Liv Reidun Grimstvedt, prorektor på Høgskulen på Vestlandet, her på et fysisk møte i Trondheim i Universitets- og Høgskolerådet (UHR) forteller om mange gode erfaringer med virtuelle møter. Foto: Henriette Dæhli
Liv Reidun Grimstvedt, prorektor på Høgskulen på Vestlandet, her på et fysisk møte i Trondheim i Universitets- og Høgskolerådet (UHR) forteller om mange gode erfaringer med virtuelle møter. Foto: Henriette Dæhli

Frykter ikke møtenedrustning

Virtuelle møter. Ledelsen ved universiteter og høgskoler er godt fornøyde med at flere og flere møter digitaliseres.

Publisert   Sist oppdatert

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø vil få ned reisevirksomheten på grunn av møter i sektoren.

Fakta

Klima og reiser

Etter strukturreformen har det kommet mange universiteter og høgskoler med flere campuser, spredt over store avstander.

Dette har og bidratt både til flere virtuelle møter men også til mer reising.

I 2018 fløy ansatte ved Nord universitetet for eksempel 3813 ganger mellom Trondheim og Bodø.

Kombinasjonen av klimabevissthet og flercampus-institusjoner, samt omfattende samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene kan altså bety at ansatte på ganske få år vil få vil få en endret arbeidhverdag - der de fleste møter vil foregå virtuelt.

Er det utelukkende positivt?

— Vi ser på hvordan vi kan redusere møteomfang og hvordan vi kan bli flinkere til å benytte oss av videokonferanser, sa ministeren til Khrono i forrige uke.

Nybø ønsker seg en grønn konkurranse mellom institusjonene.

— Rent praktisk jobbes det nå med å lage poengkort som viser hvilke universitet og høyskoler som får grønt, gult eller rødt lys på de ulike områdene, fortsatte hun.

Fungerer godt i det daglige

Ved mange av flercampus-institusjonene har man allerede hatt utbredt skypmøte-bruk i noen år. Ved Høgskulen på Vestlandet, UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet er de samstemte om at virtuelle møter er en god løsning.

Man må klare å rigge til et serviceapparat som gjør medarbeidere trygge og får det til å fungere.
Arild H. Steen
Forsker, OsloMet

Prorektor for samhandling ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Liv Reidun Grimstvedt, sier til Khrono at hun daglig er med på slike møter.

— Skype fungerer veldig godt til møter i det daglige, til dialog og informasjon. Vi ser at om man skal ha større møter, med mer omfattende diskusjoner kan det være greit å møtes, men skype er helt nødvendig, sier Grimstvedt til Khrono.

På UiT Norges arktiske universitet har ledelsen ukentlige skype-møter, opplyser prorektor for forskning og utvikling, Kenneth Ruud.

— Møtene er på opptil fire timer. Annenhver uke har vi utvidede ledermøter der dekanene også er med. Alle våre strategiske utvalg og møter på ledernivå er virtuelle møter. Dette har blitt godt innarbeidet, sier Ruud til Khrono.

— Med skype-møter sparer man både reisetid og kostnader, og så sparer man jo miljøet, sier dekan for Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur på Nord universitet, Egil Solli til Khrono.

— Møtene er ofte korte og effektive, virtuelle møter krever jo en viss møtedisiplin. Vi kombinerer disse møtene med fysiske møter også. Det anser vi som nødvendig. Det er lettere å ha skype-møter når møtedeltakerne kjenner hverandre - der er jo en del kroppsspråk og lignende som forsvinner, sier Solli.

Vil ha møtenedrustning

Etter strukturreformen har mange universiteter og høgskoler fått flere campuser, spredt over store avstander. Dette har bidratt til at flere møter, både faglige og strategiske, nå foregår virtuelt og ikke fysisk.

Forskerne Tor Eldevik og Tore Furevik ved Bjerknessenteret tar til orde for en møtenedrustning i akademia - hvor man går over til å ha «hverdagsmøtene» på skype eller lignende, og heller reserverer flyturene til virkelig viktige og store møter.

— Det blir etter hvert mange møter, og gjerne med de samme menneskene. At det er en voldsom reisevirksomhet knyttet til å lede og administrere kunnskapssektoren er åpenbart, sa Tor Eldevik til Khrono i forrige uke.

Førsteamanuensis på psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, Henning Bang, sier til Khrono at han er spent på hva forskningen kan vise om utstrakt bruk av virtuelle møter.

— Jeg har forsket på møter der folk ser hverandre fysisk, og tenker i utgangspunktet at det har en merverdi, men jeg er åpen for at virtuelle møter kan fungere like godt som fysiske møter, særlig for dem som er vant til å bruke digitale hjelpemidler, sier Bang til Khrono.

De fleste positive til digitalisering

— Overordnet sett er arbeidstakere positive til digitalisering, sier Arild H. Steen, forsker ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet.

Steen er med å undersøke arbeidslivet gjennom Arbeidslivsbarometeret, som lanseres på Arendalsuka, og kan avsløre at det er mange flere som ser positive muligheter, enn som ser begrensninger og negative konsekvenser av digitalisering.

— Det er positivt med en effektivisering av tidsbruk og så har virtuelle møter og en klimagevinst. Forskere er mye mer på skype nå enn før. Her har det skjedd en dramatisk endring. Det gjør det også lettere å samarbeide internasjonalt, sier Steen og fortsetter:

— Vi har en iboende teknologiangst. En treghet, usikkerhet og konservatisme til ny teknologi. Man må klare å rigge til et serviceapparat som gjør medarbeidere trygge og får det til å fungere, sier Arild H. Steen.

Viktig å møtes fysisk også

— Det personlige og uformelle forsvinner litt i virtuelle møter. Man får ikke den samme kontakten, sier HVL-prorektor Grimstvedt.

Hun mener det er viktig å jobbe for levende campuser, der studenter og ansatte møtes fysisk.

Kenneth Ruud ved UiT mener det er viktig at man også har noen fysiske møter, særlig i starten.

— Det er klart at hvis du er den eneste som «henger på veggen» nær sagt er det litt vanskeligere å kunne delta, man kan lettere bli oversett og man blir kanskje noe mer passiv, sier Ruud.

Han legger til:

— Man må sette av litt tid til å bli kjent. Det senker barrierene for å ta kontakt og gir mulighet for en mer uformell kontakt.

Egil Solli ved nord universitet mener også at det er en stor fordel om deltakerne på de virtuelle møtene kjenner hverandre noe. Han opplever at skype-møter er mer sårbare for støy og tekniske utfordringer, men at det stort sett går fint.

— Om man skal kjøre tunge, strategiske prosessmøter er det krevende å ha dem på skype. Dialogen flyter ikke like naturlig som når man sitter rundt et bord. Hvis man skal ha slike møter med mer enn 8-10 personer, må det bli rene informasjonsmøter. Det er umulig å få til en dialog med si 200 personer, sier han.