Spørretimen

Asheim: — Vi har skapt 20.000 nye studieplasser

Under spørretimen på Stortinget denne uka, ble Henrik Asheim konfrontert med både manglende studieplasser og ikke store nok tiltak for å løfte psykisk helse blant studenter.

— Over 20 000 flere studenter i høyere utdanning møtte til studiestart høsten 2020 enn i 2013, sa Henrik Asheim til spørsmålet om flere studieplasser.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det var Marit Knutsdatter Strand (Sp) som gikk opp på talerstolen og etterlyste flere svar fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) under onsdagens stortingsmøte. Hun trakk fram manglende studieplasser og savnet et større fokus på psykisk helse blant studenter.

— Regjeringen kommer verken med nye studieplasser eller store nok tiltak for å bøte på den tøffe situasjonen mange studenter står i. Mange studenter sliter psykisk. Over tid kan dette påvirke studieprogresjon og fullføring av studier. Studentfrivillighet og studentsamfunn er viktige møteplasser, innledet Knutsdatter Strand.

Hun er redd det reviderte statsbudsjettet kan potensielt sende feil signaler.

— Vil statsråden gjøre mer for å forebygge og sikre god helse hos studentene, eller er manglende studieplasser i revidert nasjonalbudsjett et signal om at regjeringa ikke mener at flere bør studere høyere utdanning denne høsten, spurte Knutsdatter Strand.

— Mange møteplasser har blitt borte

Ministeren innledet sitt svar med et sitat som tydelig satte fokus på ensomhet blant studentene. Han innrømmer i sin tale at han er bekymret for konsekvensene pandemien kan ha på studenter.

— Mange sosiale og faglige møteplasser har blitt borte det siste året. Mange studenter har tilbragt mye tid alene på hybelen. Det har vi sett i flere undersøkelser. Ikke minst viste tallene fra SHoT-undersøkelsen dette. Alt for mange har psykiske helseplager og vanskelige tanker – og alt for få søker om hjelp, sa han og la til

—Det er ikke vanskelig å forstå at studentene har blitt mindre motiverte og flere er ensomme, under koronapandemien. Men jeg er uansett bekymret for konsekvensene av korona både på kort og lang sikt.

Totalt 20.000 nye studieplasser

Knutsdatter Strand mente at det var nettopp disse langtidsvirkningene som var grunn til bekyrming. Flere søker seg til studier grunnet høy arbeidsledighet, og kapasiteten må derfor møtes i takt med dette.

— Hva er da grunnen til at regjeringen ikke prioriterer studieplasser for å imøtekomme dette, og hva er statsrådens svar på at flere må forberede seg på å få nei til studieplass?

—Høsten 2020 økte vi studieplassene ganske raskt. Ikke en ideell måte å øke studieplasser på. Vi varslet i budsjettet for 2021 at høsten 2021 kommer det 4000 nye studieplasser og 16.000 nye fagskoleplasser, for å gi institusjonene tid til å omstille. Jeg mener det at vi har skapt 20.000 nye studenter denne høsten, viser at vi har økt plasser. Det at det er flere søkere enn plasser kommer det nok også til å være høsten 2021, svarte Asheim.

Trakk fram «studentpakken»

Asheim fortalte onsdag at han har stilt krav til institusjonene om å følge opp studentene bedre fremover, samtidig som det er blitt bevilget penger til å rigge opp sosiale og faglige tilbud.

Regjeringen har lagt frem en studentpakke som blant annet inneholder:

  • 200 millioner kroner til å ansette studenter til å følge opp andre studenter faglig og sosialt.
  • 30 millioner kroner til studentsamskipnadene for å styrke det sosiale lavterskeltilbudet til studentene.
  • 10 millioner kroner for å styrke det psykiske helsearbeidet
  • Styrket studentsamskipnadene med 20 millioner kroner

Samlet utdanningsløft

I tillegg trakk han fram det totale arbeidet regjeringen har lagt inn i Utdanningsløftet.

— I år blir Utdanningsløftet videreført med til sammen rundt 2,8 milliarder kroner. Blant annet videreføres og trappes det opp med oppptak av nye kull 4 000 nye studieplasser i høyere utdanning og 1 600 plasser ved fagskolene. Bransjeprogrammer videreføres. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) kom det penger til et kompetanseløft for luftfarten, understreker statsråden.

Han viser til at midlene til desentralisert og fleksibel utdanning økes med ytterligere 45,7 millioner kroner i RNB. Utdanningsløftet samlet sett vil kunne gi anslagsvis rundt 80 000 personer tilbud om mer utdanning og kompetanseheving.

— Bevilgningen til universiteter og høyskoler er økt med over 13 milliarder kroner fra 2013 til 2021. Over 20 000 flere studenter i høyere utdanning møtte til studiestart høsten 2020 enn i 2013, fortalte Asheim.

Han mener summen av alt dette er kraftfulle tiltak.
— Disse tiltakene viser at denne regjeringen legger til rette for at flere skal kunne ta utdanning og få kompetanseheving også denne høsten, avsluttet forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Powered by Labrador CMS