— Å tenke 20 år fram i tid er et sterkt signal til framtidige arbeidsgivere. Dette kan bli en ordentlig vinn-vinn-situasjon, sier professor Bjørn Stensaker ved UiO. Foto: Runhild Heggem
— Å tenke 20 år fram i tid er et sterkt signal til framtidige arbeidsgivere. Dette kan bli en ordentlig vinn-vinn-situasjon, sier professor Bjørn Stensaker ved UiO. Foto: Runhild Heggem

Professor: Å gi studenter studieplass i 20 år framover kan være en god ide

Livslang læring. I Singapore får studenter studieplass i 20 år framover. Professor Bjørn Stensaker, mener dette er et godt og realistisk tiltak for livslang læring - også i Norge. Flere synes ideen er interessant.

Publisert   Sist oppdatert

The National University of Singapore begynte i 2018 å skrive inn sine studenter for en 20-årsperiode, slik at de kan komme tilbake og bygge på sin opprinnelige grad gjennom yrkeslivet.

I Singapore har regjeringen også innført en såkalt «utdanningskonto» for alle personer over 25 år, kalt Skillsfuture. Der står det fra start 500 Singapore dollar (i overkant av 3000 kroner) som borgerne må bruke på kurs og utdanning som kan gjøre dem mer attraktive på arbeidsmarkedet. Kontoen fylles på med flere midler etter hvert.

En 20-års horisont kan gjøre at både arbeidsgivere og arbeidstakere kan begynne å tenke mer langsiktig om kompetanseutvikling.
Bjørn Stensaker
Professor, Universitetet i Oslo

The National University of Singapore begynte i 2018 å skrive inn sine studenter for en 20-årsperiode, slik at de kan komme tilbake og bygge på sin opprinnelige grad gjennom yrkeslivet.

McKinsey-toppen og kanadieren Dominic Barton sa i 2018 til Dagens Næringsliv at:

— Ideen om at vi slutter utdannelsen når vi er 24 år er latterlig. Jeg tror folk vil le av oss om 20 år og si: Er dere seriøse? Sluttet dere virkelig å studere da dere var 24 år?

Barton viste også til såkalte coop-programmer, der universiteter samarbeider tettere med selskaper. Slik at man studerer i fire måneder, jobber i fire måneder, går tilbake til studier i fire måneder og fortsetter slik i hvert fall i fem år, blant annet.

Stensaker: En god idé

Bjørn Stensaker som er professor ved LINK, Universitetet i Oslos senter for læring og utdanning (UiO) synes ideen med å skrive studenter inn for en 20-års periode er god.

— En 20-års horisont kan gjøre at både arbeidsgivere og arbeidstakere kan begynne å tenke mer langsiktig om kompetanseutvikling, sier han.

Stensaker sier at arbeidslivet nok i større og større grad vil konkurrere om de såkalt «klokeste hodene».

— I et slikt arbeidsmarked kan bedrifter som har langsiktighet knyttet til kompetanseutvikling, ha en konkurransefordel. Du som enkeltindivid vil også kunne vise til at du har en historikk knyttet til systematisk utvikling av kompetanse gjennom hele arbeidslivet. Det er et sterkt signal til framtidige arbeidsgivere, så dette kan bli en ordentlig vinn-vinn-situasjon, sier han.

Finansieringssystemet må endres

Stensaker mener det er fullt ut mulig å realisere dette i Norge også, men at noe må gjøres med finansieringssystemet i høyere utdanning, både studiefinansiering og gradsstruktur.

— Skal man få til en bedre og mer sømløs integrasjon må dette sees på. Etter- og videreutdanning er også ofte et spleiselag mellom stat, individ og arbeidsgiver. Man må finne en akseptabel betalingsbalanse, sier han.

Stensaker trekker fram at etter Kvalitetsreformen har det blitt større grad av faglig spesialisering, særlig på grunn av innføringen av treårige bachelorgrader, som er mindre tverrfaglige enn cand.mag-gradene var.

— For etter- og videreutdanning trenger man et system som er konstruert for å utvide horisonter og andre typer påfyll. Da må man myke opp muligheter for at folk kan kunne vandre litt mellom ulike kunnskapsområder. Dette er en utfordring både på nasjonalt nivå, og for de enkelte utdanningsinstitusjonene, sier han.

Stensaker: — Livslang læring tvinger seg fram

Professor Stensaker ser på debatten rundt livslang læring også i et historisk perspektiv i Norge.

Fakta

Akademia på Arendalsuka

Torsdag 15/8 er dagen med aller tettest program innenfor høyere utdanning og forskning på Arendalsuka.

Her er noen av arrangementene denne dagen:

9:30 - 11:00: Toppmøte om forskning, arrangører Sintef og NTNU

10:00 - 11:00: Er universitetene og høgskolene rigget for at vi skal lære hele livet? Akademikerne

12:00 - 13:30: Hvordan blir framtidas universitet?. Arrangører: Arendalsuka, Universitets- og høgskolerådet, Universitetet i Bergen, NTNU og Norges Forskningsråd

13:30 - 14:30: Hvem vinner det akademiske karrierekappløpet? Arrangør: Nifu

14:00 - 15:00: Challenge Nørdic - akademia, språk og samfunn. Arrangør: Språkrådet

14:00 - 16:00: Under attack - why are authoritarian regimes targeting academia? Universitetet i Agder, SAIH og Forskerforbundet

15.00-16.00: Studentenes etterspørsel eller abeidslivets behov. Nifu

16:00 - 17:00: Den store debatten om forskning og høyere utdanning.Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon

Se hele programmet her

Ordningen fra Singapore kan være en måte for arbeidslivet å finansiere etter- og videreutdanning og en måte for hele arbeidslivet å tilby slik utdanning,
Astrid Birgitte Eggen
Prorektor, Universitetet i Stavanger

— Mange snakket om etter- og videreutdanning rett før innføringen av Kvalitetsreformen. Man hadde høye forventinger til at reformen skulle bidra til å sette etter- og videreutdanning på kartet - at slik utdanning ville bli tettere integrert med ordinære studier. Noen læresteder har fått det til, men Norge som nasjon har ikke hatt et stort fokus på dette, sier Stensaker til Khrono.

Han mener kunnskapsbehovet i samfunnet bare vil bli større framover, ettersom vi får en aldrende befolkning.

— Dette med livslang læring vil tvinge seg fram. Det er ikke noe man kan velge å prioritere eller ikke. Man må nå lage god infrastruktur for å få dette til i praksis. Her har man ikke en god historikk. Initiativet fra regjeringen er fint, men man må ha en helhetlig tenkning rundt dette, skal man klare å lykkes, sier han.

Prorektor i Stavanger synes forslaget er interessant

Astrid Birgitte Eggen, prorektor for utdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS), sier til Khrono at hun synes ordningen i Singapore er interessant, men at dette ikke har vært diskutert på UiS ennå.

Astrid Birgitte Eggen, prorektor for utdanning ved Universitetet i Stavanger., synes ordningen i Singapore er interessant. Foto: UiS
Astrid Birgitte Eggen, prorektor for utdanning ved Universitetet i Stavanger., synes ordningen i Singapore er interessant. Foto: UiS

Eggen sier at hvis myndighetene vil finansiere et kompetanseløft på en slik måte, vil UiS være åpen for det.

— Vi er helt avhengig av en finansieringen fra myndighetene sin side, sier hun.

— Vi er i dag bundet av finansieringssystemet og gradsstrukturene. Finansieringssystemet premierer studiepoengsproduksjon og andel studenter som fullfører innenfor normert tid, sier hun.

Eggen sier at UiS er beredt på å tenke annerledes om gradsstrukturer.

— Arbeidslivet ville kanskje tjent på at man kunne hatt en mer modulbasert ordning, sier hun.

— Ordningen fra Singapore kan være en måte for arbeidslivet å finansiere etter- og videreutdanning og en måte for hele arbeidslivet å tilby slik utdanning, sier Eggen.

Lurt å etablere langsiktig forhold til studentene

Prorektor for arbeidsliv og innovasjon ved Høyskolen Kristiania, Christen Krogh, sier til Khrono at de synes det er veldig bra at livslang læring har fått så stort fokus, og han sier Høyskolen Kristiania generelt er positive til «SkillsFuture-lignende tiltak» etter modell fra Singapore.

— Spesielt interessant er det at det lager et nasjonalt insentiv for livslang læring som treffer både studenter og utdanningsinstitusjoner fordi det synliggjør en forventning om at dette er noe alle kan og bør gjøre. For det andre så lar det midlene følge brukerne - det er de som skal ta utdanningen som bestemmer hvor de vil utdanne seg, sier Krogh.

Christen Krogh, prorektor på Høyskolen Kristiania mener det er en god ide å å etablere enda mer langsiktige forhold til studentene. Foto: Siri Øverland Eriksen
Christen Krogh, prorektor på Høyskolen Kristiania mener det er en god ide å å etablere enda mer langsiktige forhold til studentene. Foto: Siri Øverland Eriksen

Krogh mener óg det er en god idé å etablere et enda mer langsiktige forhold til studentene.

— Ved Kristiania jobber vi for eksempel med våre alumni for å sørge for at vi gir de det de har behov for gjennom hele deres arbeidskarriere. Det gjelder både tilbud om livslang læring, men også annet som for eksempel karriereveiledning og nettverksbygging, sier han.

Regjeringen vil prioritere livslang læring

Regjeringen har gjort etter- og videreutdanning til en prioritering gjennom kompetansereformen. Et ekspertutvalg ledet av seniorforsker Simen Markussen på Frischsenteret, la i juni fram en utredning om livslang læring kalt «Lærekraftig utvikling» og dette er i år et av de store temaene som diskuteres på Arendalsuka blant representanter fra høyere utdanning , arbeidsliv og næringsliv.

Spørsmålene som skal debatteres på Arendalsuka der er blant annet om livslang læring er den neste store reformen i universitets- og høgskolesektoren, og hvilken omstilling universiteter og høgskoler må gjennom for å se på utdanning i et livslangt perspektiv.