninger til å bli masterutdanning ble det av departementet ikke gjort endringer i finansieringskategori (fortsatt kategori D), til tross for at kravene i studietilsynsforskriften er langt større til masterutdanninger enn bachelorutdanninger (kompetansekrav til fagmiljø, forskning og internasjonalisering).

I den fusjonsprosessen som vi nå står midt oppe i, er det nok mange som opplever lange avstander fra topp til bunn.
Asle Holthe
Dekan, HVL

— For andre utdanninger er det slik at masterutdanning innenfor et fagområde ligger i høyere kategori enn bachelorutdanning i samme fagområde. To eksempler viser dette: humanistiske fag på lavere gradsnivå er plassert i kategori F, høyere gradsnivå i kategori D, og realfag på lavere gradsnivå er plassert i kategori i E, høyere gradsnivå i kategori C. Når vi ikke har fått kategoriheving som følge av at utdanningen er blitt masterutdanning, og kostnadene øker som følge av endrete krav, må vi tilpasse vår aktivitet til de økonomiske rammene, skriver Holthe.

Når det gjelder Vindnes sin beskrivelse av HVLs storsal og manglende bruk, skriver Holthe:

— Det er ikke riktig at det koster kr 20.000 for å bruke storstuen, Mimes Brønn, på kveldstid for interne arrangement. Mimes Brønn kan i utgangspunktet brukes fritt etter bestilling. Intern bruk er gratis i åpningstiden fram til kl 16. Mellom kl 16 og fram til bygget stenger kl 23 er det også gratis dersom det ikke er behov for ekstra tjenester (vakthold og ekstra renhold). Det arbeides med å finne gode løsninger for at bygget skal kunne tas mer i bruk av lokalsamfunnet, skriver han blant annet.

Mener HVL er seg sitt kulturansvar bevisst

Han legger til at Høgskulen på Vestlandet ønsker å være en viktig kulturinstitusjon i Bergen, og Institutt for kunstfag arbeider målrettet for å øke samarbeidet med kunst og kulturlivet i byen.

— Våre musikkstudenter har bidratt til en forestilling i regi av Festspillene i Bergen på Cornerteateret. Vi har også hatt en teaterforestilling på campus Kronstad i regi av Festspillene. Våre forskere er i dialog med Hordaland Teater angående det fremtidige Nynorskens Hus, og våre barnehagelærerstudenter fremfører regelmessig sin formidlingseksamen for barn på Universitetsmuseets Kunst- og kulturhistoriske samlinger, trekker Holthe fram som noen eksempler.

— Musikkmiljøet opplever at de ikke blir regnet med som en viktig kulturaktør lengre i arrangements-sammenhenger på høgskolen, og at det er lange avstander fra topp til bunn?

— Musikkmiljøet har spilt og spiller fortsatt en viktig rolle på interne arrangement på høgskolen. Høgskolen har 1600 tilsatte fordelt på fem studiesteder. Fakultetet har 550 tilsatte på tre studiesteder. I den fusjonsprosessen som vi nå står midt oppe i, er det nok mange som opplever lange avstander fra topp til bunn. For fakultetets ledelse er det viktig at det skal være god samhandling mellom den enkelte ansatte og personalansvarlig. Vi bygger et nytt fakultet og ikke alle strukturer er fullt ut på plass, skriver Holthe.

— Er dette ny kritikk fra dere? Hvordan håndteres kritikken?

— Problemstillingene knyttet til ressurser anser vi i hovedsak til å være avsluttet. Problemstillingene knyttet til bruk av storstuen, Mimes brønn, er delvis løst. Men dette er også et område høgskolen arbeider for å finne gode løsninger spesielt i forhold til eksterne. Instituttet arbeider målbevisst med å bygge gode faglige kontakter med regionen innenfor kulturfeltet, skriver dekanen.