Vitnemål

Arkivverket: Ikke ditt ansvar å passe på vitnemålet ditt

Universitetet i Agder mener professoren som hadde mistet vitnemålet fra 1972 hadde ansvaret for å ta vare på det. Det er helt feil, ifølge Arkivverket.

Professor Leikny Øgrim kan ikke klandres for at vitnemålet er borte, fastslår Arkivverket. — Interessant, er kommentaren hennes.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Et vitnemål er et offentlig dokument, og offentlige etater er pliktig til å holde arkiv og kunne tilgjengeliggjøre innholdet i arkivet. Særlig skal de ta vare på dokumentasjon som kan ha betydning for noens fremtidige rettigheter, som et vitnemål, sier Kjetil Reithaug, avdelingsdirektør i Arkivverket.

Khrono har tidligere skrevet om professor Leikny Øgrim som hadde gledet seg til å studere etter at hun ble pensjonist. Problemet var bare at vitnemålet fra 1972 var forsvunnet. 

Nå løste det seg for Øgrim. Hun havnet på ventelisteplass uten karakterpoeng, og kom til slutt inn. Men svaret som Universitetet i Agder opprinnelig ga henne, får Reithaug i Arkivverket til å reagere.

— Helt feil tolkning

«Det er du selv som er ansvarlig for å ta vare på verdifull dokumentasjon, deriblant vitnemål fra videregående skole. Slik vi ser det kan ikke Oslo Byarkiv eller noen andre klandres for å ikke ha tilgang til din dokumentasjon fra videregående skole.» skrev universitetet.

— Dette er helt feil tolkning av arkivloven, arkivforskriften og Riksarkivarens forskrift. Professoren kan klandre offentlige etater som ikke har gjort jobben sin med å bevare vitnemålet, sier avdelingsdirektøren og får støtte fra sin kollega, seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:

— Det er en grunn til at arkivansvaret for offentlig dokumentasjon ikke legges over på privatpersoner. Huset vi bor i kan brenne ned, det kan bli flom, jordskred, snøskred og jordskjelv. Eller unger kan rive ting i stykker i munter lek, tyver kan utøve hærverk, og dokumenter som blir lagt i kjellere blir sakte ødelagt av mugg og insekter, sier Tungesvik.

Reithaug og Tungesvik i Arkivveret redegjør for lovverket rundt arkivering av vitnemål i et leserinnlegg i Khrono mandag.

Kan be om rekonstruering

Bilde av Kjetil Reithaug stående foran en en murvegg.
Avdelingsdirektør Kjetil Reithaug i Arkivverket sier Universitetet i Agder tolker regelverket feil når de sier at det er en enkeltpersons ansvar å passe på vitnemålet sitt.

Reithaug påpeker at dette er sånt det offentlige er pålagt å sørge for at ikke kan skje med deres arkiver, både de på papir og de elektroniske. Papirdokumenter skal blant annet ligge i syrefrie arkivbokser i brannsikre rom med innbruddssikring og stabil romtemperatur, og uten vann- eller kloakkrør.

— Universitetet kan ikke kreve dette av privatpersoner. Men vi kan kreve at Oslo kommune prøver å gjenskape dokumentasjon som er borte. Det kan finnes muligheter for det. 

— Hvor mye kan man egentlig kreve av de som skulle ha passet på dokumentene?

— Det vi kan kreve er at de vurderer om de kan rekonstruere vitnemål. Det finnes kanskje karakterprotokoller, skoledagbøker med oppmøteregistrering og så videre som dannet grunnlaget da vitnemålet i sin tid ble skrevet ut. Det er ikke sikkert alt materiale fra skolen er blitt borte, sier Reithaug.

— Dette belyser det vi ønsker å understreke. Tilliten til det offentlige er avhengig av vi kan dokumentere hva som er gjort. Det er derfor vi har en arkivlov, og derfor vi fører tilsyn. Og det er derfor vi forsøker å lære offentlig forvaltning opp i dette.

Beskjeden er registrert ved UiA

Hovedpersonen selv, Leikny Øgrim, omtaler støtten fra Arkivverket som «interessant».

— Dette gjelder jo flere enn bare meg. Jeg har snakket med ganske mange som forteller at de vet om andre som har opplevd det samme. Hvem har vitnemålet sitt fra 100 år tilbake i tid? Det er mange som ikke har full oversikt. Ikke bare meg, sier hun.

Og på det glade Sørlandet registreres, og arkiveres forhåpentligvis, beskjeden fra Arkivverket.

— Vi registrer hva Arkivverket sier, og vil ta det med inn i diskusjoner i opptaksgruppen for universiteter og høgskoler, og med Samordna opptak, sier utdanningsdirektør Hanne Graver Møvig.

samordna opptak nyheter leikny øgrim kjetil reithaug geir ivar tungesvik eldre studenter arkivverket universitetet i agder opptak
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS