Dekan Egil Solli ved Nord universitet presenterte seg som elefanten i rommet under mandagens strukturkonferanse i Trondheim. Foto: Tove Lie
Dekan Egil Solli ved Nord universitet presenterte seg som elefanten i rommet under mandagens strukturkonferanse i Trondheim. Foto: Tove Lie

Nord var «elefanten i rommet» på strukturdebatt (nesten) hele dagen

Struktur. — Det er jeg som er elefanten i rommet, og jeg er ikke kommet hit for å skryte, sa dekan Egil Solli ved Nord universitet da han grep ordet på tampen av strukturkonferansen i Trondheim. Og endelig ble det litt temperatur.

Publisert   Sist oppdatert

Trondheim (Khrono): Temperatur i debatten under konferansen om strukturreformen mandag, ble det først da politikere og ansattes representanter entret podiet.

NTLs tillitsvalgt på NTNU, Ronny Kjeldsberg, hadde brukt mye av dagen på undervisning. Men da han på tampen av dagen skulle delta i en av de mange paneldebattene som ble gjennomført i løpet av konferansen, sa han det ganske så illustrerende:

— Jeg møtte en kollega på vei inn her. Han sa at det var fint at jeg kom nå, så jeg kunne realitetsorientere forsamlingen, for så langt i dag har det visstnok handlet om rektorer og myndigheter som har fortalt hvor bra strukturreformen har vært for sektoren.

Skryt og spøk

Tilogmed rektor ved det fusjonerte Universitetet i Sørøst-Norge (USN) innledet med å si at han var der for å skryte over hvor bra tingene var blitt etter strukturreformen, selv om han helt til slutt fikk oppklart at det var et forsøk på en spøk.

Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge med både skryt og spøk. Foto: Tove Lie
Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge med både skryt og spøk. Foto: Tove Lie

Også Nifus forsker som la fram følgeforskningen av NTNU-fusjonen la mest vekt på de positive tallene og hovedbudskapet var at NTNU var på rett vei, slik de også skrev i en kronikk i Khrono nylig.

Elefanten i rommet

Professor emeritus Steinar Stjernø hadde i et intervju med Khrono før konferansen sagt at han syntes det var en absurd ting at Nokut og Kunnskapsdepartementet nå truet Nord universitet med å frata dem universitetsstatus etter tre år med fusjon mellom Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Nordland.

Under dagens siste paneldebatt gjentok han budskapet:

— Jeg må få lov til å snakke om elefanten i rommet, og det handler om det som skjer ved Nord universitet, sa han og viste til at det særnorske kravet om fire doktorgrader for å kunne kalle seg universitet burde fjernes.

— Nord trues nå med å diskrediteres som universitet fordi ett av de fire doktorgradsprogrammene deres kan hende ikke fyller alle kvalitetskriterier. Dette doktorgradsprogrammet berører ytterst få personer ved institusjonen, og universitetet blir verken bedre eller dårligere som universitet om de har nettopp dette programmet. Det er et helt absurd system, sa Stjernø i debatten og viste også til at de politiske myndighetene har et ansvar for å sørge for at det følger tilstrekkelig med penger med strukturreformen slik at de enkelte institusjonene har mulighet til å foreta kompetanseheving og gjennomføringen som kreves.

— Så langt har det ikke fulgt med fem øre til disse tingene, sa han.

Arnstad: Lett fusjon på NTNU

Og politikerne, både Marit Arnstad (Sp) og Nina Sandberg (Ap) fulgte opp - det samme gjorde regiondirektør i NHO og tidligere Frp-representant i utdanningskomiteen, Tord Lien.

— Vi har sittet her i dag og hørt fra NTNU at de har hatt en krevende fusjon. Men NTNU har faktisk hatt en lett vei til fusjon, fordi NTNU kunne velge først. Og de valgte fusjonspartnere utifra faglige interesser og de som var riktige for NTNU. Hvor krevende tror dere ikke det da har vært for de som har måttet velge fusjonspartnere utifra geografi, sa Arnstad, som også er tidligere styreleder ved NTNU.

F.v. Guro Lind, Marit Arnstad, Nina Sandberg, Tord Lien, Rebekka Borsch og Steinar Stjernø. Foto: Tove Lie
F.v. Guro Lind, Marit Arnstad, Nina Sandberg, Tord Lien, Rebekka Borsch og Steinar Stjernø. Foto: Tove Lie

Hun var også svært kritisk til at Kunnskapsdepartementet nå overlater til de enkelte universitetene å legge ned campus.

— Hvis de politiske myndighetene mener at det bør legges ned campuser, så må de sørge for å gjøre det selv. De enkelte universitetene vil møte enorm motbør i sine regioner hvis de må ta slike avgjørelser, sa Arnstad.

Statssekretær Rebekka Borsch repliserte at disse påstandene måtte stå for Arnstads regning.

— Vi har ikke sagt noe verken fra eller til om dette, så jeg vet ikke hvor Arnstad har dette fra, sa Borsch, hvorpå Arnstad kunne vise til departementets tildelingsbrev til Nord universitet.

Da statsråd Iselin Nybø besøkte Nord universitet i januar i år, gjorde hun det klart at studiestedsstruktur var universitetets ansvar. Styrerepresentant Espen Leirset i Nord sa det samme som Arnstad, at styret måtte slippe disse avgjørelsene om å legge ned campus.

— Å lage en effektiv og fungerende studiestedsstruktur er styrets ansvar, sa Nybø den gangen.

Mer penger og campus

Aps Nina Sandberg var også klar på at det burde følge mer penger med strukturreformen for å øke studiekvaliteten, blant annet. Og NHO-direktør Tord Lien, som representerte 2.400 bedrifter i trøndelagsregionen og 26.000 på landsbasis, var i likhet med Arnstad, redd for nedlegging av studiesteder.

— Næringslivet trenger bachelorutdannede kandidater. Vi trenger å få flere i regionen til å ta utdanning, da må vi rekruttere i nærområdet, vi kan ikke forvente at de skal reise enda lenger unna for å få tatt utdanning, sa han.

— Det er ingen quick fix å legge ned studiesteder, sa Lien.

Nyansert fra Nord

Og så ba dekan Egil Solli ved Nord universitet om ordet fra salen:

— Det er jeg som er elefanten i rommet, og jeg er ikke kommet hit for å skryte, sa han.

Men dekan Solli roste Steinar Stjernø som han hadde vært veldig uenig med i 2008, for nå å snakke balansert om utfordringene ved strukturreformen.

Nord trenger tid

— Vi har utfordringer med ett av PhD-programmene våre, og det tar vi på alvor. Vi har økt med mer enn 100 publiseringspoeng sist år, og jeg vil minne om at vi først fra 2017 reelt kunne begynne å høste av fusjonen og at det tar minst tre år å få en PhD-kandidat igjennom. Og når det gjelder dagens overskrift: SSB - Stor, Sterkere, Bedre, så tror jeg vi ved Nord universitet kan svare ja på alle de tre.

Han viste også til at Nokut og Kunnskapsdepartementet hadde bedt universitetet om å vurdere studiestedsstrukturen sin.

— Og da gjør vi det, sa han og la til:

— Vi trenger både mer ressurser og mer tid for å kunne gjennomføre arbeidet med fusjonen. Og vi trenger at man nyanserer bildet av Nord universitet.

Borsch: Dette løser seg

Nord universitet må få tid på seg, og vi jobber nå hardt for å ro dette i land. Det er en vanskelig sak, men jeg er helt sikker på at vi får til en løsning
Rebekka Borsch (V)
Statssekretær, Kunnskapsdepartementet

Statssekretær Rebekka Borsch tok også ordet i debatten for å kommentere elefanten i rommet, og gikk relativt langt i å avblåse trusselen om å diskreditere universitetet og å ta fra dem universitetsstatusen:

— Statsråd Iselin Nybø har brukt mye tid og krefter på dette og er i en god dialog med universitetet. Nord universitet må få tid på seg, og vi jobber nå hardt for å ro dette i land. Det er en vanskelig sak, men jeg er helt sikker på at vi får til en løsning, sa hun.

A- og B-universiteter?

Marit Arnstad etterlyste også en større debatt i kunnskapssektoren - utover strukturreformen:

— Jeg etterlyser en viktig debatt her. Taper vi noe på at høgskolemiljøene utraderes og forsvinner? Og hvorfor debatterer vi ikke hva slags universiteter vi skal ha? Skal vi ha breddeuniversiteter? Tematiske universiteter, spiss eller bredde? Kan vi stå i fare for å få A- og B-universiteter, spurte hun og mente at debatten var viktig for hva slags framtidige universitetsmiljøer de etterhvert 12 universitetene i landet skal representere.